En Bitcoin-transaksjon gir den samme mengden elektronisk avfall som å kaste to iPhone-telefoner i søpla, ifølge to økonomer fra Den nederlandske sentralbanken og Massachusetts Institute of Technology.

Deres funn er publisert i en artikkel i tidsskriftet Resources, Conservation and Recycling.

Energikrevende

Fra før vet vi at det krever svært mye energi å drifte teknologien bak Bitcoin. I 2018 brukte Bitcoin-blokkjeden mer strøm enn hele Danmark, ifølge en forskning.no-artikkel fra 2019.

Like mye fokus har det imidlertid ikke vært på det materielle forbruket som kan knyttes til Bitcoin. Det skriver The Guardian, som omtalte saken i forrige uke.

Når Bitcoin tas i bruk, handles, eller skapes, kreves enorme mengder maskinvare.

Og maskinvaren må byttes ut stadig vekk.

Trenger nye graveverktøy

Noen Bitcoin-brukere er mer dedikerte enn andre. De er såkalte gravere. Hva det betyr, skal vi ikke gå inn i her - men du kan lese mer om det i en forskning.no-artikkel fra 2016. Der forklarer vi mer om hva Bitcoin er og hvordan det fungerer.

Kort fortalt trenger graverne mye datakapasitet.

Den med mest kapasitet har størst sjanse for å få profitt.

For at gravinga skal lønne seg, trenger de komponenter som er både kraftige og energieffektive nok. Og det er det bare de aller nyeste som er.

Derfor må disse databrikkene stadig erstattes med nye og kraftigere modeller.

30.000 tonn avfall hvert år

Forskerne skriver i artikkelen at levetiden på slike brikker typisk er godt under halvannet år.

De forventer at Bitcoin fører med seg et forbruk på mer enn 30.000 tonn elektrisk utstyr hvert eneste år.

Det skal være sammenlignbart med hvor mye avfall Nederland årlig produserer av IT- og telekommunikasjonsutstyr.

• Les også: Så mye energi trenger en kryptovaluta for å øke verdien med én dollar

Kan ikke brukes til noe annet

Finnes det noe man kan gjøre med avfallet?

Noe av det spesielle - og problematiske - med akkurat disse databrikkene er at de ikke er brukbare til noe annet enn nettopp digital graving. Og når de først er avdankede, er de ulønnsomme og dermed ubrukelige.

Et unntak er dersom verdien på Bitcoin skulle stige i fremtiden. Da blir det lettere å få profitt fra graving. Og slik sett kan databrikkene bli lønnsomme igjen, poengterer forskerne.

I 2020 hadde Bitcoin mer enn 112 millioner transaksjoner. Hver av dem skal ha bidratt med omtrent 272 gram elektrisk avfall. Det vil tilsvare to stykk iPhone Mini.

Referanse:

de Vries, Alex., Stoll, Christian. (2021). Bitcoin's growing e-waste problem. Resources, Conservation and Recycling.

Rettelse: I en tidligere versjon av saken sto det at de to forskerne var fra Den tyske sentralbanken. Det riktige er at de er fra Den nederlandske sentralbanken. Saken er rettet 27/9-21 kl 14.35.