Sverige økte det militære nærværet på øya Gotland i Østersjøen allerede før Russland invaderte Ukraina i februar. Til nå har Sverige stått utenfor Nato, men invasjonen har gjort at stadig flere mener det er riktig å gå søke medlemskap og bli del av alliansens kollektive forsvar. Bildet er tatt i januar.
Sverige økte det militære nærværet på øya Gotland i Østersjøen allerede før Russland invaderte Ukraina i februar. Til nå har Sverige stått utenfor Nato, men invasjonen har gjort at stadig flere mener det er riktig å gå søke medlemskap og bli del av alliansens kollektive forsvar. Bildet er tatt i januar.

Slik kan en historisk Nato-utvidelse gjennomføres på rekordtid

Nato har forberedt seg og er klare til å ta imot Finland og Sverige så fort de bestemmer seg for å søke. I løpet av en uke kan mye være avgjort.

– Det viktige er å gjøre prosessen så kort som mulig. Det er i alles interesse at alle land handler så raskt som mulig. Det vil være vår beste sikkerhetsgaranti, var budskapet fra Finlands statsminister Sanna Marin da hun møtte sine nordiske kolleger i København tidligere i uka.

Også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har varslet en rask prosess. Russland har truet med både militære og politiske reaksjoner dersom de to landene søker seg inn i alliansen. Derfor er det om å gjøre at det går kortest mulig tid fra søknadene sendes til de får fullt medlemskap og blir en del av alliansens felles forsvar.

Nato har alt sjekket med de 30 medlemslandene at Finland og Sverige er velkomne, opplyser en Nato-kilde til NTB. Nato forventer heller ikke at det vil oppstå noen problemer med ratifiseringen i parlamentene. Det er gjennomført uformelle sonderinger og det er «bred enighet» i alliansen, får NTB opplyst.

I praksis er det dermed opp til de to nordiske landene selv å avgjøre om de ønsker å ta det historiske skrittet å slutte seg til alliansen.

– Det er ingen som kommer til å stoppe Sverige og Finland. Den politiske omkostningen er det ingen som vil påta seg, slik verden er nå, sier forsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) til NTB.

Finlands president først ut

Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar har ført til at både finnene og svenskene har måttet tenke nytt om sikkerhetspolitikken og om de vil gi avkall på statusen som alliansefrie stater. Det første tegnet på hvilken vei det bærer får vi torsdag 12. mai. Da er det ventet at Finlands president Sauli Niinistö vil fortelle finnene om han støtter Nato-medlemskap. Deretter vil finske partier støtte hans syn, ifølge den finske avisen Iltalehti, gjengitt av rikskringkasteren YLE. Og sier først Finland ja, øker presset på svenskene om å slutte seg til.

Torsdag skal også den interne sikkerhetspolitiske prosessen i det svenske regjeringspartiet Socialdemokraterna være ferdig, og dagen etter skal regjeringens sikkerhetspolitiske analyse være klar.

Søndag 15. mai vil Socialdemokraterna fatte sin beslutning, opplyste partisekretær Tobias Baudin nylig.

1–2 uker

Så fort de to landene har bestemt seg, kan de raskt få status som «invitees» (inviterte). Denne beslutningen kan fattes av Nato-ambassadørene i Natos råd.

Det kan skje i løpet av bare 1–2 uker etter at søknadene er sendt, opplyser NTBs kilder.

Normalt vil land som søker Nato-medlemskap bli bedt om å gjennomføre en del reformer før de kommer videre i prosessen, forteller Friis. Det handler blant annet om den demokratiske kontrollen med de væpnede styrkene og at forfremmelser i forsvaret er merittbasert. Kriteriene ble utarbeidet da alliansen ble utvidet med tidligere østblokkland.

– Alt dette er på plass i Sverige og Finland. Det er ikke nødvendig å gå gjennom det, sier Nupi-forskeren.

Ønsker sikkerhetsgarantier

Neste skritt er derfor at søknadene ratifiseres i nasjonalforsamlingene i alle medlemslandene. Selv om landene i prinsippet har sagt ja til utvidelsen, kan denne formelle prosessen likevel ta noen måneder og dermed kan Finland og Sverige først slutte seg til Nato mot slutten av året.

En viktig milepæl blir alliansens toppmøte i Madrid i slutten av juni. Da kan de to påtroppende medlemmene få politisk støtte fra resten av alliansen.

Nato har vært tydelig på at Sverige og Finland ikke vil få den samme beskyttelsen som artikkel 5 i Atlanterhavspakten gir før de er fullverdige medlemmer. Den innebærer at medlemslandene har rett til å få militær hjelp av andre Nato-land om de skulle bli angrepet.

Men Finland og Sverige har hatt dialog med de store Nato-landene USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike for å få noen form for forsikringer om støtte i søkeperioden. Sveriges utenriksminister Ann Linde har fortalt at hun har fått en form for forsikring fra USA, og Stoltenberg har dessuten varslet økt tilstedeværelse rundt Sverige og i Østersjøen.

– Vi skal huske at i det øyeblikk Sverige eventuelt søker, og Nato sier at de ønsker at Sverige skal bli med, har alliansen en sterk forpliktelse til å sørge for Sveriges sikkerhet, sa Stoltenberg til svensk rikskringkasting SVT for få dager siden.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS