Når det gjelder likestilling kan man gjøre mye bare ved å tenke aktivt over hvordan man innfører en teknologi. For eksempel ved å gi kvinner en mer synlig rolle.

For å få til dette må teknikere og andre disipliner samarbeide.

Teknologi er status

Innføringen av nye teknologier både i i-land og u-land er forbundet med status. Det er status å ha det “nyeste”. Strøm er en slik teknologi i mange u-land. Man blir fort avhengig av den fordi man trenger den til kommunikasjon, tv, lys og så videre.

Karina Standal ved Senter for utvikling og miljø viser i sin oppgave fra Afghanistan at hvis kvinner får en nøkkelstilling i forbindelse med innføringen av strøm, vil dette kunne heve hennes posisjon.

Standal studerte kvinner som ble opptrent til å være ingeniører på et solenergiprosjekt, og så hvordan kvinnene fikk høyere status i landsbyen fordi de satt på en type kunnskap som var ettertraktet.

Studien antydet også at menn sitt syn på kvinner generelt ble bedre etter at dette prosjektet var gjennomført. Spesielt var det at dette var Afghanistan, der synet på kvinners rolle er kjent for å være begrenset og underordnet menns. Når det at man utdanner kvinnelige ingeniører i landsbyen forandrer menn sitt syn på kvinner, betyr det at det er viktig å tenke over slike spørsmål.

Fra kvinnekontroll til mannssystem

Men man må være seg bevisst kjønnsperspektivet for at teknologi skal få en innvirkning på kvinners stilling. I Zanzibar var det mer et klassisk scenario. Energi er jo et område hvor kvinner tradisjonelt har hatt mye av kontrollen gjennom for eksempel vedsamling, og ansvar for parafinlampene.

Men da strømmen ble innført gikk det over til å bli et maskulint system. Det skjer et skifte når strømmen kommer inn, da blir det menn som er involvert. Og det store spørsmålet er jo må dette skje?

Eller finnes det måter å oppnå dette på hvor kvinner fortsetter å ha kontroll og innvirkning? Dette kan vi påvirke gjennom å tenke aktivt igjennom hvordan vi innfører en teknologi.

Teknologi er makt

Teknologi er makt, hvem er det som bestemmer hvordan noe vi alle er avhengig av skal bli seendes ut? Noen har tenkt hvordan det skal brukes, og det legger føringer. Å få delta i hvordan dette samspillet mellom teknologi og mennesker skal være, og å være kritisk til hvem som er med å bestemme, er et viktig felt, der flere disipliner må på banen.

Selv er jeg både antropolog og ingeniør. Antropologien har vært et bra redskap til å forstå hvordan ting virker på grasrota, metoden kan helt klart kombineres med andre fag, for å bringe til syne ”bottom-up” kunnskap.

Mennesker og teknologi kan ses under ett. Man trenger samfunnsvitenskapelig kunnskap om teknologi. Men praktikeren som vi kan kalle dem, ingeniørene som jobber i feltet innehar masse kompetanse.

Så det er om å gjøre å få med dem når vi studerer systemet og brukerne. De som er i mellomsjiktet har en kjempeviktig rolle i å planlegge, bistå og løse problemer.

Strømbruk og kjønn i Norden

Det er spennende å sammenligne kontekster for strømbruk, og også veldig nødvendig. Man forstår for eksempel hvordan strømbruk ofte er veldig kjønnet i både sør og nord.

Det er en veldig interessant svensk studie hvor man så på hvordan man kan få folk til å bruke varmepumper og pelletsovner som er miljøvennlige teknologier. Det gikk greit så lenge det var mennenes rom, som de tekniske rommene, der varmtvannstanken er, garasjen, utvendig og så videre. Mens kvinnen er sjefen for stua.

Varmepumper gikk greit for det gikk rett ned i fars rom, men når du fikk inn pellets så skulle det plutselig inn i stua til mor, og det var ikke hun så interessert i. Hun ville ikke ha for mye bøss, eller ha noe av at hver uke skulle man bære pellets og styr inn der.

Så da plutselig krysset det en mann/kvinne barriere i huset for at folk tar det i bruk. Det er så lett å glemme at også her hjemme har ting sine kulturelle forklaringer.