En av fire av sier de har blitt flinkere på kjøkkenet enn før pandemien. Over halvparten av de spurte sier de utnytter det de har liggende.

Fire av ti lager mat fra bunnen av, og like mange eksperimenterer mer. 28 prosent har begynt å bake.

17 prosent av de spurte oppgir at de kaster mindre mat nå enn før koronakrisen.

Det viser en undersøkelse som Norstat har gjennomført for Too Good To Go blant 1000 respondenter på landsbasis.

Unge har blitt flinkere på kjøkkenet

Too Good To Go er et selskap som jobber for å redusere matsvinn i 15 land. På en app kan du bestille mat som er til overs fra restauranter og matbutikker til redusert pris. Du henter maten ved stengetid.

Bedriften gjorde samme undersøkelse i fjor vår.

Siden da er særlig flere unge blitt gode til å lage mat. Andelen mellom 18 og 25 år som har bedret kokkeferdighetene sine i koronatiden, har økt fra 27 til 34 prosent.

– Fra et matsvinn-perspektiv er det positivt at flere er kreativ med maten, og at flere har lyst til å trylle frem nye måltide av middagsrester, brødskalker og slappe grønnsaker. Det gjør at du kaster mindre mat, sier Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder i Too Good To Go.

Planlegger innkjøp bedre

De som har svart på undersøkelsen oppgir disse grunnene for hvorfor de kaster mindre mat:

• Halvparten planlegger innkjøp bedre.
• En av tre oppgir at de har mer tid til å utnytte råvarene.
• Tre av ti gjør det for å spare penger.
• En av fire kaster mindre mat fordi de har fått et mer ydmykt forhold til mat/miljø.

Pandemien har vært en vekker, matforsyning er skjør

Undersøkelsen fra Too Good To Go stemmer overens med andre undersøkelser siden mars i fjor. Norsk koronamonitor viser en lignende tendens til at noen av oss kaster mindre mat.

- Det har lenge vært en trend at vi skal ha en mer bærekraftig matforbruk, påpeker matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, ved OsloMet.

- Men koronapandemien har vært en ekstra vekker for oss. Vi fikk oss en støkk, og skjønte at vi ikke kan ta matforsyning som en selvfølge lenger, som vi gjorde før, sier hun til forskning.no.

Flere er mer bevisst på kortreist mat

Hun tror krisen har gjort oss mer bevisst på matvarers verdi.

- Noe av det første vi gjorde, var jo å hamstre mel og gjær, fordi vi fryktet matmangel.

Stengte grenser og usikker forsyning av importvarer er blitt et mer reelt scenario.

- Flere er mer bevisst på matvaresikkerhet og kortreist mat, sier hun.

Samtidig har vi fått et mer anstendig forhold til matvarer, mener hun.

Men Bugge påpeker at det fortsatt er 76 prosent som ikke har endret matvaner. 65 prosent kaster ikke mindre mat enn før.

Unge har datoskrekk

Men de unge mellom 18 og 25 er minst bevisste på matsvinn sammenlignet med befolkningen som helhet.

Bare 13 prosent av de unge kaster aldri mat. Denne andelen ligger på mellom 30 – 40 prosent blant personer over 55 år.

Fire av ti unge har datoskrekk. Dette er den nest vanligste grunnen til at de kaster mat, etter det å glemme bort varer.

Men samtidig er de de unge som har endret matvaner i størst grad i koronatiden. De kaster mindre mat og er blitt flinkere til å lage mat, men er også mer usunne.

Ni av ti unge ønsker å gjøre mer for å unngå svinn i hverdagen.

En av fire verdsetter mat mer

En av fire nordmenn oppgir at de har fått et mer ydmykt forhold til mat. Vi verdsetter bønder som produserer maten, de som distribuerer den og selger den, mer enn før.

- Og det er bra, for vi har alt for lenge tatt mat som en selvfølge, kunnet velge og vrake og kastet uanstendig mye rester. Det er fordi mat er blitt relativt billigere, forklarer hun.

Mens vi nå bruker bare rundt 10 prosent av inntekten vår på mat, brukte vi hele 40 prosent til mat på 1950-tallet, forteller hun.

Men når det ligger så mye arbeid i å produsere mat, er det helt feil og uanstendig å kaste den, mener Bugge.

Mer tid har gjort planlegging lettere

Mer tid er en viktig grunn til at flere av oss kaster mindre mat nå enn før, når så mange har hjemmekontor.

- Bedre tid gjør det enklere å planlegge og utnytte maten vi allerede har, og slik sett har pandemien vært et gode, sier Bugge.

Men fortsatt kan vi lære å ta vare på mer sesongvarer, ved å sylte og hermetisere frukt og grønt, mener hun.

Bugge har nylig fått forskningsmidler for å revitalisere tradisjonell norsk matbruk.

Målet er å oppmuntre til en bedre utnyttelse og bruk av norske matressurser, ved å samle en kunnskapsbase for innovasjon, verdiskaping og økt bærekraft.

- Nordmenn var i gamle tider utrolig flinke til å ta vare på grøden fra korte sommer- og jaktsesonger ved å sylte, hermetisere og tørke mat til bruk om vinteren.

