Et team fra Aalto-universitetet i Finland, med professor Herbert Sixta i spissen, har utviklet et nytt tekstil som det kan lages klær av.
Både bjørketrær, resirkulert avispapir, papp og gamle bomullstekstiler kan gjøres om til tekstiler, ved at forskerne bruker en væske som kalles Ioncell. Den skal være sikker og giftfri, og brukes til å løse opp cellulosen i materialet. Væsken er bærekraftig, og kan brukes igjen og igjen.
Forskerne forteller at tekstilet gjør seg godt til klesproduksjon, ettersom det er av god kvalitet og har en myk tekstur.
President Sauli Niinistö og førstedame Jennie Haukio på Finlands frigjøringsdag. Kjolen er laget av bjørk. (Foto:Vesa Moilanen/Lehtikuva)
– Stoffer laget med Ioncell er myke å ta på. De har en nydelig glans, og faller fint. Det viktigste er at det er et bærekraftig alternativ, sier Pirjo Kääriäinen, professor ved Aalto Universitetet.
Tekstiler ved bruk av Ioncell lages i tre stadier: Først ved at cellulosen oppløses, deretter spinnes det til fiber, og så blir Ioncell-væsken gjenvunnet, slik at den kan brukes på nytt. Deretter må fibrene kardes og spinnes til garn slik som andre tekstilfibre.
Forskerne bak tekstilet mener at vi bør tenke nøye på hvordan vi bruker skogen, og at produktene vi lager ikke bare skal ha nytteverdi der og da, men at de også kan resirkuleres.
Ioncell-metoden er fortsatt helt i startfasen, og er begrenset til laboratoriet. Foreløpig jobber forskerne med teknologien bak og utviklingen av tekstilet. De tar sikte på at klær laget med denne metoden kan selges i 2025.
Bruk av giftige kjemikalier
Kristin Syverud er forskningssjef ved forskningsinstituttet RISE PFI i Trondheim. Hun kan fortelle at det finnes et produkt som ligner på Ioncell - nemlig viskose.
– Det er et lignende sluttprodukt, og det er laget av tilsvarende råmateriale, sier hun.
Problemet med viskose-produksjonen er at det må brukes giftige kjemikalier i prosessen. De har måttet bruke disse kjemikaliene for å løse opp cellulosen. Det har nemlig ikke vært så lett hittil.
Ettersom forskere har hatt problemer med dette tidligere, synes Syverud det er gledelig at de finske forskerne har funnet opp det nye og giftfrie løsningsmiddelet Ioncell.
Hun forteller at det har blitt jobbet med noe lignende siden 70-tallet i Østerrike, der de fremstilte en løsning de kalte Lyocell.
– Finnene bygger videre på denne typen tankegang. Den finske prosessen er likevel bedre, fordi en kan bruke ulike typer råmateriale. Lyocell var derimot kresen på hvilke råmaterialer den kunne løse opp, sier hun.
Syverud mener at det er forståelig at det har tatt tid å finne frem til metoden.
– Forskning gir mer og mer kunnskap, og ting tar tid. Vi forsøker hele tiden nye kombinasjoner. Noe lønner seg ikke nødvendigvis økonomisk, selv om det fungerer teknisk. Det ser ut til at finnene har funnet noe de kan satse på, sier hun.
Se denne videoen fra Aalto-universitetet for å lære mer om Ioncell:
Skogen kan avlaste bomullsmarkene
Annonse
Syverud forteller at vi har jobbet mye mindre med tekstiler her til lands, og at vi ikke har en industri som lager tekstilfibre. Det er nabolandene Finland og Sverige som gjør dette.
– Disse landene er større treforedlingsnasjoner enn det Norge er. Videre er de mer inne i tekstilbransjen, og har egne laboratorier for tekstilforskning, sier hun.
Syverud har tro på at Ioncell-metoden kan være fremtidens løsning for klesproduksjon.
– Metodene for å løse opp cellulose uten å bruke de grisete kjemikaliene bør være fremtiden. Det er en veldig positiv utvikling. Å bruke skogen som ressurs, er veldig fornuftig, sier hun.
Syverud forklarer at alternativet innen tekstil er bomullsfiber.
I dag kommer omtrent halvparten av verdens tekstiler fra bomull. Problemet her er at industrien konkurrerer med matproduksjonen ved at det opptar store og dyrkbare marker. Bomull krever dessuten mye vann og gjødsel. Ifølge Verdens naturfond (WWF) trengs det 20 000 liter vann for å lage en kilo med bomull. Det tilsvarer en olabukse og en t-skjorte. Skogen kan derimot klare seg alene.
