Stipendiat Gro Steine ved Norges landbrukshøgskole studerer forbrukernes betalingsvillighet for farge i sitt doktorgradsarbeid.

Etter hvert skal hun koble dette opp mot merverdien av å ha innfargingsevne med som en av flere egenskaper i avlsmålet hos laks. Det er fargestoffet astaxanthin som er mest vanlig i laksefôr. Det fremstilles syntetisk, men er identisk med det røde fargestoffet vi finner i skalldyr.

Hvis det ikke tilsettes nok fargestoff til laksefôret blir fiskekjøttet bleikrosa. Undersøkelsen til Steine viser tydelig at bleikrosa filet ikke selger; vi betaler mer desto rødere laksen er, og informasjon om opprinnelsen til fargestoffet spiller liten rolle for valget vi tar, heter det i en pressemelding fra Akvaforsk.

Forbrukerundersøkelsen

115 personer måtte velge mellom ferske laksefileter med ulik fargeintensitet og pris. I tillegg måtte de velge mellom bilder av fileter der fargeskalaen gikk høyere enn det som var mulig å få til i virkelige fileter. Formålet med bildene var å kartlegge betalingsvilligheten i ekstreme tilfeller.

I hvert scenario skulle deltakerne velge mellom to fileter med ulik farge og pris og krysse av på skjema for hvilken de ville kjøpe. De ti første scenarioene besto av ferske laksefileter som var pakket inn i konsumentpakker og lå på is.

Betalingsvillighet

Analysene viste klare tendenser til at det har liten betydning om deltagerne hadde fått informasjon om opprinnelsen til fargestoffet på forhånd.

- Det kan tolkes som at merking av lakseprodukter med informasjon om fargestoffet astaxanthin ikke påvirker forbrukerens valg, sier Steine.

Det var også en klar stigning i betalingsvillighet med økende fargeintensitet, men når fargen kom over 23 på på den såkalte Roche-skalaen, var det ikke signifikante forskjeller i betalingsvillighet.

- Desto høyere fargeintensiteten er, desto vanskeligere blir det å skille mellom fargene, og det kan være en av årsakene til utflatingen i betalingsvillighet, sier Steine.

At forbrukernes betalingsvillighet varierer etter hvor rød laksefileten er, kan være et incitament til å utvikle egnet teknologi som kan sortere laksefiletene på foredlingslinja etter hvor røde de er.

- Siden deltagerne i undersøkelsen kun var fra østlandet, er ikke utvalget nødvendigvis representativt med forbrukere i andre deler av landet eller andre land. Spesielt det siste er nå viktig å få undersøkt ettersom det meste av laksen som produseres i Norge blir kjøpt av forbrukere i andre land, avslutter Steine.