Vi har mye å lære av tradisjonell matlaging

Bugge ga i 2019 ut bok om nordmenns spisevaner fra 1500-tallet og fram til i dag, og mener vi har mye å lære av fortidens matutnyttelse.

I boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» minner hun blant annet oss om hungersnøden som herjet landet mellom 1807 og 1814.

Akkurat nå lever vi i en matoverflod som generasjoner før oss og mange mennesker andre steder i verden ikke har opplevd maken til, påpeker Bugge.

Overflod av mat er mer unntaket enn regelen, historisk.

Noen husker da det var høytid å spise bananer

- Nordmenn har vært mye sultne opp gjennom historien. Selv etter krigen var hverdagen preget av knapphet og rasjonering. Frem til 1952 var en rekke matvarer rasjonert, som appelsiner, sukker, kjøtt, flesk og kaffe.

Mange husker båtene som kom til kai med bananer. Det var forbundet med høytid å spise banan.

- Hva ville de sagt om de hadde visst at vi noen tiår senere kaster 60 000 bananer hvert døgn? spør hun seg.

Vi kaster enda mer epler – visstnok 68 000. Hele 210 000 poteter ender i søpla i stedet for i magen daglig. Brød er visstnok den matvaren vi kaster aller mest av.

- På 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet var mat en knapp ressurs og det gjaldt å utnytte alt, understreker Bugge.

Brukte tørt brød til arme riddere

Av tørt og gammelt brød beskriver den kjente kokebokforfatteren Henriette Schønberg Erken hvordan hun laget brødpudding, kavring, krutonger og arme riddere av tørt brød. Boken kom ut i 1914.

Arme riddere er tørt brød som dyppes i en blanding av egg, melk, stekes og strøs med sukker og kanel.

Potetvann tok de vare på til bruk i supper og stuinger.

- Rike riddere er tynne brødskiver lagt lagvis med eplemos, noe som ligner veldig på våre tilslørte bondepiker, forteller Bugge.

To av tre mer opptatt av at maten er produsert i Norge

Bugge trekker også frem at vi også har blitt mer opptatt av matsikkerhet i tiden etter covid-19-utbruddet.

Nå sier to av tre at de legger mer vekt på at maten er produsert i Norge, ifølge Norsk koronamonitor.

- Vi er blitt stadig mer matpolitisk bevisste, og dette fikk et oppsving med covid 19. Vi er mer opptatt av å støtte norske arbeidsplasser, den norske bonden, levedyktige bygder, kortreist mat, sier Bugge.

Vi er blitt mer opptatt av lokalt produsert mat, mener Bugge. Hun mener dette er et gode, og viser til at vi bare utnytter 40 prosent av dyrkbar mark.

Forbrukerne uttrykker i tillegg høy tillit til norsk matproduksjon, for eksempel at vi har god dyrevelferd, bruker mindre medisiner og sprøytemidler.

Dyrking og egenproduksjon har økt

Vi har mye å lære av tidligere tiders teknikker, metoder og bruk av råvarer.

- Vår kulinariske arv består av røyking, tørking, fermentering, salting og hermetisering av mat, sier Bugge.

Våre formødre og forfedre var gode på å utnytte råvarene, hele dyret, gammelt brød, og at maten skulle vare lengst mulig.

- Vår tids opptatthet av fersk og frisk mat fører derimot til mye svinn. Dessuten må maten fraktes over lange avstander fra land med billig arbeidskraft. Flere og flere nordmenn er kritisk til dette, påpeker Bugge.

- Nå ser vi at interessen har økt for lokalmat, husmannskost, matauk, dyrking og egenproduksjon, fermentering og baking av surdeigsbrød øker.

EU vil at matproduksjonen i fremtiden skal bli mer tilpasset til hvert enkelt lands lokale ressurser for å få en bærekraftig produksjon, ifølge EUs strategi: «From Farm to Fork» fra 2020.

Arne Brimi har gjort oss stolt av norsk mat

Matarven vår er første utfordring for å bli årets kokk i 2021. Kandidater må vise at de moderniserer retter av vinterlagrede grønnsaker, storvilt fra norsk utmark, fersk sild med mandelpotet, og hovedingrediensene i en klassisk skreimølje.

- Dette er med på å øke statusen til tradisjonsrik, kortreist mat, sier Bugge.

På åttitallet var nordmenn lite stolte av norsk tradisjonsmat. Den ble sett på som enkel, smakløs og kjedelig.

Kokken Arne Brimi var Norges første deltaker i Bocuse d'Or i 1987. Han klarte å endre nordmenns oppfatning av norsk matkultur. Året etter ga han ut kokeboken Frå Lom til Lyon. Kokebok frå naturens kjøkken. For første gang ble norske metoder for å preparere mat presentert som gourmetmåltider.

Mange har beskrevet dette som gjennombruddet for norsk matlaging. Nordmenn har fått økt interessen for norske spesialiteter det siste tiåret.

- Nå vil vi se på hvordan vi kan revitalisere gamle teknikker, ingredienser og retter, og finne ut hvordan de kan utvikles kommersielt. Slik kan vi vise frem vår rike arv av mat og drikkevarer på en stolt måte, sier Bugge.

Referanser:

A. B. Bugge: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Bok, Cappelen Damm, 2019.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.