Singer er australsk moralfilosof. Han er sønn av jødiske foreldre som flyktet fra Østerrike under annen verdenskrig. Han har blant annet et professorat i bioetikk ved Princeton og æresprofessorat ved universitetet i Melbourne.

Moralfilosofen har utgitt flere kontroversielle verk om blant annet foreldres rett til i ytterste nødsfall å benytte aktiv dødshjelp overfor barn med store funksjonshemninger, og han har forsvart kvinners rett til å foreta abort dersom fosteret får påvist Downs syndrom.

Singers hjemmeside

Ved en skypeforelesning ved et canadisk universitet ble han overdøvet av studenter som stilte seg opp foran storskjermen og leste opp navn på funksjonshemmede som var blitt drept av sine foresatte siste året. Det er Aftenposten som skriver dette.

Men ved UiO skal han snakke om noe antatt mindre kontroversielt: dyrs rettigheter.

– De har ikke tenkt seg om

Likevel uttaler filosofiprofessor Jens Saugstad ved UiO seg kritisk til at Singer er invitert til å holde gjesteforelesning. Den invitasjonen burde han ikke fått, sier Saugstad til Aftenposten.

Han mener Institutt for ide- og kunsthistorie og klassiske språk, som har invitert Singer, ikke kan ha tenkt seg særlig om.

– Det er helt avgjørende for UiO at vi på ingen måte bidrar til at funksjonshemmede føler seg krenket, sier Jens Saugstad til avisa.

Singer på sin side poengterer at han kommer til Oslo for å snakke om etisk behandling av dyr, ikke funksjonshemmede.

Forsvarer invitasjonen

I en kronikk i Klassekampen forsvarer vertskapet ved instituttet invitasjonen med at Singer er invitert for å diskutere «sitt banebrytende forsvar for dyrs rettigheter.»

I Ex. phil.-forelesningen, som holdes i Chateau Neuf, vil han redegjøre for sitt argument for at alle levende vesener som kan føle smerte skal telle likt. Ut fra dette følger at favorisering av mennesker over dyr er urettferdig diskriminering.

– På pensumet vårt er det mange filosofer som, i likhet med Singer, forsvarer uvanlige og kontroversielle standpunkt. Disse filosofene er ikke på vårt pensum fordi vi støtter dem, men fordi de har levert viktige bidrag til tenkningens historie, skriver Reidar Maliks, Øystein Linnebo og Arne Strand ved instituttet, og viser til at Aristoteles forsvarte slaveriet – men at det ikke gir grunn til å ta ham ut av pensum.

Artikkelen ble først publisert på universitetsavisa.no.