Siden 2011 har den særegne superhandledagen med en blanding av lange åpningstider, lokketilbud og opptakt til julehandelen boblet frem rundt siste fredagen i november.

Målet er å få en kraftig og tidlig start på en sammenhengende julehandel. Men hvem tjener på kjøpefesten? Er det slik Virke hevder i Dagens Næringsliv, at forbrukeren virkelig er vinneren? Bør ikke handelsstanden ta et større samfunnsansvar enn å heie frem ensidig fokus på salg og salgsvekst?

Mangelfullt samfunnsansvar

Et av tre hovedområder for arbeidet i Virke er bærekraftige løsninger, og mange av de større handelsbedriftene har også et omfattende program for samfunnsansvar.

Fokuset i samfunnsansvar er å tilby produkter og service som skal leve opp til etiske, sosiale eller miljømessige krav. Men er det bærekraftig å fokusere på lokketilbud og pris?

Bidrar ikke dette tvert imot til at mange kjøper feil, for mye og ikke det som det virkelig er behov for og som passer inn i sin nye eiers liv og smak? Den servicen handelen gir burde være å gjøre det lettest mulig å foreta gode miljøvalg. Det er å finne varer du virkelig liker, vil stelle pent med og ha for alltid.

Grønn fredag

DNT ung arrangerer Grønn fredag som en motvekt til Black Fridays kjøpehysteri. Grønn fredag er en nasjonal byttedag der friluftsklær og utstyr kan byttes mot noe du har bedre bruk for.

DNT Ung og POW Norge lanserte i år «Miljøvettreglene»: Enkle tips til hvordan friluftsliv kan bli mer miljøvennlig. «Enorme mengder sports- og friluftsutstyr kastes daglig, og vi ønsker å oppfordre til langtidsbruk av alle produkter som kjøpes», skriver de på sine sider.

De har selvfølgelig evig rett. Det er ikke de skiene som står i kjelleren som bidrar til friluftsgleder og folkehelse.  Jo flere nykjøp som forhindres gjennom anskaffelse av brukte ting, jo mindre belaster friluftslivet miljøet. Jo flere ganger akebrettet suser ned bakken med henrykte barn, jo lavere er miljøbelastningen per aketur.

Bergans arrangerer også sin versjon av en grønn fredag, med gratis reparasjon av deres sportstøy på denne dagen. Og sannelig dukker det ikke opp mange andre tiltak og motstemmer i sosiale medier og andre steder. Det kan virke som mange forbrukere rett og slett ikke synes dette er så stas.

Black Sheep Friday

Selbu Spinneri leker med en annen variant. Planen er at naturlig pigmentert ull fra «sorte får» kommer til å bli solgt for dobbelt pris på denne fredagen, under headingen «ta én betal for to». Pengene skal gå til arbeidet med de bevaringsverdige sauerasene.

Fordi sauebøndene får så lav pris for denne ullen, lønner det seg ikke å klippe og levere. Herlig ull blir avfall og ressurser går til spille. Den naturlig pigmenterte ulla som omsettes som garn får en høyere pris, både fordi den ikke blir subsidiert og fordi det er mye håndarbeid i å sortere ulla på farger.

I prosjektet KRUS arbeider vi også med bedre utnyttelse av norskprodusert ull. Et viktig perspektiv er å få priser som reflekterer faktiske kostnader og muliggjør produkter av høy kvalitet.

Tre ganger og ikke hipp hurra

For hvert ledd fra den spede starten som råvare, ganges kostnaden på varen opp, slik at det som er billig til å begynne med fortsetter å være billig, mens det som er dyrt i utgangspunktet blir stadig dyrere og dyrere. Når det kommer i butikk ganges prisen på tekstiler og klær med tre. Dette betyr at det er vanskelig å komme inn med gode materialer eller håndverk som koster, fordi sluttprisen da blir tilsvarende forhøyet.

Tregangeren som butikkleddet regner inn er et regnestykke som inkluderer et stort svinn. Det forventes at noe rett og slett ikke selges, og at mye selges på salg. Salgsvarer er en del av et system med stort svinn og lav kvalitet.

Vi burde forlange mer av handelen: Nye måter å drive forretninger på der fokuset endres fra mer og mer og dårligere og dårligere til ting som gir varige gleder. Det er gjennom å produsere, transportere og kaste færre ting at miljøbelastningene kan gå ned. Da får vi også litt mer pusterom til å gjøre tingene bedre.

Salg, svinn og svin

Klær kjøpt på salg er dårligere enn andre klær.

Dette skyldes at når motstanden mot kjøpet går ned («det er jo så billig»), legges det mindre arbeid i å finne den rette varen. Det er lettere å droppe å prøve, kjøpe selv om den ikke passer helt eller ikke er helt rette fargen, bare prisen er lav nok.

Vi vet at mange av de klærne som ligger ubrukt i skapet i de tusen hjem er kjøpt på salg, og at det er ikke få. Omtrent hvert femte plagg (18 prosent) er enten aldri brukt, eller brukt bare et par ganger.

Salg er i tillegg en måte å få kundene til å bære søppel ut av butikken, for alt selger jo bare det er billig nok. Dermed kan også mer av det som selges faktisk være av dårligere kvalitet.

Sist, men ikke minst, bidrar de ekstremt lave prisene til at forbrukerrettigheter ikke utnyttes. Få reklamerer på billige produkter. Over en tredjedel av nordmenn (36 prosent) har oppdaget feil ved klær de har kjøpt i løpet av de siste to årene, men 65 prosent av dem lot være å reklamere. Dermed bidrar salget til å ta bort en av de mekanismene som faktisk skal sikre at kvalitet lønner seg.

Hvite dager

For mange av oss blir det sikkert ikke mange hvite dager denne julen heller, hverken på den ene eller annen måte. Men vi kan starte å stålsette oss fredag 24. november.

Sats på god stemning, fest og omsorg både for de næreste og for de store spørsmål. Vi vet det jo egentlig, julen blir fredeligst med litt mindre kjøpefest.