Fisk svømmer på lag

Kartlegging av svømmeatferden til fisk viser at de i høy grad oppfører seg som om de var med i Tour de France: Fiskens fysiske evner avgjør hvor i gruppen de svømmer.

Publisert
I fiskestimer legger de svakeste fiskene seg bakerst for å spare energi. (Foto: Colourbox)
I fiskestimer legger de svakeste fiskene seg bakerst for å spare energi. (Foto: Colourbox)

Fisk svømmer i stim for å unngå rovdyr og for å øke sjansene for å finne mat.

Men ifølge ny forskning er det ikke tilfeldig hvor i stimen den enkelte fisken befinner seg.

Fisk som svømmer helt fremme i stimen, har mulighet for å velge den beste maten, mens fisk som svømmer bakerst, utnytter det at det er enklere å svømme like bak annen fisk.

Nøyaktig det samme ser vi i slutten av juli, når Tour de France-felt tordner nedover Champs-Élysée.

Fisk «ligger på hjul»

– Hver gang en fisk slår med halen, skaper den en strømvirvel bak seg. Når to fisk svømmer ved siden av hverandre, skaper de et felt bak seg der vannet er i bevegelse fremover.

– Svakere fisk kan utnytte dette vannet til å bruke færre slag med halen, og derfor også mindre energi, forklarer professor John Fleng Steffensen fra det Marinebiologiske laboratorium ved Københavns Universitet.

Ved å studere fisk i en svømmetunnel har forskergruppen funnet ut at de fiskene som svømmer bakerst i stimen, bruker opp til tolv prosent mindre energi enn de som svømmer forrest.

Forskergruppen fant også ut at fisken som svømmer bakerst, ikke gjør det fordi de er dovne, men fordi de er de svakeste i stimen.

Den sterkeste fisken velger å svømme forrest, hvor de har adgang til å velge først blant maten som stimen svømmer inn i.

Opp på ergometersykkelen

Forskergruppen brukte forskjellen i oksygenforbruk i hviletilstand og maksimalt oksygenforbruk til å avgjøre hvor sterk den enkelte fisken var.

I en svømmetunnel ble fiskene utsatt for vann i bevegelse, noe som gjorde at de måtte svømme tett på sin maksimale fart.

– Man kan sammenligne det med å sette folk på en tredemølle og få dem til å løpe til de faller av. Til slutt klarte ikke fisken følge med, og traff kanten av kammeret. Da tok vi over dem i et respirometer og målte oksygenforbruket, forteller Steffensen.

Oksygenforbruket målte forskerne ved å se hvor raskt oksygenmengden i vannet forsvant.

De sterkeste svømmer forrest

Forskerne observerte fisk i stimer på åtte individer, og sammenlignet det med den enkelte fiskens oksygenforbruk.

Dermed kunne forskerne se at de fiskene som lå forrest, var de som kunne øke oksygenforbruket mest.

Men det er bare når stimen beveger seg med høy fart, som for eksempel når de er på jakt eller er på flukt, at det er de sterkeste som svømmer forrest.

Kampen om ressursene

– Fiskestimer kan være opp til en kilometer lange, en kilometer brede og opp til 100 meter dype. Det er klart at med så mange fisker, blir maten tatt av de forreste, og det er bare lite eller dårlig mat tilbake til dem som svømmer bakerst. Til gjengjeld bruker de mindre energi, og kan derfor holde følge, forklarer Steffensen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse:

Shaun S. Killen et. al., Aerobic capacity influences the spatial position of individuals within fish schools, PNAS B, 8. juni 2011 (sammendrag)