Å fiske er for mange en spennende sommerhobby. Og noen syns det er ekstra stas å få en diger gjedde på kroken.

Men er det trygt å spise «Nordens krokodille » ? Eller er den like farlig å spise som den ser ut?

Det kommer an på hvor stor den er, hvem du er og hvor ofte du spiser fangsten.

Særlig for gravide, ammende og små barn er det helsefarlig å spise fisk med høyt innhold av kvikksølv.

Fiskespisende fisk får de høyeste konsentrasjonene. Og store gjedder er notoriske kannibaler. De glefser gjerne i seg yngre gjedder.

Kvikksølv samles opp i innsjøene

Kvikksølvforurensing i fisk er mange steder et stort problem, både i saltvann og ferskvann, skriver forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, i første utgave av Naturen i år.

Men forskerne Borgstrøm, Rosseland og Sharma har vist hvordan det går an å fåned kvikksølvkonsentrasjonen i fisk ved å gjøre inngrep i bestanden.

Men hvor kommer kvikksølvet fra?

Det aller meste er forurensning fra kullfyring i andre land som spres til Norge i form av vind og nedbør. Det giftige grunnstoffet fraktes med bekker og elver, og samles opp i innsjøene.

Kvikksølvforurensing av miljøet skjer både på land, i ferskvann og saltvann.

- Sur nedbør er fortsatt et problem, svarer Bjørn Olav Rosseland til forskning.no. Han er økotoksikolog og professor emeritus ved NMBU.

Fisk som spiser annen fisk er verst

Fisk som spiser små byttedyr som insekter, muslinger, snegler og krepsdyr vil ha lavere kvikksølvinnhold enn fiskespisende fiskeslag.

Både i ferskvann og i sjøen er det rovfisk på toppen av næringskjeden som får mest kvikksølv i seg.

Både gjedde og abbor er fiskespisere nesten hele livet. Ørret og røye kan bli fiskespisende i noen innsjøer.

Slik ørret som spiser fisk vokser seg betydelig større enn ørret som spiser små byttedyr.

Abbor kan ha høyere nivå enn gjedde i samme innsjø

Kvikksølvnivået kan variere fra innsjø til innsjø. Man kan ikke si noe generelt om hvor det er mindre helsefarlig å spise fiskespisende fisk, mener Rosseland.

- Det er avhengig av hvilke fiskearter gjedda eller abboren har tilgjengelig. Er det mange fiskearter i innsjøen som rovfisken kan velge blant, og mange av dem kun er plantespisere eller spiser virvelløse dyr, vil kvikksølvnivået være lavere, sier Rosseland.

Virvelløse dyr er insekter, kreps, mark, snegler og skjell.

Ofte finner de høyere nivå i abbor enn i gjedde i samme innsjø.

- Gamle, store gjedder er ikke egnet til mat, uansett hvor de er tatt, sier han.

Kvikksølvnivået kan også variere fra fisk til fisk av samme art i det samme vannet, avhengig av hva hver enkelt fisk foretrekker av mat.

Ikke spis gjedde og abbor over 25 cm

Mattilsynet har ikke oversikt over kvikksølvnivået i samtlige innsjøer i Norge. Derfor gir det generelle anbefalinger.

Mattilsynet advarer mot å spise stor gjedde og abbor over ca. 25 cm. De advarer også mot å spise ørret og røye som veier over en kilo.

Gravide, ammende og små barn under fem år advares mot å spise all ferskvannsfisk fra selvfangst.

- Grenseverdien for å trygt kunne spise abbor under 25 cm bør senkes. Vi har funnet abbor på 12,5 cm i ferskvann i Indre Østfold, som har oversteget grenseverdien, sier Rosseland.

Han mener grenseverdiene i Norge er for høye.

Mattilsynets advarsel er gitt på grunn av kvikksølvnivået, men det kan også være høye nivåer av dioksin, PCB og bromerte flammehemmere i ferskvannsfisk.

Mattilsynet advarer også mot å spise fisk fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser. Det er på grunn av at fluorholdige stoffer kan være et problem nær brannøvingsfelt på flyplasser.

Vær skeptisk til gjeddekaker

Rosseland mener også at såkalte gjeddefestivaler, hvor fangsten selges som gjeddeburgere, bør forbys.

- Det er helt uakseptabelt at slikt selges til barn, mener han.

- Gjeddekaker selges også rundt om på kafeteriaer og restauranter i Norge?

