Det lønner seg å være illojal. Med mindre du er blant de aller smarteste forbrukerne i Norge er det stor sjanse for at du kan spare penger på å vinke adjø til din gamle bank, forsikringsselskap eller kraftselskap.
Likevel tar de aller fleste av oss ikke bryet.
Ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO er det bare én av ti som tar seg bryet med å bytte bank, og slik har det vært siden SIFO begynte å spørre forbrukerne om dette i 2005.
Sjekk om du kan spare penger på å bytte nederst i artikkelen.
Vi er litt flinkere når det gjelder strøm, forsikring og mobilabonnement, men ikke mye.
Sjekker reklame oftere enn vi sjekker pris
De som sjekker priser på nett, er ofte de samme som bytter leverandør for å spare noen kroner. Og om du først har kvittet deg med banken din, er det mer sannsynlig at du gjør det samme med teleselskapet, forsikringsselskapet og strømleverandøren din. Det er her det er penger å spare.
Men bare en av ti av de som byttet forsikringsselskap i fjor, sjekket en prisoversikt før de gjorde byttet, ifølge en spørreundersøkelse utført av Forbrukerrådet i januar. De aller fleste valgte i stedet å ta kontakt direkte med forsikringsselskapet, eller ble kontaktet av en selger. Det samme gjelder de som skulle bytte bank.
– Og da ender du opp med å gå til de merkevarene du kjenner best, altså de som har de største markedsføringsbudsjettene, ikke nødvendigvis dem som gir deg det beste tilbudet, sier Elisabeth Realfsen, redaktør og daglig leder i Finansportalen.no.
Hun mener ikke nordmenn er flinke nok til å sjekke pris når de bytter bank eller forsikringsselskap
Leverandørene tjener når vi ikke sjekker
Finansportalen er en prissammenligningstjeneste som blir driftet av Forbrukerrådet, på vegne av deg og meg.
På nettsiden deres kan du få oversikt over prisene på alt fra forsikring, til boliglån, fondsprodukter og pensjonsprodukter. På den måten kan vi velge ut den tilbyderen som passer oss best, enten det er fordi de gir den beste renta på sparepengene dine, eller fordi de har de beste BSU-vilkårene.
– Et marked hvor forbrukerne ikke vurderer alternativene sine kan ikke fungere effektivt. Leverandørene får da muligheten til å ta for høye priser og levere dårlige varer, sier Elisabeth Realfsen, redaktør og daglig leder i Finansportalen.no.
Ifølge Realfsen er mye av det norske samfunnssystemet er bygd opp rundt tanken om at markedskreftene skal sikre ikke bare produsentenes behov for overskudd, men også forbrukernes behov for produkter til riktig kvalitet og pris.
– Det er der vi kommer inn. Markedsportaler som vår er med på å sikre at forbrukerne har like god kjennskap til produktene i markedet som leverandørene har, forklarer Realfsen.
Unge bytter oftere enn eldre
Annonse
De som bytter ofte har ikke så mye til felles, men de er ofte unge.
– Yngre bytter i større grad enn eldre, sier Randi Lavik, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
De har spurt nordmenn om de bytter bank, forsikring, strøm – eller teleoperatør med jevne mellomrom siden 2005. Tallenes tale er klar. Desto eldre du er, desto mindre villige er du til å bytte bort banken eller strømleverandøren din for å spare noen kroner.
– Det kan gå på lojalitet. Vi har for eksempel sett at eldre er mer lojale til teleoperatørene sine. De som har vært hos Telenor i alle år, de blir hos Telenor, forklarer Lavik.
Frykt kan gjøre at du ikke bytter
– Det rasjonelle som ligger bak her er at du når du blir eldre, så blir vanene innarbeidet ytterligere. I tillegg blir den opplevde psykologiske kostnaden ved å bytte større. Det oppleves som et bryderi å kontakte banken for å bli kvitt dem, sier Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Det faktiske bryderiet er kanskje blitt mindre med årene, både på grunn av prisportalene og muligheten til å bytte bank uten å måtte stå i kø i nærmeste filial. Men likevel kan frykten for å ikke mestre bankbytte på nett, føre til at mange eldre lar være å gjøre et forsøk.
Denne frykten er ikke så lett å spore i den neste generasjonen med bankkunder. I tillegg til å være mer vant til å bruke internett til å inngå og bryte avtaler, har de et helt annet syn på hva en bank bør være.
– Studier fra USA tyder på at den neste generasjonen ser på bank som et onde de helst kunne tenke seg å være uten, forklarer Andreassen.
Han tror mange av dem ville valgt å ha yngre firmaer som Apple, Amazon eller Google som bank, dersom de fikk muligheten. Disse firmaene gir ikke de samme negative assosiasjonene til Wall Street, finanskriser, råtne boliglån og etisk betenkelige avgjørelser.
Menn bytter ikke oftere enn kvinner
Eldre er ofte mer lojale kunder enn de yngre er, ifølge Randi Lavik, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning. (Foto: Svein Erik Furulund / Aftenposten / NTB scanpix)
Annonse
Randi Lavik forteller at det ellers er få likhetstrekk mellom de som bytter bank, mobilabonnement eller strømleverandør for å få ned utgiftene sine, ifølge SIFOs spørreundersøkelser. De med trang økonomi er ikke flinkere til å bytte enn andre, og heller ikke tiden du har brukt på skolebenken gjør det mer sannsynlig at du orker å bytte bank.
– De med høyere utdanning bytter strømleverandør oftere, men de er ikke noe flinkere på de andre områdene, sier forskeren.
Det er heller ikke slik at menn bytter bank oftere enn kvinner, ifølge tallene til forbruksforskerne.
Det som står igjen er interesse. Noen av oss er rett og slett mer interessert i å kutte ned på kostnadene våre enn gjennomsnittet.
– Noen er mer opptatt av pris av andre, uavhengig av utdanning og hvor mye de tjener. De som er aktive med bytting og prissjekking, er ofte aktive på flere felt, forklarer Lavik.
– Tankeløs zombietilværelse
Omtrent halvparten av de som ikke har flyttet banktjenester eller reforhandlet et lån det siste året, sier det er fordi de er fornøyde med banken sin og selv mener de har gode betingelser fra før, ifølge en spørreundersøkelse fra Forbrukerrådet. Det samme gjelder de som ikke har byttet forsikringsselskap.
Omtrent en fjerdedel av oss mener heller det ikke er så mye å spare på å bytte bank eller forsikring. Men det kan du ikke vite før du sjekker selv.
– Dette er en evig problemstilling, sier Tor W. Andreassen ved NHH.
Han peker på at norske forbrukere i stor grad holder seg til samme bank over tid, spesielt når det gjelder lønnskontoene våre. Men han mener ikke det er snakk om lojalitet. De fleste nordmenn har ikke et nært og kjært forhold til bankene våre, i stedet er det andre faktorer som slår inn når vi holder oss til samme bank år etter år.
– Det som ligger bak her, er vaner og lav interesse. Kombinasjonen av dette gjør at vi går inn i en slags tankeløs zombietilværelse, hvor vi ender opp med å bytte bank svært sjeldent. Gjennomsnittet på en kunderelasjon innen bank i Norge er omtrent tyve år, forklarer Andreassen.
Også kunder som sier de ikke er helt tilfredse med bankene sine, velger å bli, ifølge undersøkelsene til SIFO og Finans Norge.
Annonse
Andreassen mener dette viser hvor lav interesse folk flest har for å bytte bank. Han mener også at dagens lave rentenivå gjør det mindre fristende å flytte huslånet fra én bank til en annen.
– Det er vanskelig å motivere seg til å bytte når det blir snakk om å gå fra 2 prosent rente til 1,9 prosent. Det er kanskje ikke store tidskostnader ved å bytte bank, men det er en psykologisk kostnad. Bare tanken om at det er en del bryderi ved å bytte, gjør det vanskeligere å sette igang, forklarer Andreassen.
Her kan du se om du kan spare penger på:
Strømpriser
Det finnes det et utall av strømleverandører som alle konkurrerer om å gi deg best mulig pris i Norge, men det kan være vanskelig å få oversikt.
Det finnes flere private aktører som driver sider hvor du kan sjekke strømprisene. Men alle som selger strøm i Norge må gi daglige oppdateringer om pris og vilkår til Forbrukerrådet, som driver siden strompris.no.
Telefonselskap
Selv om det bare er 15 selskaper som tilbyr mobilabonnement i Norge, har hvert av selskapene en mengde med pakker og tilbud som det kan være vanskelig å se forskjellen på.
Også her finnes det mange prissammenligningssider å velge mellom. Men kun et fåtall av dem har fått godkjentstempel av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, eller NKOM. Det betyr at norske myndigheter mener disse tjeneste er tilgjengelige, pålitelige, transparente, fullstendige og objektive.
