– Jeg er en teoretiker og slipper heldigvis å ta de valgene som politikere må ta. Min oppgave som samfunnsøkonom er å gjøre det lettere for politikere å velge.
– Jeg er en teoretiker og slipper heldigvis å ta de valgene som politikere må ta. Min oppgave som samfunnsøkonom er å gjøre det lettere for politikere å velge.

Er det etisk riktig å gi NAV-støtte til unge som heller vil spille data?

Møt forskeren som mener at forskere og politikere bør bli mer bevisste på de etiske valgene bak studier og politiske beslutninger. Paolo Giovanni Piacquadio forsker på økonomi ved Universitetet i Oslo.

– Vi må bli mer bevisste på at det ligger etikk bak valgene vi gjør, sier Piacquadio.

Det gjelder om vi fjerner skatt på arv. Det gjelder om vi gir NAV-støtte til noen som kunne ha gått på jobb. Og det gjelder i flere andre sammenhenger.

– Jeg er ikke så interessert i selve de etiske valgene, de overlater jeg til politikerne, sier han til forskning.no.

Verken høyre eller venstre

Piacquadio fikk nylig refusert en forskningsartikkel av et av verdens ledende tidsskrifter for økonomisk forskning. I artikkelen antyder han at en tredel av alle enslige norske menn som mottar hjelp fra NAV, kanskje ikke bør få disse pengene.

Italieneren, som nylig ble tildelt Det europeiske forskningsrådets ERC Starting Grant for prosjektet «Value Judgments and Redistribution Policies», er litt i villrede.

Han er redd at en forskningsartikkel som ser på om NAV-penger blir gitt til folk som virkelig fortjener det, kan ha blitt oppfattet av noen som for høyreorientert.

Men det er aldeles ikke Piacquadios mening. Han vil ikke levere fra seg forskning som er orientert verken den ene eller den andre veien politisk.

– Det jeg ikke liker med faget samfunnsøkonomi, er jo nettopp at så mange av kollegene mine tar utgangspunkt i det politiske ståstedet de har, når de setter i gang med forskningen sin.

– Dette er veldig problematisk.

– Visste du forresten at internasjonale studier nå viser at et flertall av alle forskere i økonomi er blitt venstreorienterte? spør Piacquadio.

Han viser blant annet til en studie av American Economic Association.

Forskingsresultater påvirkes av etiske valg

Høyreorienterte økonomer har ofte vært opptatt av hva som er lønnsomt.

Utilitarisme er et vanskelig ord for dette. Det handler om å maksimere nytte, enten for den enkelte eller for samfunnet.

– Men økonomer er veldig lite bevisste på at de foretar etiske valg som dette.

– Økonomer glemmer også ofte at det kan finnes alternative etiske synspunkter.

Piacquadio trekker fram den aktuelle diskusjonen om ulikhet i Norge som et eksempel. Temaet sto høyt på dagsorden under det siste stortingsvalget.

– Både EU, OECD og andre har lagd mål for hva som er fattigdom. De er nokså ulike. Gini-indeksen som ofte brukes til å måle ulikhet i samfunnet, er i tillegg bare ett av flere mål for økonomisk ulikhet.

– Her avhenger resultatene i veldig stor grad av hvilket mål forskerne og politikerne velger å bruke. Altså hvilke etiske valg de foretar.

Samfunnsøkonomer er veldig lite bevisst de etiske valgene de gjør, mener Paolo Giovanni Piacquadio.
Samfunnsøkonomer er veldig lite bevisst de etiske valgene de gjør, mener Paolo Giovanni Piacquadio.

Vil gi politikerne en meny

– Etikk er ikke noe vi kan få svar på ved hjelp av regnestykker, understreker Piacquadio.

– Filosofer kan diskutere etikk. Det vi samfunnsøkonomer kan gjøre, er å fortelle hva som er sannsynlige konsekvenser av ulike valg.

Derfor mener han det er så viktig å holde døren åpen for alle slags etiske valg og vise hva som kan bli resultatene av valgene.

– Jeg er ikke opptatt av rett og galt. Jeg er opptatt av hva som blir resultatet av det vi velger.

– Slik kan jeg og andre økonomer gi politikerne en god meny de kan velge ut fra, sier førsteamanuensisen ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

Riktig å droppe arveavgiften?

Piacquadio har blant forsket på den norske beslutningen om å droppe skatt på arv. Dette var et nokså spesielt politisk valg. Få andre land har gjort det samme.

– Vi kan på den ene siden mene at det er riktig at foreldre får lov til å gi gaver til barna sine, uten at staten kommer og tar en del av pengene.

– Men vi kan på den annen side mene at det er riktig at barn får mest mulig like muligheter, og at vi derfor bør ha arveavgift og sørge for at vi omfordeler litt av de store beløpene som nå bli gitt i arv i Norge.

– Det er ikke min jobb å si hva som er riktig.

– Men jeg ser klart at ulike valg har ulike følger, sier Piacquadio.

Menn som spiller data

Det er mennesker i samfunnet vårt som behøver hjelp fra NAV, understreker samfunnsøkonomen.

– Men velger noen personer å prioritere fritiden sin og bruker den til å spille dataspill framfor å jobbe, så må vi spørre oss om dette er en gruppe som fortjener så mye støtte som noen får.

