Evolusjon på kun tre år

Forskning viser at stingsild er i stand til å tilpasse seg synkende vanntemperatur ekstremt raskt. Et særtilfelle, mener norsk forsker.

Publisert
(Foto: Rowan Barrett, UBC)
(Foto: Rowan Barrett, UBC)

Det er et team fra Canada, Sveits og Sverige som har sett på hvordan trepigget stingsild, en fiskeart vi også finner i norske farvann, klarer seg når kulda setter inn.

Den trepiggede stingsilda (Gasterosteus aculeatus) er en fisk på mellom tre og ti centimeter som lever i både fersk- og saltvann.

Og ved å teste hvordan saltvannssild tålte overgangen til ferskvannslivet, fant forskerne ut at den klarte å tilpasse seg hele 2,5°C kaldere vann på bare tre generasjoner.

Kaldere i ferskvann

Studien, som ble publisert i The Proceedings of the Royal Society B, ble gjennomført i to deler:

Først testet Rowan Barrett ved University of British Columbia i Vancouver, Canada og teamet hvor kalde temperaturer arten kunne tåle, og så at ferskvannssilda tålte lavere temperaturer enn sine saltvannsslektninger.

Dette er mest sannsynlig en del av fiskens naturlige tilpasning, da temperaturen i tjern og annet ferskvann gjerne blir lavere enn i sjøvann.

Neste mål var å finne ut hvor raskt dette skjer – og svaret var overraskende:

Tre generasjoner, altså tre år, var alt som trengtes for at saltvannsfisken skulle tåle like mye som ferskvannsstingsilda.

At en såpass signifikant tilpasning skjer over bare tre generasjoner, er ekstremt raskt, skriver forskerne i pressemeldingen.

Utveksling mellom miljøene

(Foto: UiB)
(Foto: UiB)

Førsteamanuensis Tom Olav Klepaker ved Universitetet i Bergen har blant annet studert hvordan trepigget stingsild tilpasser seg for å sikre seg bedre beskyttelse mot rovfisk eller -fugl. Han forteller at arten allerede i utgangspunktet er ganske spesiell.

- Stingsilda er en art som lever i kontakt med både saltvann og ferskvann, fordi saltvannspopulasjonen ofte gyter i ferskvann. Dermed har den allerede i utgangspunktet en større evne enn normalt til å tilpasse seg endringer.

Klepaker forklarer at stingsilda kan utveksle genetisk materiale mellom marin- og ferkvannsmiljø. Dette betyr at en del av det som trengs for en slik tilpasning ligger latent i noen individer, noe som gjør at tilpasningen kan skje raskere.

Andre arter som lever i et mer stabilt miljø, det være seg til lands eller i sjøen, vil derimot gjerne trenge mye lenger tid på seg for å flytte toleransegrensen sin såpass mye.

Et ytterpunkt

Klepaker advarer derfor mot å trekke dette resultatet for langt.

- Dette er nok nær et ytterpunkt for hvor fort evolusjonær tilpasning kan skje, heller enn normalen. Det peker jo forskerne selv på også i artikkelen – det er ikke slik at alle arter vil kunne ha samme tilpasningshastighet.

Det betyr ikke at resultatet ikke er interessant.

- Jeg synes noe av det viktigste denne artikkelen viser, er at stingsilda er en svært egnet art til å studere evolusjon og endringer, fordi mye foregår så veldig raskt, avslutter han.

Kilde:

RDH Barrett mfl: Rapid evolution of cold tolerance in stickleback, The Proceedings of the Royal Society B  (4. august 2010)