Derfor tar vi opp lån

Vi låner penger for å leve like godt som vennene våre. En ny sosiologisk undersøkelse avslører våre unnskyldninger for å bruke penger vi ikke har.

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Om undersøkelsen

Undersøkelsen har resultert i boken «Lånefest - Betydningen af kreditfinansieret forbrug blandt udvalgte grupper i den danske middelklasse».

Den ble diskutert ved en gjeldskonferanse på Copenhagen Business School 23. april 2009.
 

Visste du

Hver danske brukte 104 kroner hver gang han eller hun tjente 100 kroner i 2007.

Kilde: Danmarks Statistik
 

Sparegrisen ble en truet art i årene før finanskrisen. I stedet for å spare penger, har vi brukt ulike forbrukslån.

To forskere har undersøkt hvorfor danskene slo seg løs med forbrukslån til høye renter under den store lånefesten i 2007 – altså før finanskrisen.

– Ut fra måten folk handler på i forhold til forbruk og lån, kan vi ikke forvente at de handler økonomisk rasjonelt, sier Turf Böcker Jakobsen, som har doktorgrad i sosiologi og er ansatt hos SFI – Det nasjonale forskningssenteret for velferd.

Sammen med sin kollega, dr.polit. Christian Poppe fra SIFO i Oslo, har han undersøkt unnskyldningene våre for å låne penger. I april 2009 forelå resultatet av undersøkelsen.

En viss livsstil

Vi har alle sammen inngrodde forventninger til livsstilen vår. Forventningene er forskjellige avhengig av vår økonomiske evne, og om vi er unge eller eldre, men det er en naturlig del av selvforståelsen vår, forteller Jensen.

Den ukentlige byturen med vennene, reisen til Cuba eller det nye kjøkkenet blir betalt med lånte penger fordi det virker som en akseptabel livsstil når vi sammenligner oss med omgangskretsen vår.

– Typen av forbruk er med på å signalisere vår sosiale identitet. På den måten er forbruksmønstre med på å avgrense sosiale grupper i forhold til andre, sier sosiologen.

Havner utenfor

Hvis ikke vi kan få eller gjøre det samme som våre venner og bekjente, så kan det påvirke forholdet vårt til dem, og til syvende og sist kan vi havne helt utenfor gruppen.

For eksempel kan det være viktig for besteforeldre å skjemme bort barnebarna eller for et yngre par å kunne spise på restaurant med vennene.

Vi låner ikke penger fordi vi anser det for å være en rettighet å ha råd til shoppingturer og drømmereiser, men fordi det i en sosial gruppe er en innebygget forestilling om en minimumsstandard for materielle goder.

Hvis vi ikke lever på et økonomisk nivå som ligger over det, så føler vi oss fattige.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Forbrukslån tas ikke opp tilfeldig. De er derimot sosialt kontrollert, sier forskeren.

Fornuftig overforbruk

Når Jakobsen og hans kollega i 2007 spurte om folks lånevaner, hadde de fleste behov for å komme med en unnskyldning.

– Det er fremdeles en grunnleggende norm i samfunnet at man ikke bør låne. Og det har vært viktig for deltakerne i fokusgruppene å begrunne hvorfor de har tatt opp lån, selv om vi ikke har spurt om det, sier forskeren, som har delt dem inn etter alder, og om de eier eller leier boligen sin.

Unge leieboere mellom 25 og 35 sier at de lever jo bare en gang, og at det er deres egen sak hva de bruker kreditten sin på. Derfor bruker de typisk pengene på opplevelser, klær, oppussing, datamaskin og bil.

De unge eierne bruker også kreditten på opplevelser, shopping og bil. Men de mener selv forbruket deres er forsvarlig, selv om det er høyt, og eierne vil ikke forbindes med leieboernes forbruksmønster.

I motsetning til de unge leieboerne, så er innehaveren av en eierbolig mer bevisst om risikoen ved å stifte gjeld, viser undersøkelsen.

Nødstilfeller og investeringer

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Den eldre generasjonen, mellom 55 og 65 år, har et helt annet forhold til å skylde penger.

– Det er mange sosiale bindinger på det man låner til. Det står helt klart i forhold til de eldre låntagerne, sier Jakobsen.

For blant etterkrigstidens barn er det ikke sosialt akseptabelt å låne til forbruk eller opplevelser.

De eldre leieboerne mener at de ikke kan bruke lånemarkedet til slike ting, fordi erfaringene deres viser at det ikke kan betale seg å låne penger. Derfor låner de bare i nødstilfeller.

Legger de eldre seg til å sove hver natt i en eierbolig, så er de mer villige til å ta opp lån. Ekstra boliglån blir brukt til et nytt kjøkken eller bad. De eldre unnskylder seg med at det er en investering, og at pengene blir i huset. Pengene har de dessuten lånt av seg selv.

En samfunnsoppgave

Risikoen ved å låne penger blir vurdert helt forskjellig fra gruppe til gruppe. Det er alarmerende at unge leieboere bruker kreditt som om det var en del av den månedlige inntekten.

– Vi låner på bakgrunn av sosialt legitime rutiner og handlemønstre, og ikke på en måte som nødvendigvis er økonomisk rasjonell, sier forskeren.

Han og hans kollega mener at det er nødvendig at samfunnet griper inn. For eksempel med krav om bedre rådgivning til låntagere eller med undervisning i privatøkonomi i skolen.

Lenker

Turf Böcker Jakobsens profil

Forbrugerrådet om privatøkonomi

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.