Piacquadio har regnet ut at så mange som en tredel av enslige norske menn som mottar NAV-støtte, ikke nødvendigvis er de riktige mottakerne av denne hjelpen. Det er fordi de ikke er villige til å ta en jobb som kunne ha brakt dem ut av den tilsynelatende fattigdommen som de befinner seg i.

Igjen mener Piacquadio at det ikke er hans jobb som forsker å si hva som er rett og galt. Han vil bare at politikere skal bli mer bevisste på hvilke valgmuligheter de har.

Hvem er fattig i Norge?

I Norge anses folk for å være fattige om de har en inntekt etter skatt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten, det vil si den midterste inntekten i landet. De må ha så lav inntekt i en periode på minst tre år. Studenter blir utelatt fra statistikken.

Ifølge SSB tilsvarte dette i 2019 en inntekt etter skatt på 237.600 kroner årlig for en enslig person uten barn. Dette er EUs definisjon av hva som er fattigdom.

Andre definisjoner på fattigdom gir andre tall.

I årene 2017-2019 levde hele 10 prosent av alle nordmenn på en inntekt under EUs fattigdomsgrense. Det tilsvarte godt og vel 500.000 personer, ifølge Fagbladet.

– Ett viktig spørsmål er om dette er den riktige definisjonen på fattigdom å benytte i Norge? sier Piacquido.

– Et annet spørsmålet er hvor stor andel av disse menneskene gjør det de kan for å komme ut av situasjonen med så lav inntekt.

– Når vi skal hjelpe vanskeligstilte, bør vi antakelig prioritere de som behøver hjelpen mest. Da må vi forsøke å finne ut hvem det er. Og hvem som kanskje ikke har samme behov for hjelp.

Vi må bli bedre til å skille

Har fattige selv et ansvar for fattigdommen sin?

De fleste forskere på fattigdom styrer unna dette vanskelige spørsmålet. Men det gjør ikke Piacquido.

Han mener det er noe vi må snakke om.

I studien av NAV-støtte, som han fikk i retur fra det internasjonale tidsskriftet, konkluderer Piacquadio med at ganske mange får denne hjelpen i Norge, uten at det er fortjent.

Piacquadios forslag er at vi i Norge bør bli bedre til å skille mellom dem som ikke har mulighet til å skape seg et godt liv uten samfunnets hjelp – og de som faktisk kunne ha tjent mer selv, uten å vise særlig vilje til å gjøre det.

– Konkret foreslår jeg at vi tar i bruk en fattigdomsindeks som også tar hensyn til folks egne valg, sier Piacquadio til forskning.no.

Lettere å gjennomskue

Piacquadios EU-støttede forskningsprosjekt handler om omfordelingspolitikk og verdispørsmål.

– Generelt bør etiske vurderinger som ligger bak både forskning og politikk, gjøres mer eksplisitte og lettere å gjennomskue, sier Piacquadio.

Han mener at vi bør være mer åpne for at også i et samfunn som det norske, så kan folk ha ønsker og preferanser som spriker i alle retninger.

– Noen ønsker å prioritere fritiden sin framfor å jobbe. Er det da riktig at vi vurderer alle likt ut fra den samme standarden?

Paolo Giovanni Piacquadio ble i vår tildelt Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere fra Vitenskapsakademiet i Oslo..
Paolo Giovanni Piacquadio ble i vår tildelt Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere fra Vitenskapsakademiet i Oslo..

Ofrer du mer, får du mer

Sammen med kollega Kristoffer Berg har Paolo Giovanni Piacquadio utviklet en teori om velferd og skatt. Den går i korthet ut på at de som er villige til å ofre mer, skal kunne få mer.

Ofrer du noe, så skal du komme bedre ut av det enn for eksempel en person som heller prioriterer fritiden sin.

Slik mener forskerne at det er mulig å oppnå en større grad av likebehandling mellom folk.

– Vi ser på et alternativt etisk syn der vi anser at folk iallfall delvis fortjener den lønnen de mottar før skatt. Med våre kriterier lagt til grunn vil vi få lavere skattesatser som er omtrent i tråd med dagens amerikanske skattesystem.

– Vi ser nå på hva hvordan dette ville blitt for det norske skattesystemet. Målet er nettopp å bidra til en meny som politikerne kan velge fra.

Samfunnets ressurser er begrensede

Det viktige, understreker Piacquadio, er at vi ikke diskriminerer noen.

I tillegg må vi ha i mente at samfunnets ressurser er begrensede. Derfor må vi finne fram til de beste prinsippene for å fordele disse begrensede ressursene, mener han.

Og det mener Piacquadio at samfunnsøkonomer kan bli flinkere til å hjelpe politikerne med.

Referanser og kilder:

Paolo Giovanni Piacquadio: «Poverty and Individual Responsibility», CESifo Working Paper, 2020.

Kristoffer Berg og Paolo Giovanni Piacquadio: «The Equal-Sacrifice Social Welfare Function with an Application to Optimal Income Taxation», CESifo Working Paper, 2020.

Apollon: «Ulikhetene øker over hele verden: UiO-økonom utvikler prinsipper for rettferdig omfordeling», 25. august 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS