Universitetet i Oslo, med prorektor Ragnhild Hennum, sier det er nye rutiner på plass for å håndtere saker som blir vurdert av det forskningsetiske utvalget ved UiO.  (Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix / Universitetet i Oslo)
Universitetet i Oslo, med prorektor Ragnhild Hennum, sier det er nye rutiner på plass for å håndtere saker som blir vurdert av det forskningsetiske utvalget ved UiO. (Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix / Universitetet i Oslo)

Universitetet i Oslo vil ikke si om plagiatsaken vil få konsekvenser

Sier de har nye rutiner på plass, men at disse ikke er offentlige.

Publisert

Forskning.no har tidligere skrevet om hvordan Nina Witoszek, forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø, ble frikjent for vitenskapelig uredelighet, samtidig som det ble slått fast at hun hadde plagiert.

Kristi Anne Stølen, leder ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, synes lite om at en av hennes ansatte er blitt tatt for plagiat. (Foto: Tom A. Kolstad / Aftenposten / NTB scanpix)
Kristi Anne Stølen, leder ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, synes lite om at en av hennes ansatte er blitt tatt for plagiat. (Foto: Tom A. Kolstad / Aftenposten / NTB scanpix)

Saken kommer etter en klage fra 26 år gamle Oscar Dybedahl. Han tok direkte kontakt med senteret, og la frem det han mente var seks konkrete tilfeller av plagiat i et fagfellevurdert bokkapittel. Witoszek skal ha plagiert fra en artikkel av fagfilosofen John Gray.

– Dette er første gang vi har hatt denne typen klagesak, sier senterleder Kristi Anne Stølen ved Senter for utvikling og miljø.

Hun ledet den interne granskingen av klagen mot Witoszek. I rapporten granskerne leverte videre til UiOs forskningsetiske utvalg, slår de fast at Witoszek «har tatt deler av Gray sin tekst uten å referere til ham, disse delene må kunne anses for å være plagierte.»

– Vi synes ikke dette er noe særlig, sånn kan vi ikke ha det, sier Stølen.

Ble frikjent etter subjektiv vurdering

Professor Anne Inger Helmen Borge er påtroppende leder i Forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo. (Foto: Universitet i Oslo)
Professor Anne Inger Helmen Borge er påtroppende leder i Forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo. (Foto: Universitet i Oslo)

På tross av den klare konklusjonen til Senter for utvikling og miljø, mener Forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo at Witoszek ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig. Grunnen er at hun ikke har plagiert forsettlig eller grovt uaktsomt, noe som er kravet forskningsetikkloven stiller til anklager om vitenskapelig uredelighet.

– Terskelen for å statuere grov uaktsomhet er høy, skriver Anne Inger Helmen Borge i en e-post til forskning.no.

Borge var en av dem som

behandlet klagen mot Witoszek, og tar over som leder i UiOs forskningsetiske utvalg den 15. september.

For at det skal kunne sies at noen har vært grovt uaktsom når de har plagiert eller jukset på andre måter, må måten de har gått frem kunne sies å være et avvik fra vanlig, forsvarlig handlemåte. Det er rettspraksisen, ifølge Borge.

I dette tilfellet har det forskningsetiske utvalget ved UiO kommet frem til at det ikke har vært et slik avvik.

Borge forklarer at denne vurderingen alltid vil være basert på skjønn, og peker på at det kreves en klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at innklagede har opptrådt uredelig.

– En slik subjektiv vurdering er gjort i den konkrete saken, vi kan ikke kommentere den konkrete uttalelsen nærmere, skriver Borge.

Universitetet i Oslo: - Kan ikke svare på oppfølgingen av konkrete saker

Senterlederen viser til universitetsledelsen når hun blir spurt om hva som skal skje videre i saken. De ønsker ikke å svare på dette.

Rektor Ragnhild Hennum er ikke bekymret, selv om hun ikke vet hvor mye forskning som blir liggende i skuffene til forskerne ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Rektor Ragnhild Hennum er ikke bekymret, selv om hun ikke vet hvor mye forskning som blir liggende i skuffene til forskerne ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

– Vi kan ikke svare på oppfølgingen av konkrete saker, utover hvem som har ansvar for det og hvilke rutiner vi har, skriver prorektor Ragnhild Hennum i en e-post til forskning.no.

Ifølge prorektoren er det administrasjonen som har ansvar for oppfølgingen av saker der det blir avdekket brudd på god forskningspraksis eller vitenskapelig uredelighet.

– Konkret innebærer det at ansvaret for å sikre oppfølgingen ligger hos universitetsdirektøren, men det er grunnenheten som skal implementere oppfølgingen, skriver Hennum.

Grunnenheten i Witoszeks tilfelle vil være Senter for utvikling og miljø. Universitetsdirektøren skal være involvert i den konkrete oppfølgingen, og følge den tett, ifølge Hennum. Hun skriver også at det allerede er nye rutiner på plass, som sikrer at Forskningsetisk utvalgs uttalelser i enkeltsaker blir fulgt opp. 

Sier nye rutiner ikke er offentlige

forskning.no har spurt hvilke rutiner det er snakk om, og hva det betyr at de er iverksatt. Ragnhild Hennum, prorektor ved Universitetet i Oslo, svarer dette:

«Rutinene som er nevnt er interne rutiner for oppfølgingen av enkeltsaker som har vært behandlet i Forskningsetisk utvalg. Disse er ikke offentlige, men sikrer at den administrative oppfølgingen av saken blir koordinert mellom de ulike administrative nivåene ved Universitet i Oslo. Både saksbehandlingsreglene og mandatet for utvalget, og hvordan utvalgets uttalelser følges opp, gjennomgås regelmessig av administrasjonen ved UiO og utvalget selv. Det er nå foretatt en gjennomgang i forbindelse med at et nytt utvalg ble oppnevnt fra 1. september 2016.»

Saken ble oppdatert 07.09. med nytt svar fra Universitetet i Oslo.