Smerte hos fisk

Gullfisk i smerteeksperiment oppførte seg annerledes etter å ha fått morfin. Forsøk ved Norges veterinærhøgskole sannsynliggjør at fisk kan føle smerte.

Publisert
Stipendiat Janicke Nordgreen ved Norges veterinærhøgskole forsker på smerte hos fisk. I kar med fôringssystemer, kamera og belysning kan fiskens reaksjon på ulike stimuli måles. (Foto: Asle Rønning)
Stipendiat Janicke Nordgreen ved Norges veterinærhøgskole forsker på smerte hos fisk. I kar med fôringssystemer, kamera og belysning kan fiskens reaksjon på ulike stimuli måles. (Foto: Asle Rønning)

Hobbyfiskernes forsikring om at det ikke gjør vondt for fisken å havne på kroken har lenge stått for fall.

For Norge som fiskerinasjon vil ny forskning om fisk og smerte få betydning for oppdrett og fangst. Stortinget vedtok før i år en ny dyrevelferdslov. Både tidligere og nåværende lov omtaler fisk blant dyra som kan føle smerte, men det kan komme nye forskrifter for hva dette betyr i praksis.

Fisk har en atferd som viser at de unngår smerte, sier forskerne, og dessuten har fisk både nerveceller som fanger opp skadelige stimuli og en hjerne som kan behandle signalene.

- Vi vet nok til å handle som om fisk kan føle smerte. Mye av det som står igjen av forskning er av mer grunnleggende vitenskapelig interesse, sier doktorgradsstipendiat Janicke Nordgreen ved Norges veterinærhøgskole.

Hun står midt i siste fase i arbeidet med en avhandling som tar for seg fisk og smerte. Nordgreen arbeider ikke med konkret utforming av regelverk for behandling av fisk, men prøver å løse grunnproblemer om hvordan smerte registreres.

Stor variasjon

Hun sier at det antagelig er stor forskjell på hvordan ulike arter fisk oppfører seg når de opplever ubehagelige stimuli. Selv inkluderer hun forsøk med gullfisk, laks og regnbueørret i sin avhandling.

- Jeg er utdannet veterinær og smerte er interessant fra en praktisk synsvinkel fordi mye av arbeidet som veterinær går ut på smertelindring.

- Smerte er også en følelse som er viktig for overlevelse, og gir en mulighet til å se på evolusjonsmessig utvikling av nervesystem og bevissthet, sier hun.

Nordgreen bruker ulike innfallsvinkler på temaet. Hun ser blant annet på hvordan fisk reagerer på ulike typer stimulering kombinert med smertestillende medikamenter, for å lære mer om prosessene i fiskens nervebaner og hjerne.

Påført smerte

Janicke Nordgreen. (Foto: Asle Rønning)
Janicke Nordgreen. (Foto: Asle Rønning)

I en serie forsøk som inngår i arbeidet med doktorgraden ble to grupper gullfisk påført smerte i form av varme.

Forsøkene er utført av et team norske og amerikanske forskere og beskrevet i en artikkel i siste utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Applied Animal Behavoiur Science.

Nordgreen forklarer at det i smerteforskning på pattedyr er vanlig metode å bruke varme. Man kan da øke temperaturen gradvis for å registrere dyras smerteterskel.

Ved hjelp av spesialutviklet apparatur utviklet Nordgreen og hennes samarbeidspartnere en måte å bruke denne metoden også på fisk.

I forsøket ble den ene gruppa gullfisk gitt morfin som smertestillende, mens den andre gruppa ikke fikk noe bedøvelse.

Fiskene som deltok i forsøket fikk en spesialtilpasset ”jakke” med en varmekilde. Begge gruppene av gullfisk - både de med og uten bedøvelse - reagerte når varmen nådde et visst nivå.

Morfinen endret altså ikke på den umiddelbare atferden. Etter forsøket ble fisken tilbakeført til et akvarium der de fikk svømme fritt.

Morfin dempet

Da registrerte forskerne at de to gruppene oppførte seg helt ulikt. De som ikke hadde fått morfin hadde en oppførsel i akvariet som kan tolkes som utrykk for at de hadde hatt en negativ opplevelse. Disse fiskene sto helt stille i vannet og søkte seg ikke til bunnen.

De som hadde fått morfin oppførte seg helt normalt.

