Lakseparasitten Gyrodactylus salaris dør av aluminium, mens laksen overlever. Den siste doseringen av Lærdalselva er nylig gjennomført, og alt tyder så langt på at behandlingen har vært en suksess og en milepæl.
I 1996 gikk nok en Gyrodactylus-alarm. Denne gangen var det den legendariske Lærdalselva, hvor blant annet Kong Olav hadde sin faste fiskeplass, som var blitt smittet.
Det ble gjort vedtak om å utrydde parasitten, og våren 1997 gjennomgikk vassdraget en kraftig behandling med plantegiften rotenon, som var den tidens universalkur mot parasitten.
Behandlingen så til å begynne med lovende ut, både vertsfiskene og mesteparten av parasitten så ut til å gå dukken. Den ble gjentatt i august samme år, men det var vanskelig å komme til i alle sideelver og mindre bekker.
"Lærdalselva, foto: Atle Mo"
I 1999 ble parasitten igjen påvist i Lærdalelva.
En aktiv laksekultivering skulle holde liv i Lærdalslaksen, men elva kunne ikke bli som før uten en ny behandling. Dersom ikke noe ble gjort, ville det være økt fare for smitte til andre elver som løper ut i Sognefjorden.
Fra rotenon til aluminium Rotenon var det middelet man trodde på den gangen. Men det er et brutalt middel, som tar knekken på både fisken og parasitten og andre organismer.
Forskerne var derfor på jakt etter en ny og mer bærekraftig metode, og man rettet blikket mot aluminium, forteller forsker og seksjonsleder Tor Atle Mo ved Veterinærinstituttet.
De første forsøkene med aluminium mot lakseparasitten ble gjort allerede tidlig på 1990-tallet. Resultatene var svært overraskende. De viste at laksen klarte seg bra, mens parasitten ikke klarte selv forholdsvis lave doser.
- Etter å ha vært utsatt for aluminiumsulfat bare noen få dager, fant man at laksen var fri for Gyrodactylus salaris, mens kontrollfisken, som ikkje hadde blitt utsatt for løsningen, viste en sterk økning i tilveksten av parasitter, sier Mo. Dette var overraskende funn, og man begynte å spørre om hvordan aluminium virker på parasitten.
"Atle Mo i felten, Lærdalselva mars 2006"
- Det finnes to hypoteser. Den ene går på at aluminium virker direkte på parasitten, den andre at aluminium virker indirekte, ved å endre biokjemiske egenskaper på slimet på fiskens overflate.
- Så langt vi kan bedømme, ser det ut til at Gyrodactylus salaris er særlig følsom overfor aluminium og at stoffet virker direkte på parasitten, forteller Mo. - Vi vil forske videre på dette.
Lovende så langt Med utgangspunkt i denne forskningen ble det startet et prosjekt som fikk navnet GYROMET som er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Oslo. Målet var å utvikle en ny behandlingsmetode for å bekjempe Gyrodactylus salaris fra norske vassdrag.
De første eksperimentene som ble gjennomført i prosjektet, var et sammenliknende laboratoriestudium hvor man testet fem ulike metaller på lakseparasitten: Mangan, jern, kobber, sink og aluminium.
"seniorforsker Tor Atle Mo"
- Studien bekreftet tidligere forsøk som viste at aluminium var det metallet som egnet seg best, sier Mo. Han har nettopp deltatt i den tredje aluminiumbehandlingen av Lærdalselva, og mener resultatet seg lovende ut så langt.
- Ved behandling av et vassdrag er det nødvendig å få med seg alle steder der det kan tenkes å være laksunger. I tillegg til hovedstrengen gjelder dette sideelver, bekker og kulper. Vi har utviklet ulike typer doseringsutstyr for de ulike vannvolumene. Til behandlinga brukes aluminiumssulfat, men på grunn av variabel vannkjemi i vassdraget, må blandingsforholdet mellom stoffene i behandlingsløsningene tilpasses de lokale behov, forteller Mo.
Etter at behandlinga av Lærdalseva nå er ferdig, begynner arbeidet med å dokumentere at parasitten er borte. Det vil jevnlig bli tatt prøver av laksunger som undersøkes i lupe med hensyn på Gyrodactyls salaris. Det vil ta minst fem år før man kan erklære parasitten som borte og Lærdalselva som frisk, opplyser Mo.
