En fengselcelle fra «death row» i et fengsel i Texs, USA. (Foto: Jenevieve Robbins/Texas Dept of Criminal Justice/Handout via Reuters)
En fengselcelle fra «death row» i et fengsel i Texs, USA. (Foto: Jenevieve Robbins/Texas Dept of Criminal Justice/Handout via Reuters)

Er robotbødler en god idé?

Det er ikke noen trivelig jobb å gi sprøyter til dødsdømte, henge dem eller skru på den elektriske stolen. Bør vi utvikle roboter til den jobben? 

Publisert

Dødsstraff i Norge

Sivil dødsstraff ble avskaffet ved straffeloven av 1902. I perioden 1842 frem til 1902 ble 188 personer dømt til døden, men bare 20 av dem ble henrettet. Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876. Den eneste brukte henrettelsesmetoden på 1800-tallet var halshugging med øks.

Kilde: Wikipedia

Den japanske filosofen Minao Kukita fra Nagoya University har vurdert om roboter kan overta jobben med å henrette mennesker.

I Japan har de fortsatt dødsstraff, og man har valgt å ha tre bødler som utfører jobben på skift.

– Da jeg kom på ideen med å bruke en robot som bøddel, hadde jeg først ingen motargumenter. Den ville kunne redde folk fra å havne i psykisk belastende situasjoner, sa Kukita på konferansen Robo-Philosophy som nylig ble holdt ved Aarhus Universitet i Danmark.

Kukita har imidlertid kommet frem til at robotbødler er en dårlig idé.

– Det er viktig at vi reflekterer over handlingene våre. Når vi plasserer det konkrete ansvaret for å ta et menneskeliv i hendene på en robot, skaper vi en større fysisk og psykisk avstand mellom oss og det bøddelen gjør. Det er lettere å få noen andre til å utløse en bombe enn å gjøre det selv.

Distanserer oss fra drapshandlingen

Gjennom årtusener har vi mennesker langsomt blitt mer og mer distansert fra de drapene vi begår. Det skjer med utviklingen av nye våpen.

Før vi fikk våpen, måtte man bruke sine bare never til å ta livet av andre. Man kunne merke livet forsvinne fra kroppen. Den gjerningen man hadde begått, var veldig konkret.

Så fant opp man kniver. Det er fortsatt en veldig konkret handling, men litt mer distansert.

Så kom økser, lanser, spyd og buer. Hele tiden kom vi fysisk lenger vekk fra den vi drepte. Det fortsatte da forfedrene våre fant opp skytevåpnene.

Senest har vi fått raketter og droner som nærmest gjør drap til et dataspill.

– Vi befinner oss i en prosess hvor vi hele tiden har skapt en større distanse mellom oss selv og offeret. Det skjer via nye former for våpen. Med roboten kan vi bli fullstendig distansert, sa Kukita.

– Man kan forestille seg et system hvor roboten alltid står klar til å henrette en fange når ministeren signerer dødsdommen. Da er det bare statsapparatet som kan få moralske skrupler, sa Kukita.

Dansk forsker: Det er som med krigsroboter

Anne Gerdes forsker på etikken rundt krigsroboter. Hun arbeider ved institutt for design og kommunikasjon på Syddansk Universitet. Hun trekker en parallell fra bøddelen til bruken av roboter i krig.

– Kukita tar utgangspunkt i debatten om krigsroboter og overfører den på eksempelet med en robotbøddel. Både han og jeg konkluderer med at vi ikke skal la roboter drepe mennesker. Vi skal ikke delegere det ansvaret til dem – heller ikke i andre sammenhenger enn krig.

– Det vil føre til en dehumanisering som man ikke kan være tjent med i et sivilisert samfunn, sier Gerdes.

Også Minao Kukita mener at det er problematisk hvis det ikke er mennesker som står ansikt til ansikt med den som skal dø.

– Vi må se hva handlingene våre fører til. Å bruke roboter kan distansere oss så mye at moralen blir satt ut av spill. Vi må passe på at mulighetene ikke blender oss, sa Kukita på konferansen Robo-Philosophy.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.