Det ondes problem

Forskeren forteller:Er det selvmotsigende å tro at det finnes en god og allmektig Gud når det er så mye vondt i verden? Atle Ottesen Søvik har skrevet doktoravhandling i religionsfilosofi om det ondes problem.
16.3 2010 05:00


(Foto: iStockphoto)

I avhandlingen drøfter jeg det ondes problem forstått teoretisk som det problem at det synes å være en motsigelse mellom på den ene siden å tro at det finnes en god og allmektig Gud, og på den andre siden at det finnes smerte og lidelse i verden.

En teoretisk løsning på dette problemet ville være å vise at det ikke er en motsetning, og et forslag til en slik løsning kalles gjerne for en teodicé.

Jeg tar for meg løsningsforslagene til fire religionsfilosofer fra vår tid.

Den engelske religionsfilosofen Richard Swinburne mener at alle onder fører til et høyere gode, fordi ondene gir oss anledning til å utvikle oss som moralske mennesker. Derfor er det godt av Gud å tillate ondene, ifølge Swinburne, og ingen selvmotsigelse i tro på Gud.

Den amerikanske prosessfilosofen David Griffin mener at verden med nødvendighet er slik at alle ting har en grunnleggende frihet som selv ikke Gud kan overstyre. Grunnen til at Gud ikke hindrer mer lidelse og smerte er dermed at Gud ikke har makt til å gjøre mer enn han allerede gjør.

Den norske religionsfilosofen Johan B. Hygen mener at Gud ennå ikke er allmektig i den forstand at han kan få hva som helst til å skje. Hygens ligner dermed Griffin: Gud er god fordi han forhindrer all den lidelse han kan, men Hygen mener det er en misforståelse å tro at Gud kan få hva som helst til å skje.

En selvstendig verden

Den beste løsningen finner jeg hos den engelske religionsfilosofen Keith Ward. Utgangspunktet for Ward er at Gud ville skape en selvstendig verden. For at mennesker skulle ha fri vilje måtte Gud for det første skape en lovmessig verden, for at vi skal kunne forutsi konsekvensene av våre handlinger.

For det andre måtte Gud skape en verden som ikke er determinert, for hvis verden er determinert er bare én fremtid mulig, og da har vi ikke fri vilje. Årsakskjeden kan altså ikke være lukket.

Vår selvstendige frie vilje gjør oss i stand til å gjøre moralsk onde handlinger. Den åpne årsakskjeden i verden gjør at naturkatastrofer og sykdommer kan oppstå. Når Gud ønsker en lovmessig og selvstendig verden kan han ikke gripe inn for ofte, for da ødelegges lovmessigheten og selvstendigheten. Men han kan gripe inn noen ganger.

Hvorfor skapte da Gud en slik selvstendig verden hvor han bare kan gripe inn i blant uten å ødelegge systemet? Hadde det ikke vært mye bedre om han skapte en mindre selvstendig verden hvor han kunne gripe inn mer, og hvor ikke det skjedde så mye ondt?

Wards svar på dette spørsmålet forutsetter at du er med på følgende resonnement: Du og jeg kan bare bli til i denne verden. Vi er fysiske prosesser som har oppstått i denne verden, og vi kunne ikke blitt til i en annen verden, for da hadde det vært noen andre enn oss som hadde blitt til.

God risikofri verden

Det er som å ønske seg andre foreldre: det går ikke an, for du er bare produkt av dine foreldre. Hadde to andre foreldre fått barn, hadde de ikke fått deg, men en annen. På samme måte kan du bare bli til i vår verden. Skulle Gud skape deg, måtte han altså skape deg i denne verden, som er slik at Gud ikke kan gripe inn for ofte.

Likevel, hvorfor skapte han oss selvstendige mennesker i denne risikofylte verden istedenfor å skape noen andre, mindre selvstendige, vesener i en bedre og risikofri verden?

Dette har ikke Ward noe godt svar på, og min jobb i avhandlingen er å vurdere sammenhengen i de ulike teoriene. Men jeg foreslår også hva Ward kunne svart for å skape bedre sammenheng i sin teori. Han kunne svart at Gud allerede har skapt en slik god risikofri verden.

For innbakt i teorien til Ward ligger det at alle som dør i mors liv eller med en gang de blir født, havner direkte i en god verden hvor Gud også tilbyr at vi mennesker kan komme når vi dør.

Kompensasjon i neste verden

Og hvis Gud allerede har skapt en slik verden, så er det godt at han skaper vår verden i tillegg. For vi, som i du og jeg, kan bare komme til den gode verdenen hvis vi først blir til i vårt univers.

Dersom Gud har skapt en annen god verden enn vår, er det godt av Gud i tillegg å skape vår verden, fordi han tilbyr overveldende kompensasjon i den neste verden for våre lidelser i denne verden. Gitt en slik teori er det ingen motsigelse mellom å tro at det finnes en god og allmektig Gud, samtidig som det finnes ondskap og lidelse i verden.

Jeg valgte å jobbe med dette temaet fordi jeg syntes det ondes problem var det beste argumentet mot kristendommens sannhet.

For tiden har jeg en vikarstilling som kommunikasjonsrådgiver, mens jeg søker på et postdoc-stipend om fri vilje.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.