Enzymene mine skal være halal, takk

Millioner av muslimer vil ha godteri, kosmetikk og vaksiner som er halal. «Halaliseringen» har påvirket giganter som McDonald's, Nestlé og danske Novozymes, viser dansk forskning.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Halal = tillatt

Det arabiske ordet halal betyr «tillatt».

I arabisktalende land brukes begrepet om alt som er tillatt under islamsk lov. Motsetningen er haram, som brukes om alt som er forbudt.

Det kan for eksempel dreie seg om tillatt språkbruk, påkledning, oppførsel eller mat.

I vestlige land brukes begrepet halal gjerne om islamske lover for mat, og spesielt når det gjelder slaktemetode.

Islamsk Råd Norge har godkjent Norturas halal-slakting. Hovedforskjellen på halal-slakting og ordinær slakting er at det gis en forbønn til dyret før avlivning.

Ofte trekkes det fram at halal-slakting betyr at hovedpulsårene i strupen må kuttes med et raskt kutt. Kroppen skal tømmes for mest mulig blod så raskt mulig.

Men alle dyr som slaktes blir avblødd. Etter norsk lov må alle dyr som slaktes bedøves før blodtapping.

For at kjøtt skal være halal er det også viktig at dyret i seg selv er tillatt å spise. Svinekjøtt er for eksempel ikke tillatt.

Alkohol er også forbudt

Les mer her:

Nortura (Norges ledende aktør innen kjøtt og egg): Hva er halal-slakting

Nortura: Historisk avtale om halal-slakting

Matportalen: Halal-slakting i Norge

Matportalen: Slakting, kultur og religion

Halal i pengeverdenen

En av fortolkningene av halal inkluderer bankvesenet og forsikringsverdenen.

Islamske banker får ikke ta renter, og man frykter at pengene i vanlige banker stammer fra uærlig handel med for eksempel prostituerte eller narkotika.

Derfor kan også pengeverdenen være halal i noen muslimers øyne.
 

Sertifisert havn

Havnen i Rotterdam i Nederland er den første europeiske havnen som er blitt halal-sertifisert.

Det betyr at de uten problemer kan oppbevare halal-varer.
 

Hvis du tror halal er noe du bare støter på hos innvandrerslaktere, kan du forberede deg på en overraskelse.

Halal har, særlig i de siste syv årene, vokst fra å være forbundet med en religiøs slaktemetode til å være et verdensomspennende kulturfenomen som de største firmaene i Vesten må forholde seg til.

I dag vil muslimer i blant annet Sørøst-Asia ha garantier for at stort sett alle varer er halal; det vil si slaktet, produsert og/eller behandlet etter tradisjonelle muslimske retningslinjer.

Dette innebærer blant annet forbud mot kontakt med svinekjøtt og alkohol.

Den krevende forbrukerne vil ha halal-mat, halal-godteri, halal-cola, halal-parfymer, halal-kosmetikk, halal-medisin, halal-vaksiner og halal-sjampo.

Omfattende handel

Allerede i 2006 anslo myndighetene i Canada at verdenshandelen med halal-varer var kommet opp i en verdi på 150 milliarder dollar, og siden den gang er handelen bare blitt enda mer populær.

Den påvirker både matvaregiganter og etablerte virksomheter innen bioteknologi, som for eksempel danske Novozymes, som leverer enzymer til matvareprodusentene.

Stort sett hele enzymproduksjonen deres er halal-sertifisert, det vil si godkjent av en uavhengig halal-myndighet i utlandet.

– Det er først og fremst i Sørøst-Asia de er virkelig hardcore og har svært strenge krav til produktene. Skal man selge varer der, er man nødt til å være sertifisert hos en upartisk halal-instans, så vi bruker verdens største i USA, forteller Jes Knudsen, global koscher- og halalkoordinator hos Novozymes.

Vitenskapelig halal

Den kulturelle bevegelsen er blitt fulgt i årevis av den danske samfunnsforskeren Johan Fischer fra Roskilde Universitetscenter (RUC). I en ny artikkel i tidsskriftet Embo Reports kaller han utviklingen for en «halalisering» av verden, som blir mer og mer intens.

– Området er begynt å bli vitenskapeliggjort, så man kan være helt sikker på at en vare ikke inneholder for eksempel alkohol eller gelatin fra griser, forteller han og fortsetter:

– Noe av det aller siste som er kommet inn er at man er svært fokusert på om varen er blitt håndtert på riktig måte.

- En okse kan godt være rituelt slaktet, men hvis den er transportert i en vogn med alkohol eller er blitt håndtert av en ikke-muslim underveis, er det noen som synes det er for mye, og ikke halal, forklarer Fischer, som er lektor ved Institutt for Samfunn og Globalisering på RUC.

Fredelig halalisering

Fischer understreker at halaliseringen foregår fredelig, og at den er drevet av muslimske forbrukere som i bunn og grunn er krevende, akkurat som vestlige forbrukere er det innen økologi.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det betyr at langt fra alle er halal-friker, og at det er mange forskjellige grader av engasjement i halal-bevegelsen.

Felles for de fleste av dem er at de er blitt bevisst om sin rett til å stille krav til matvarene i takt med at samfunnene deres – først og fremst Malaysia, Indonesia og Singapore i Sørøst-Asia – er blitt rikere, og de selv er blitt en del av en forholdsvis rik middelklasse.

– De er blitt bevisste om at de er forbrukere med rettigheter og forpliktelser til å beskytte sin familie mot feil valg, og det er oppstått forbrukerorganisasjoner slik vi også kjenner det, forteller Fischer.

Jødisk ideal

Fischer har erfaringer fra studier i blant annet Malaysia. Han forteller at halaliseringen er inspirert av jødenes komplekse regler for håndtering av matvarer – koscher.

Og at mange muslimer faktisk ser jødenes arbeid som et forbilde for hvordan de vil innrette samfunnet sitt.

– Mange muslimske grupper betrakter de jødiske koscher-kravene som et ideal, særlig når det gjelder å lage institusjoner som kan sette religiøse standarder og garantere for at særlig matvarene er halal.

- Det må sees i lys av at koscher-kravene har vært svært velformulerte og velutviklede av jødiske organisasjoner gjennom mange år, mens de først ble det samme for halal i 2001, forklarer han.

Skandale i Sørøst-Asia

I 2001 ble Sørøst-Asia rammet av en enorm matvareskandale. Det ble avslørt at en krydderprodusent i Indonesia hadde brukt et enzym fra griser og en aminosyre fra heste- og menneskehår til å lage «Det Tredje Krydder».

Det var et direkte brudd på halal-bestemmelsene. Åtte ansatte ble kastet i fengsel.

Skandalen rystet Indonesia, som er verdens største muslimske land, med nesten 250 millioner innbyggere, og den satte i gang et krav om bedre kontroll med matvarene. Dette har spredt seg til andre deler av Sørøst-Asia.

Tendensen bredte seg med lynets hastighet etter angrepet på USA 11. september 2001.

George Bush erklærte at andre muslimske land var en del av «Ondskapens akse», og det så noen landene i Sørøst-Asia som en mulighet for å kjempe seg inn på det globale markedet med unike varer – halal-produkter.

Jes Knudsen fra Novozymes kan tydelig huske møtet med halal-bevegelsen.

– I 2001 gikk det plutselig raskt. Den store oppstandelsen i Indonesia bredte seg som en steppebrann, også til våre kunder, som ville ha at vi skulle sertifisere at produkter våre var halal.

- Og i dag spør flere og flere av kundene våre om det, først og fremst når sluttproduktet skal selges i Malaysia, Indonesia og Singapore, forteller Knudsen.

Godkjent halal

I dag blir halal enten garantert av staten i noen asiatiske land eller av store islamske organisasjoner i blant annet USA, som spesialiserer seg på i å reise rundt til bedrifter i hele verden for å godkjenne produksjonen deres som halal, så de kan selge varer på det kjempestore markedet i Sørøst-Asia.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Alle seriøse spillere må gjennom denne prosedyren, enten det er Novozymes i Danmark eller Coca-Cola i Indonesia, som nå også er blitt «halal».

Og det er ikke lenger bare forbruksvarer som kan bli halalisert mot betaling. Havnen i Rotterdam er som den første i Europa blitt halal-sertifisert av World Islamic Economic Forum i Malaysia.

Det er med andre ord lykkes asiatene i å skape en pengemaskin, der et firma må bli halal enten fordi konkurrenten er blitt det eller fordi det gir en ekstra inntjening.

– Det er blitt en forretning i seg selv å sikre at kundene får et produkt som lever opp til de høye standardene for transport og håndtering. På den måten ender halal også med å bli et kvalitetsstempel som forbrukerne måler en vare etter.

- Det kan godt være man som forbruker er i tvil om halal er det riktige, men man kjøper det kanskje likevel for sikkerhets skyld, sier Fischer.

Understreker identitet

Tendensen har spredt seg til USA og Storbritannia, som har et stort muslimsk mindretall i blant annet hovedstaden London, hvor Johan Fischer også har gjort studier.

– Det er interessant at når noen muslimske innvandrergrupper er reist fra sitt hjemland i kortere eller lengre tid, kan kravene til halal godt bli enda sterkere.

- Som innvandrer kan halal være med på å understreke en kulturell, nasjonal og religiøs identitet, forteller Fischer og legger til:

– Andre har det omvendt, slik at det er deilig å slippe presset med å ta stilling til halal og ikke å bli minnet om halal som hverdagsforbruk man hele tiden skal forholde seg til.

- De to forskjellige eksemplene viser hvor komplekst dette tross alt er, og hvor mye fenomenet er avhengig av individuell identitet, mener Fischer.

I London holder halal-varer på å bli obligatorisk innhold i de to største supermarkedkjedene, Tesco og ASDA, som blant annet selger halal-sjokolader.

Samtidig blir flere og flere matvarer halal hos internasjonale kjeder som McDonald’s og Kentucky Fried Chicken. Verdens største matvarekonsern, Nestlé – som produserer alt fra babymat til bak-selv-boller – selger allerede halal-varer i over 50 land.

Derfor vil halal-bølgen ifølge Fischer før eller senere også skylle inn over Danmark.

– En god del av varene i danske supermarkeder er antagelig allerede halal fra Nestlé. Og i vår globale tidsalder vil jeg tro at flere og flere varer vil finne vei til det danske markedet, mener han.

Referanse:

Den vitenskapelige artikkelen: Fischer, Johan; “Religion, science og markets. Modern halal production, trade og consumption”, EMBO reports 9, 9, 828-831 (2008); doi: 10.1038/embor2008156.

Lenker:

Johan Fischers profil (RUC)

Reklamevideo for halal fra World Halal Forum

World Halal Forum

Verdens største inspektør og utsteder av halal-sertifikater, IFANCA

 ______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.