Forskerne sier årsaken kan være at ubehaget ved forsøket ble redusert av morfinen, og at det var ettervirkningene av forsøket som ble observert.

- Fra pattedyr vet vi at morfin kan virke angstdempende. Forskjellen er at fisk tåler en veldig stor dose morfin per kroppsvekt i forhold til pattedyr, sier Nordgreen.

Morfin som kunne slått ut en hest, målt i milligram per kilo kroppsvekt, har bare svak virkning på gullfisk.

I forsøket ble gullfisk påført stimuli i form av varme. Varmen ble avbrutt umiddelbart når fisken viste fluktatferd.
I forsøket ble gullfisk påført stimuli i form av varme. Varmen ble avbrutt umiddelbart når fisken viste fluktatferd.

Ikke skadelig

I forsøket valgte man å bruke varme som smertekilde blant annet fordi dette gir mindre skader hos fisken enn andre alternativer.

Etiske betraktninger lå også til grunn for andre deler av utformingen av forsøket. Oppfattelse av smerte ble registrert som det punktet da fisken begynte å gjøre bevegelser for å komme unna smertekilden.

I samme øyeblikket som reaksjonene ble oppfanget, ble også varmen skrudd av.

Reaksjonen inntrådte ved 38 grader, som er en potensielt dødelig temperatur for fisken. Nordgreen presiserer at det kun var en liten del av fiskekroppen som ble utsatt for varmen, og at fisken derfor ikke ble skadd.

Reagerer på varme

For de som ikke kjenner så godt til fiskens fysiologi virker det kanskje ulogisk at fisk overhodet reagerer på varme. Når fisken ligger i gryta for å bli kokt er det jo som regel for seint?

- Det virker rart at fisk reagerer på varme, men forklaringen kan ligge i evolusjonen. Man tror at de tidlige fiskene levde i grunt vann og kunne puste luft med en lungesekk. Når vannet i disse dammene ble farlig varmt i overflaten kunne det være viktig å holde seg unna, sier Nordgreen.

At temperaturen som gullfisken reagerte på er innenfor det dødelige temperaturintervallet kan bety at evnen til å oppfatte potensielt skadelig varme er viktig for fisk også i dag.

- Vi kan sammenligne med griser og kuer. Det er ikke så ofte de er i kontakt med varme, de har jo gjerne verken kokeplater eller varm dusj og brenner seg ikke så ofte. Likevel reagerer også disse på varme, påpeker hun.

Røntgenfoto av fisk brukes også i forskningsarbeidet. Fisk har sentre i hjernen som tar i imot signaler om skadelige stimuli, men fiskehjernen er annerledes konstruert enn pattedyras, forklarer Nordgreen. (Foto: Asle Rønning)
Røntgenfoto av fisk brukes også i forskningsarbeidet. Fisk har sentre i hjernen som tar i imot signaler om skadelige stimuli, men fiskehjernen er annerledes konstruert enn pattedyras, forklarer Nordgreen. (Foto: Asle Rønning)

Lærer raskt

I avhandlingen inngår også forsøk der det vises hvordan regnbueørret kan læres opp til å assosiere grønt lys med både positive og negative opplevelser, og Nordgreen forteller engasjert om hvor lærevillige enkelte individer er.

Hun sier at vi ennå ikke vet nok om hvordan fiskens sanseorganer for smerte er fordelt på kroppsoverflaten, og om hva som skjer i fiskens hjerne. Spørsmålet om fisk har bevissthet, som av noen regnes som en forutsetning for å føle smerte, er også vanskelig.

Hun peker på at vi har mange ulike definisjoner av bevissthet. Ikke en gang når det gjelder mennesker er det enighet om én definisjon.

- Spørsmålet om bevissthet hos dyr er svært interessant som tema for grunnforskning. Man kan imidlertid stille spørsmålstegn ved om det bør være avgjørende for om fisk skal behandles som om de føler smerte eller ikke, sier Nordgreen.

Referanse:

Janicke Nordgreen, Joseph P. Garner, Andrew Michael Janczak, Birgit Ranheim, William M. Muir og Tor Einar Horsberg: “Thermonociception in fish: Effects of two different doses of morphine on thermal threshold and post-test behaviour in goldfish (Carassius auratus)”, Applied Animal Behaviour Science vol. 119, nr. 1-2, juni 2009. Tilgjengelig online 18. april 2009.