Blant gift og brennmaneter

En liten afrikansk fisk holder pusten om dagen og gjemmer seg blant brennmaneter om natten. Forskere har funnet ut hvordan den greier det.

Benguela-kutlingen gjemmer seg for rovfisk, pingvin, sel og sjøfugl - blant brennmaneter. (Foto: Kim E. Andreassen)
Benguela-kutlingen gjemmer seg for rovfisk, pingvin, sel og sjøfugl - blant brennmaneter. (Foto: Kim E. Andreassen)

Fakta fra studien:

Benguela-kutlingen kan bli opptil 13 centimeter lang og den lever bare i Benguela utenfor Sør-Afrika og Namibia. 

Miljøet i Benguela er ekstremt, noe som skyldes naturen selv. Rundt 90 000 kvadratmeter av kontinentalsokkelen mangler oksygen. 

Rundt 7000 kvadratmeter av sokkelen har et sediment som er rikt på hydrogensulfid og svovelbakterier.

Metangass og hydrogensulfid bygges opp i sedimentet og slippes ut ved regelmessige utbrudd. 

Eksperimenter viser at kutlingen faktisk foretrekker å oppholde seg i sedimenter med hydrogensulfid fremfor bunntyper med for eksempel sand. 

Studien viser at kutlingen også trolig spiser av manetene den gjemmer seg blant om natten. 

Forskningsprosjektet har vært finansiert gjennom Norsk Forskningsråds Norge-Sør-Afrika-program, Universitetet i Bergen og Benguela Environment Fisheries & Training Programme.

Kilde: Utne-Palm mfl: Trophic Structure and Community Stability in an Overfished Ecosystem, Science, 329, 16. juli 2010

Den lille krabaten kalles Benguela-kutling (Sufflogobius bibarbatus) og lever bare på den oksygenfattige kontinentalsokkelen utenfor Namibia og Sør-Afrika.

Etter at overfiske tok knekken på sardinbestanden i området på syttitallet har kutlingen, som kan bli opptil 13 centimeter lang, blitt den viktigste matfisken for større fisk, sjøfugl, sel og pingvin.

Det at sardinen forsvant førte til sterke endringer i økosystemet og området ble raskt fullt av brennmaneter. I tillegg er havbunnen både oksygenfattig og giftig. 

En studie omtalt i det siste nummeret av tidsskriftet Science, tar for seg hvordan kutlingen har tilpasset seg det tøffe miljøet.

Kutling-studien er gjort av forskere fra Norge, Sør-Afrika og Namibia, og de mener funnene fullstendig endrer oppfatningen av næringskjeden i dette marine økosystemet.

I flytende laboratorium

Anne Gro Vea Salvanes er professor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen og var med på å planlegge og designe studien samt analysere resultatene.

Sammen med kollega og førsteforfatter av studien, Anne Christine Utne-Palm, har hun studert Benguela-kutlingen i snart ti år.

Vea Salvanes forteller at studiene av fisken ble gjennomført ved flere tokt med forskningsskipene G.O. Sars og Dr Fridtjof Nansen. Fysiologer fra Universitetet i Oslo var også med på toktene, og brukte akustikk for å kartlegge hvor fisken var.

På denne måten kunne de se at fisken holdt til på bunnen om dagen, og nærmere overflaten om dagen.

I tillegg tok forskerne bunnprøver av sedimentene og målte nivået på oksygen, lys, salt og temperatur i gjennom alle vannlagene.

I laboratorier om bord på forskningsskipene ble det gjennomført adferdseksperimenter i akvarier og fysiologiske respirasjonsstudier i lukkede kamre for å se hvor stort oksygenopptak fisken har. Her undersøkte de også død fisk for å studere hva den spiser.

“Studiene viser at fisken slutter å puste på dagtid når den er nede på den giftige havbunnen, men at den fyller opp med luft nærmere overflaten om natten. (Foto: Kim E. Andreassen)”
“Studiene viser at fisken slutter å puste på dagtid når den er nede på den giftige havbunnen, men at den fyller opp med luft nærmere overflaten om natten. (Foto: Kim E. Andreassen)”

Holder pusten om dagen

Fordi det finnes mer planteplankton i området enn det fisken greier å spise opp er havbunnen utenfor Sør-Afrika og Namibia svært oksygenfattig.

Dette skjer fordi planktonet dør og synker ned til bunnen, og mesteparten av oksygenet brukes opp på forråtning og nedbrytning.

Nedbrytningsprosessene på bunnen fører også til giftige konsentrasjoner av hydrogensulfid og metan.

Studien viser at kutlingen graver seg ned i den giftige havbunnen og blir der hele dagen, uten å puste. 

Det at den greier å slutte å puste uten at det gjør skade på hjertet eller hjernen, gjør at den også overlever den dødelige hydrogensulfiden.

Den større rovfisken lysing, som er en av kutlingens hovedfiender, får derimot så store skader på hjertet av å holde pusten at den dør. 

Vea Salvanes forteller at havbunnen her ser ut som en ørken, og noen steder er den dekket av store, hvite svovelbakterier. Selve sedimentet er veldig fint, brun-grønt og gir fra seg en lukt av råtne egg.

Her ligger kutlingen i skjul og spiser børstemark, og av selve mudderet, som blant annet består av halvråtten planteplankton og bakterier.

Blant brennmaneter om natten

Om kvelden, når det blir mørkt, svømmer fisken opp i de mer surstoffrike vannlagene og fyller opp oksygenlagrene. Oksygenet trenger den også for å fordøye alt den har spist den dagen.

Der oppe er den sårbar for rovfisk, og derfor gjemmer den seg blant brennmaneter. Vanligvis får fisk vondt av å bli stukket av brennmaneter, og kan i verste fall lammes og dø, men det påvirker ikke Benguela-kutlingen.

- Fisken har ganske tykk og slimete hud, nesten som en steinbit, og den kan bevege seg fritt både over og under manetene og blant tentaklene, forteller Vea Salvanes til forskning.no.

Hun sier dette er første gang man kan dokumentere at en marin art, som finnes i så store mengder over et så stort område, oppfører seg på denne måten.

- Alle kutlinger er robuste og tilpasningsdyktige, men vi har aldri sett noe så ekstremt som dette før.

Lever i gift

Forskerne mener resultatene fra studien er interessante for den namibiske fiskerisektoren som holder på å kartlegge området for å etablere en økosystembasert fiskeriforvaltning.

Vea Salvanes tror også studien kan bidra til økt forståelse av prosesser i forurensede områder.

- Dette området vi har studert er jo naturlig giftig, men det blir også flere og flere menneskeskapte forurensede områder.

- Den kunnskapen vi har opparbeidet oss her kan brukes ved videre studier av slike områder.

Forskerne holder nå på med videre studier av dataene de har samlet inn, og foreløpige resultater viser at det er økende mengder av Benguela-kutling i området. 

I tillegg har de planer om å forske videre på hvordan fisken spiser av brennmanetene den gjemmer seg blant, noe som kan være med på å endre bildet vi har av manetene som en blindgate i næringskjeden.

Her kan du se en video om studien (på engelsk):

(Video: Univisjon/UiB)

Referanse: 

 Anne C. Utne-Palm, Anne G. V. Salvanes mfl: Trophic Structure and Community Stability in an Overfished Ecosystem, Science, Vol. 329, 16. juli 2010. Se abstract

Powered by Labrador CMS