Mange kronisk syke pasienter velger alternativ behandling for å få det bedre. Soneterapi er en av de behandlingsmetodene som fortsatt ikke har en vitenskapelig bevist effekt.  (Foto: Microstock)
Mange kronisk syke pasienter velger alternativ behandling for å få det bedre. Soneterapi er en av de behandlingsmetodene som fortsatt ikke har en vitenskapelig bevist effekt. (Foto: Microstock)

Kronisk syke er storforbrukere av alternativ behandling

Halvparten av danske MS-pasienter bruker alternativ behandling, viser en ny undersøkelse. Også giktpasienter er storforbrukere.

Publisert

Mange kronisk syke bruker penger på soneterapi, kosttilskudd, naturmedisin og andre alternative behandlinger som fortsatt ikke har noen dokumentert effekt.

Nesten halvparten av danske multippel sklerose-pasienter tyr faktisk til alternative metoder.

– Mange av medlemmene våre bruker dette som et supplement til konvensjonell behandling, sier Lasse Skovgaard, som er stipendiat i Scleroseforeningen i Danmark.

Alternative midler

Skovgaard har undersøkt bruken av alternativ behandling hos 2000 danske MS-pasienter.

Halvparten av de som var med i undersøkelsen sa at de hadde brukt en eller annen form for kosttilskudd, fysisk behandling eller alternativ medisin som ikke er godkjent som legemiddel i løpet av det siste året.

– Det er ikke nødvendigvis fordi de har mistro til det konvensjonelle helsesystemet eller har noe håp om å bli helbredet. De gjør det snarere for å styrke kropp og sinn, sier Skovgaard, som også gjorde grundigere intervjuer med noen av pasientene.

–  Mange bruker alternative metoder for å fremme sin generelle helse.

Velger det alternative

Andre kronisk syke, blant annet giktpasienter, er også ivrige brukere av forskjellige typer alternative metoder. I 2010 viste en undersøkelse fra Statens Institut for Folkesundhed at over 30 prosent av de danskene som er rammet av en muskel- og skjelettsykdom, som gikt, hadde brukt alternativ behandling med fysisk kontakt, for eksempel akupunktur og soneterapi, i løpet av det siste året.

I en nettbasert undersøkelse fra 2011, utført av Gigtforeningen, sa 94 prosent at de hadde brukt kosttilskudd eller naturmedisiner i løpet av det siste året. Bare halvparten sa at de alltid snakket med legen om bruken av de alternative metoder.

–  Vi forsøker å gi nøytral informasjon om virkninger ut fra de undersøkelsene som er gjort. Vi anbefaler vi at folk informerer legen om hvilke behandlingstyper de bruker, sier Henriette Thorseng, som er vitenskapelig medarbeider i Gigtforeningen.

Ingen kjenner virkningen

Men både leger og pasientforeninger kan ha problemer med å gi klare svar på hva som virker, for det er veldig lite dokumentert kunnskap om de alternative behandlingsformene.

Vi vet også veldig lite om hva som skjer når pasienter kombinerer forskjellige medikamenter eller metoder.

– Vi mangler desperat kunnskap, sier Lasse Skovgaard.

– Effekten av det medlemmene gjør i hverdagen, at de kombinerer forskjellige typer alternative behandlinger med konvensjonelle medikamenter, blir ikke undersøkt.

Nye testmetoder

Problemet er at de tradisjonelle metodene som blir brukt til å teste legemidler, ikke alltid fungerer for de alternative behandlingsformene.

Disse metodene tester nemlig om et medikament virker mot et spesifikt symptom, for eksempel spasmer eller smerter.

Men mange MS-pasienter bruker alternative metoder for å styrke immunforsvaret og den generelle helsen, argumenterer Lasse Skovgaard.

Han har tidligere utdypet synspunktene sine i artikkelen «Mangler vi nye metoder for å teste alternativ behandling?»

– Det er to typer undersøkelser vi med fordel kunne gjennomføre, sier han.

– Det første er undersøkelser av ulike behandlingsformers effekt på immunsystemet. Det andre er undersøkelser av pasienters bruk av forskjellige alternative preparater over tid, sammen med målinger knytte til overordnet helse.

Forskere har forsøkt

Tilbake i 2008 og 2010 forsøkte danske forskere å teste om alternative behandlingsmetoder har en effekt på immunforsvaret til MS-pasienter, ved å måle immunbiologiske markører i blodet.

Professor Mogens Claesson fra Institutt for International Sundhed, Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet sto for de immunologiske prøvene:

– Vi tok blodprøver og målte nivåene av hormonene cytokiner og kjemokiner etter bruk av alternativ behandling, sier Claesson.

– Det er kjente markører for betennelse, fortsetter han.

Studien hadde imidlertid en rekke svakheter.

Forskerne hadde bare 100 mikroliter blod fra hver testdeltaker. Utstyret kunne den gang ikke gjøre detaljerte målinger i så lite blod.

I tillegg var det for få deltakere og gruppen var for sammensatt. Blant annet brukte de vidt forskjellige typer alternativ behandling.

– Det kom aldri noe ut av det, selv om vi brukte ganske mye tid på å hente inn blodprøver, sier Claesson.

– Men det kunne være interessant å gjenta forsøket i en større skala. I dag kan vi måle mange flere parametere i små mengder blod enn den gang, forteller han. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.