- Og da bør forbrukere spørre om de kjenner til kvikksølvnivået. Kan de ikke svare på det, så la vær og kjøpe.

Derfor er stor, gammel gjedde verst

Innholdet i ferskvannsfisken avhenger av hvor mye kvikksølv som har havnet i innsjøen og om bakterier har omdannet dette kvikksølvet til metylkvikksølv.

Fisken tar opp metylkvikksølv fra føden og innholdet av kvikksølv i fisken avhenger derfor av hva fisken spiser.

Fordi kvikksølv brytes så sakte ned, får fisk som spiser annen fisk en opphoping av kvikksølv i kjøttet.

Store gjedders forhøyede konsentrasjon av kvikksølv skyldes overføring av kvikksølv fra byttefisk og bio-akkumulering – ved at de er kannibaler over tid.

Gjedder kan bli over 30 kg, selv om den norske rekorden er nær 20 kg.

Fisk som vokser raskt, vil få mindre kvikksølv

Er det så ingen lyspunkter i elendigheten?

Jo, fisk med rask vekst kan få lavere innhold på grunn av såkalt biofortynning av kvikksølv i fiskemuskulaturen.

Forskerne Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland ved NMBU, og Chhatra Sharma ved Tribhuvan Universitet i Nepal har skrevet om et treårig prosjekt i innsjøen Årungen i Viken, tidligere Akershus.

I prosjektet testet de ut om de klarte å senke kvikksølvnivået i gjeddene der.

Over tre år foretok de en hard utfisking av store gjedder. Det førte til at smågjeddene vokste raskere.

- Resultatet ble svært positivt, med om lag en halvering av kvikksølv-konsentrasjonen i yngre gjedder, skriver de i artikkelen.

Ble mindre skadelig å spise gjedde

Initiativet kom fra Ås kommune, som ville få ned mengden blågrønnalger i innsjøen.

På grunn av algene måtte kommunen advare mot bading i Årungen.

Formålet med aksjonen var å få ned bestanden av karpefisken mort, fordi denne fiskesorten fremmer algevekst. Yngre gjedder eter mort.

Problemet var bare at store gjedder spiser yngre gjedder.

Derfor ville de fiske ut den store bestanden av store gjedder for å øke bestanden av yngre gjedder .

Det første året var det anslått at det var 485 store gjedder over 65 cm i vannet. Hele 304 av disse store gjeddene ble fanget på forsommeren det året.

Neste år sank antallet store gjedder som ble utfisket, til 131.

Forskerne fant også bevis på kannibalisme. En firedel av mageinnholdet hos de største gjeddene, besto av yngre gjedder.

Halvert kvikksølvinnhold

Etter den treårige aksjonen ble antallet mellomstore gjedder mer enn doblet. Gjeddene på mellom 45 og 64,5 cm økte i antall. Fra 634 det første året, til 1590 det tredje året.

De kunne trygt lete opp mat over større deler av vannet uten fare for å bli spist.

Aksjonen hadde ikke bare økt rekrutteringen.

De gjeddene som nå var igjen, fikk nesten halvert kvikksølv-innhold.

Det første året hadde mange gjedder under 2,5 kg en kvikksølv-konsentrasjon på over 0,3 Hg/kg. Noen hadde så høye nivåer som 0,5 – 0, 7 Hg/kg.

Det tredje året hadde ingen av de undersøkte gjeddene en konsentrasjon av kvikksølv på over 0,2 Hg/kg.

Biofortynning senker helserisikoen

Etter aksjonen da de manipulerte bestanden, ble det langt mindre helseskadelig å spise gjedde fra Årungen

- Dette forsøket tyder sterkt på at manipulering av gjeddebestand kan gi økt årlig lengdevekst. Og denne vekstøkningen kan i sin tur føre til at kvikksølvinnholdet i fisken går ned på grunn av såkalt biofortynning, skriver forskerne i artikkelen.

En slik reduksjon i kvikksølvinnhold kan bety at det er mindre helserisiko knyttet til spising av fisk etter en slik manipulering av bestanden.

Likevel understreker forskerne at man likevel bør holde årlig inntak av slik fisk på et beskjedent nivå.

Man må dessuten fortsette med utfisking av store gjedder, for å få så høy årlig tilvekst som mulig hos de yngre gjeddene.

Referanse:

Reidar Borgstrøm, Bjørn Olav Rosseland og Chhatra Sharma: Fjerning av store gjedder kan gje lågare kvikksølvkonsentrasjon hos individ i restbestanden. Sammendrag. Naturen nr 1, 2021.