Skreimølje gir vitaminkick

Skreien har kommet. Med den får vi en super kilde til D-vitamin servert på et fat.

Publisert

Skreimølje, som består av skrei, lever og rogn, er i ferd med å bli trendmat i Norge, ifølge kokkene. Og det er bra. Bare noen få måltider gir nemlig et solid bidrag til D-vitaminer. De lagres i kroppen gjennom hele i vinterhalvåret.

12 døgndoser D-vitamin er hva ett eneste måltid av denne nordnorske tradisjonskosten gir deg, forteller Magritt Brustad.

Hun er instituttleder ved Institutt samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, og har doktorgrad på tradisjonelt nordnorsk fiskekonsums betydning for D-vitaminstatus.

Får for lite sol

D-vitaminet er viktig for oss alle. Men ikke minst for befolkningen i Nord-Norge, der sola er borte store deler av vinteren.

At feit fisk og tran er en svært viktig kilde til D-vitamin ved siden av sol, er en kjent sak.

Brustad har vært interessert å studere hva tradisjonskosten skreimølja betyr for D-vitaminstatus i nord. Hun målte D-vitaminnivået til fiskespiserne deres før og etter de har fått seg et måltid med skreimølje.

Resultatene var oppsiktsvekkende.

Magritt Brustad mener skreimølja betyr mye for helsa i nord, og i stor grad kompenserer for den manglende sola i vinterhalvåret. (Foto: UiT)
Magritt Brustad mener skreimølja betyr mye for helsa i nord, og i stor grad kompenserer for den manglende sola i vinterhalvåret. (Foto: UiT)

– De som hadde et lavt D-vitaminnivå fikk en målbar økning etter kun å ha spist ett måltid med skrei, lever og rogn, forteller hun.

Mølja kompenserer for sola

Storspiserne av mølje bor oftest i kystkommuner i Nord-Norge.

Da forskerne studerte D-vitaminnivået til befolkningen i Andenes i Vesterålen, oppdaget de at de faktisk hadde et like høyt D-vitaminnivå på vinteren som de hadde om sommeren, forteller Brustad.

Mølja betyr mye for helsa i nord, og kompenserer i stor grad for den manglende sola, slår forskerne fast.

Hva med de yngste?

Skreimølje har lenge vært en viktig del av kostholdet nordpå. Kostholdsundersøkelser tyder på at er det fortsatt er det. Ved inngangen av tusenårsskiftet spiste hele 70 prosent denne tradisjonskosten regelmessig. Flere spiste måltidet mer enn sju ganger i løpet av skreisesongen, som regnes som januar til mars.

– Det er grunn til å tro at unge i Nord-Norge ikke spiser like mye fisk som den eldre delen av befolkningen, og at D-vitaminnivået hos de yngste er tilsvarende lavere. Men dette vet vi lite om. Det er høyaktuelt å få mer kunnskap om dette, mener samfunnsmedisineren.

Tøft å spise skrei

I følge nordnorske kokker er det nå trendy å spise skreimølje på Tromsø-restaurantene.

Espen Vesterdal Larsen, en prisbelønnet norsk kokk ved Kulinarisk Akademi i Oslo, forteller at skreitrenden nå kryper sørover.

- Skrei har alltid vært populært. Nå ser vi at den når enda flere grupper i befolkningen. Ikke bare de som har tilknytning til Nord-Norge.

Mange restauranter i hovedstaden kommer i nær framtid til å reklamere for at skreien er kommet. I hvor stor grad de også vil servere lever og rogn, er kokken mer usikker på.

– Vi ser at norske kokker er nysgjerrige og legger mye sjel i å bruke hele fisken. Mange vil nok også eksperimentere med lever og rogn, men kanskje i en mer raffinert form enn som skreimølje.

Skreien på vei ut i verden

Vesterdal Larsen er akkurat kommet hjem fra USA, hvor han har promotert norsk skrei for amerikanske kokker.

Skreien har jo en fantastisk historie som gjør at den er lett å selge til utlandet. Dessuten har den en helt spesiell kvalitet, mener han.

– Skreien er en av verdens største torskestammer og bor storparten av livet sitt i Barentshavet. Når den blir kjønnsmoden, trekker den inn mot norskekysten for å gyte. Da er den rundt fem år gammel og har fått navnet skrei, som faktisk kommer fra ordet skrida, som betyr reise.

Det er rundt 10 prosent av torskestammen som finner veien tilbake, og da fortrinnsvis til det stedet den er født. Skreien har feitet seg opp og bygd muskelmasse på reisen ned til Norskekysten.

Kvaliteten er fantastisk, mener kokken.

Melk ikke så viktig

Forskere forslår stadig nye helseeffekter ved D-vitaminet.

I følge D-vitaminforskeren i Tromsø er det per i dag kun gode vitenskapelige belegg for å si at vitaminet er viktig for beinhelsa og muskelstyrke.

Også vitaminberiket smør og margarin er en god kilde til D-vitamin. Vitaminberiket melk er derimot ikke en så viktig kilde. Til det inneholder den for lite D-vitamin, i følge Brustad.

– Nye nordiske næringsstoffanbefalinger vil nå anbefale et daglig inntak av 10 mikrogram D-vitamin hver dag for voksne. Du må drikke mer enn to liter melk om dagen for å nå dette nivået, forteller hun.

Solarium er også en kilde til D-vitamin. Men Kreftforeningen advarer folk å bruke dette som D-vitaminkilde. Solarium har en godt dokumentert negativ helseeffekt, nemlig risiko for hudkreft.

– Vi anbefaler rett og slett folk å spise tran og feit fisk for å få nok D-vitamin i vinterhalvåret, sier Brustad.