Kinas president Xi Jinping lanserte Belte-vei-Initiativet (BRI) i 2013. Nå får det kraftig kritikk for sine lite åpne betingelser, og for at det fremmer økt gjeld og korrupsjon.
Kinas president Xi Jinping lanserte Belte-vei-Initiativet (BRI) i 2013. Nå får det kraftig kritikk for sine lite åpne betingelser, og for at det fremmer økt gjeld og korrupsjon.

Kinas investerings­prosjekter i utlandet – en gjeldsfelle for mange fattige nasjoner

For ikke lenge siden mottok Kina utenlandsk bistand, men nå er bildet snudd. Kina deler i dag ut enorme summer i utviklingshjelp – under tvilsomme betingelser.

Kina deler nå ut minst dobbelt så mye utviklingspenger som USA og andre stormakter, men det meste kommer i form av risikofylte høyrentelån fra kinesiske statsbanker, skriver BBC.

Det kinesiske Belte-vei-Initiativet (BRI), også kalt Den nye silkeveien, er et ambisiøst, internasjonalt infrastrukturprosjekt. Det gigantiske utviklings- og investeringsinitiativet ble lansert i 2013 av president Xi Jinping, og strekker seg fra land i Øst-Asia til Europa.

Enorm «skjult gjeld»

En ny studie fra det internasjonale forskerprogrammet AidData , viser at Kinas ambisiøse satsing i utenlandsk infrastruktur har belastet fattige nasjoner med «skjult gjeld» til en verdi av 385 milliarder dollar. Samtidig er over en tredel av prosjektene blitt rammet av påståtte korrupsjonsskandaler og protester.

Det er snakk om skjulte avtaler med kinesiske statlige banker og selskaper, som under paraplyen BRI har etterlatt dusinvis av lavinntektsland med gjeld i ubalanse, heter det i rapporten fra AidData.

Store investeringer

Kina har investert over 843 milliarder dollar for å bygge veier, broer, havner og sykehus i rundt 163 nasjoner i Afrika og Sentral-Asia siden programmet ble lansert i 2013.

– Nærmere 70 prosent av disse pengene er blitt lånt ut til statlige banker eller joint ventures mellom kinesiske virksomheter og lokale partnere i land som allerede hadde dyp gjeld til Beijing, sier Brad Parks, som er administrerende direktør i AidData til nyhetsbyrået AFP.

En mann passerer et prosjektområde som en kinesisk investeringsbank står bak i hovedstaden Nuku'alofa i øystaten Tonga i det sørlige Stillehavet.
En mann passerer et prosjektområde som en kinesisk investeringsbank står bak i hovedstaden Nuku'alofa i øystaten Tonga i det sørlige Stillehavet.

– Mange fattige regjeringer kunne ikke ta opp flere lån, så da ble Kina «kreativ», sier Parks.

Han sier at mange av lånene er gitt til en «konstellasjon av andre aktører enn sentrale myndigheter», men likevel ofte støttet av en statsgaranti.

– Kontraktene er ikke transparente, og regjeringene vet ikke selv den eksakte gjelden de har til Kina, sier han.

Voksende gjeldsbyrde

Den nye studien fra AidData, tilknyttet College of Willian and Mary i Virginia i USA, viser altså at de underrapporterte gjeldsbyrdene kan beløpe seg til rundt 385 milliarder dollar.

Studien lister opp 45 lav- og mellominntektsland som har fått en gjeldseksponering mot Kina høyere enn 10 prosent av sine nasjonale bruttonasjonalprodukt.

Flere steder er det vokst fram motstand og sinne mot den kinesiske pengestrømmen. Blant annet i Balutsjistan i det sørvestlige Pakistan, der befolkningen er svært frustrerte. De sier de får få fordeler av pengene, og militante grupper i regionen har iverksatt angrep for å undergrave de kinesiske investeringene.

– Vi ser nå økende motstand mot BRI rundt om. Mange utenlandske ledere, som opprinnelig var ivrige etter å delta i BRI, setter kinesiske infrastrukturprosjekter på vent eller kansellerer dem på grunn av bekymringer knyttet til gjelda, sier Parks.

Det har ført til at utlånsfesten fra Beijing er blitt bremset noe de par siste årene.

G-7 vil konkurrere

G-7-gruppen kunngjorde i juni i år en konkurrerende ordning for å motvirke Beijings dominans på globale utlån.

Det var USAs president Joe Biden som gikk i bresjen for den konkurrerende ordningen. Planen er å hjelpe med bygging av infrastruktur i vanskeligstilte land som et svar på Kinas lignende framstøt.

Samarbeidet er kalt «Bygg opp verden bedre», forkortet B3W , og skal være et verdidrevet og gjennomsiktig alternativ med høy standard i konkurranse med BRI.

Tøffe betingelser

AidData peker på at de kinesiske lånene opererer med høy rente og kort betalingstid.

USAs president Joe Biden har gått i bresjen for en konkurrerende ordning til Kinas BRI. Samarbeidet er kalt «Bygg opp verden bedre», forkortet B3W.
USAs president Joe Biden har gått i bresjen for en konkurrerende ordning til Kinas BRI. Samarbeidet er kalt «Bygg opp verden bedre», forkortet B3W.

– Forskningen vår har konkludert med at BRI ikke er et godt system for å bygge allianser, slik kinesiske myndigheter hevder, men heller et uttrykk for at Kina jakter på de mest lønnsomme prosjektene rundt om.

Det har i flere år vært knyttet bekymring til de kinesiske investeringsprosjektene og utlånene i utlandet.

Utvidet kinesisk makt

Det amerikanske foreignaffairs.com skriver at BRI skaffer Kina enorm økonomisk og politisk innflytelse og at mange ser prosjektene som en urovekkende utvidelse av kinesisk makt. BRI har også møtt motstand i en rekke land, som opplever å ha fått svært høy gjeld, skriver nettstedet.

Slettgjelda.no har tidligere omtalt kritikk mot prosjektene som de mener fører til ikke-bærekraftige gjeldsbyrder i mange av landene. Prosjektene bidrar dessuten til korrupsjon og store miljøskader.

Også Norad har tidligere omtalt de kinesiske lånene som bekymringsfulle. Norad skriver blant annet at Kina ikke følger internasjonale standarder når det gjelder åpenhet og forvaltningsskikk. Det er derfor utbredt bekymring for at Kina undergraver tradisjonelle giveres anstrengelser for å fremme bedre forvaltning og for å unngå korrupsjon og annet mislighold i Afrika, heter det.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS