Nyhetsmedier er ikke bare passive formidlere av økonomisk informasjon.

De kan også påvirke den økonomiske utviklingen i et samfunn, hevder svenske forskere.

Nyhetsinnslag med slagside kan forklare opptil 20 prosent av svingningene i landets produksjon og 40 prosent av svingninger i arbeidsledighet, ifølge en ny studie de svenske forskerne har laget.

Studien er publisert i American Economic Review.

Men professor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI er i tvil om effekten er så stor som forskerne hevder.

Sensasjonelle nyheter om visse bransjer

Forskerne understreker at informasjonen som formidles i hvert enkelt TV-innslag eller avisartikkel kan være sannferdig og korrekt.

Problemet er hvis nyhetsredaksjoner har fokus på bare visse bransjer.

– Dersom nyhetsmedier systematisk rapporterer sensasjonelle nyheter som ikke er representative for økonomien som helhet, kan det påvirke både arbeidsløshet og økonomisk vekst, sier forsker Stefan Pitschner i en pressemelding.

Han er samfunnsøkonom ved Uppsala universitet og en av forskerne bak studien.

Kan påvirke bedrifters planlegging

Bedrifter tar beslutninger basert på hvor stor etterspørsel etter deres produkter de forventer.

Sensasjonelle nyheter kan gjøre bedrifter altfor optimistiske eller pessimistiske sammenlignet med hvordan den faktiske økonomiske situasjonen i landet er, mener forskerne.

Dette kan påvirke hvor mange ansettelser de gjør og hvor mye de bestemmer seg til å produsere.

Dersom mange bedrifter tar slike beslutninger basert på samme nyhetsrapporteringer, kan det føre til konjunktursvingninger.

Finanskrisen ble forverret av medieoppslag

De viser som eksempel til nyhetsbildet før den dype lavkonjunkturen i USA fra 2008 til 2009, den såkalte finanskrisen.

Under krisen fokuserte amerikanske nyhetsmedier først og fremst på noen få sektorer som opplevde vanskeligheter, som finanssektoren og bilindustrien.

Det gikk på bekostning av rapporteringer fra andre sektorer som gikk relativt bra. Dette gjorde mange bedrifter altfor pessimistiske, noe som forverret krisen vesentlig.

Forventninger om fremtiden har effekt på økonomien

Professor Gisle James Natvik ved institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, kjenner godt til dette forskningsfeltet og et par av forskerne bak. Han mener det er en godt gjennomført studie.

– Det er en kjent sak at forventninger til fremtiden har effekt på bedrifters og privatpersoners økonomiske valg.

Og det virker sannsynlig at nyhetsformidling ofte kan bli selektiv, fordi redaksjoner liker å rapportere om dramatiske hendelser, sier han til forskning.no.

Det er mer salgbart å lage innslag om oppsigelser og bedrifter som går konkurs enn å rapportere om bransjer som klarer seg bra eller kanskje gjør det bedre enn før, slik som vi opplevde i starten av pandemien, sier Natvik.

Er i tvil om effekten er så stor

Men slike teoretiske modeller og beregninger har sine begrensninger, mener han.

– Selv om de har funnet effekter, er det jo mange andre ting som samvarierer med nyhetsformidling, innvender han.

Natvik er i tvil om effektene av nyhetsinnslag på økonomien er så stor som forskerne hevder.

– Her trengs flere studier på samme tema for å bekrefte om påvirkningen er så betydelig, sier han.

Viktig at beslutningstakere kompenserer

Det er viktig at beslutningstakere og andre er bevisste på hvilken rolle media kan spille for økonomiens svingninger, og finner måter å kompensere for dette, mener de svenske forskerne.

Dermed kan bedriftene få et mer representativt bilde av den økonomiske situasjonen.

– Dersom for eksempel Riksbanken (tilsvarende Norges Bank, journ. anm.) merker at nyhetsmediers rapportering av økonomien er mer negativ enn den faktiske økonomiske tilstanden er, kan de i sin egen kommunikasjon til bankene peke på de sektorer i økonomien som går relativt bra, sier Stefan Pitschner i pressemeldingen.

Referanse:

Chahrour mf: Sectoral Media Focus and Aggregate Fluctuations. Sammendrag. American Economic Review, nr 12, desember 2021.