Noen gründerselskaper gjør det bedre enn andre. En ny norsk studie viser hvordan dette i stor grad kan handle om flaks. Her fra et anleggsprosjekt.(Illustrasjonsfoto: Bård Asle Nordbø / Statens vegvesen)
Flaks betyr mye for ferske bedrifter
Gründere kan ha uflaks. Og de kan ha flaks. Forskere i Bergen ser nå hvor avgjørende effekt tilfeldigheter kan få.
En nystartet bedrift som er heldig og sikrer seg en litt større kontrakt, kan ofte oppleve at dette får store effekter på lang sikt.
Mange år etterpå har slike bedrifter med litt flaks i begynnelsen av tilværelsen, i gjennomsnitt 20 prosent høyere omsetning enn tilsvarende gründerselskaper som så vidt tapte kampen om kontrakter.
Flaks-bedriftene har i gjennomsnitt også 20 prosent flere ansatte.
Forskere ved Institutt for økonomi på Universitetet i Bergen har sett på vinnerne av anbudskonkurranser hos Statens vegvesen.
Å vinne slike konkurranser handler i stor grad om å ha lavest pris. Men fordi det er hemmelig hvilken pris deltagerne i konkurransen tilbyr, handler det mye om flaks å treffe riktig med pristilbudet.
Får tidlig læringseffekt
– Bedrifter som har flaks i disse anbudskonkurransene tidlig i bedriftens liv, opplevde positive konsekvenser av dette mer enn fem år senere, forteller professor Hans K. Hvide til forskning.no.
Men hva er det egentlig som skaper så langsiktige effekter?
– Unge bedrifter som får gå i gang med litt større prosjekter, blir rett og slett mer effektive.
– Denne økte effektiviteten kan de bruke til å sikre seg vekst i flere sammenhenger, både med hensyn til å forbedre eksisterende produkter og med hensyn til å utvikle nye produkter.
Tilfeldig hvem som byr 7,5 eller 8 millioner
Hvide understreker at funnene ikke er drevet av at selskap som først har fått én kontrakt hos Statens vegvesen, får enda flere.
– Det er nokså tilfeldig hvem som byr 7,5 millioner kroner og hvem som byr 8 millioner kroner for å sikre seg en kontrakt hos vegvesenet.
Den som treffer riktig på pris, får kontrakten.
Og det er her Hvide og kollegene mener at det i stor grad handler om flaks.
Hans K. Hvide er forsker ved Universitetet i Bergen.(Foto: UiB)
Historien om Microsoft
Økonomiforskere er opptatt av hva som gjør at noen unge bedrifter klarer seg bra – mens andre ikke gjør det.
Historien om selskapet Microsoft er en klassiker i denne sammenhengen. Den begynte med at Paul Allen i 1975 foreslo for Bill Gates at de to skulle lage et dataprogram.
Annonse
Dette fikk de helt overraskende til å fungere. Og de fikk solgt det. En hendelse flere anser som avgjørende for at Microsoft senere vokste i rekordfart.
Mer lønnsomme
– Her i Norge ser vi at gründerbedriftene som gikk seirende ut av en anbudskonkurranse hos Veivesenet, flere år etter at kontraktsarbeidet er avsluttet er langt mer lønnsomme enn gründerbedrifter som kom som nummer to i tilsvarende konkurranser.
– Vi tror altså at dette i stor grad handler om learning-by-doing, sier Hvide.
– Bedrifter som har flaks i starten, får mer erfaring og blir mer produktive.
– De får mulighet til å ansette bedre kvalifiserte ansatte, delta i mer krevende anbudskonkurranser i det private markedet, og de får mulighet til å vokse enda mer.
Interessant nok ser forskerne i Bergen ingen tilsvarende effekt om mer modne selskaper vinner samme slags konkurranser hos Statens vegvesen.
Kontroll
Mange bedrifter som er eid og drevet av en gründer, får problemer hvis vedkommende tviholder på all kontroll, skrev forskning.no i 2015 i denne saken fra Norges handelshøyskole (NHH).
– Ofte kan de være lurt å gi fra seg kontroll og få inn folk med bedre og andre erfaringer. Gründere er ofte kreative, står på og kan feltet, men er kanskje ikke like god til å drive firmaet, sier forsker Jarle Bastesen.
– Tallene er urovekkende. Selv jeg som har jobbet med dette over tid, ble overrasket over hvor stor skjevfordelingen er. Vi står i fare for å miste enormt mye innovativ kompetanse, ved at kvinner i så stor grad savnes blant gründere.
Det sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø hos DNB i 2019-saken.
– Vi mener at vi må tenke langsiktig for å få flere kvinnelige gründere, og at vi må starte med oppdragelsen av våre barn. Allerede fra tidlig skolealder, blir gutter motivert til å ta sjanser, mens jentene blir motivert til å velge trygt, sier Dalsbø.
Hans K. Hvide og Tom G. Meling: «Do Temporary Demand Shocks have Long-Term Effects for Startups?», Review of Financial Studies. Artikkelen er antatt i tidsskriftet, men ennå ikke publisert.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
