Roboten er programmert til å skrive Torah med hebraiske tegn av den tyske kunstnergruppen robotlab, i samarbeid med en grafisk designer fra Israel. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Roboten er programmert til å skrive Torah med hebraiske tegn av den tyske kunstnergruppen robotlab, i samarbeid med en grafisk designer fra Israel. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Under radaren: Når skriften styrer hånden

En robot skriver den jødiske Torah, men skriftrullen er ingen Torah for troende. Hvordan får symboler mening og makt?

Publisert

Blipp som glapp


 

Hver uke sveiper en journalist fra forskning.no over saker som det ikke ble tid til å følge opp videre.

Her plottes inn noen av de beste radarblippene som glapp.

På Det jødiske museet i Berlin arbeider en robotarm. Med uanstrengt tålmodighet og presisjon pensler den hebraiske tegn over en 80 meter lang papirrull.

Linje for linje vokser den jødiske Torah fram. Roboten er programmert av en gruppe tyske kunstnere. De kaller seg robotlab.

Torah – men ikke Torah

Torahen til robotlab er fullkommen. Tegnene er mer regelmessige og feilfrie enn selv den dyktigste sofer – en godkjent jødisk kopist – kan få til. Likevel er den ingen Torah for en ortodoks troende jøde.

Tegnene er de samme. De forteller flere av de samme historiene som kristendommens gamle testamente, om hvordan verden ble skapt, om jødenes tidlige historie og moseloven.

Så hvorfor har tegnene mistet sin religiøse betydning? Eller kanskje vi heller burde spørre: Hvordan får de betydning?

Skriver inn meningen

Svaret ligger i hånden til den jødiske sofer som kopierer de gamle tekstene. En jødisk sofer er mer enn en kopist, mer enn en kalligraf som pensler vakre tegn.

Soferen må huske de tusener av lover som beskriver hvordan Torah og andre religiøse jødiske skrifter skal nedtegnes på pergament.

Soferen må også leve etter ortodokse jødiske regler. Hver gang ordet «Gud» skal skrives, må soferen først si høyt: «Guds navn er hellig». Glemmer han det, er Torahen ubrukelig.

- For at Torahen skal være hellig, må den skrives med gåsefjærpenn på pergament, prosessen må være fylt av mening og jeg framsier bønner mens jeg skriver den, sa soferen og rabbien Reuven Yaacoboc til Associated Press, ifølge en artikkel på nettstedet til Time Magazine.

Er det soferen som skriver meningen inn i meningsløse tegn? Er det selve handlingen, selve det å skrive, som får skriften til å leve, til å bli en Torah?

En sofer skriver en jødisk Torah. (Foto: Assis1, Wikimedia Commons)
En sofer skriver en jødisk Torah. (Foto: Assis1, Wikimedia Commons)

Meningen i gjæret saft

En slik tankegang finnes ikke bare i jødedommen. I katolsk tro vil innvielsen av altervinen forvandle den til Kristi blod. Dette kalles realpresens, og regnes som et mysterium.

Realpresensen betyr også at altervin som er til overs etter nattverden, ikke kan helles ut. Den oppbevares i en spesiell beholder, et tabernakel, som troende kneler for.

En håndskrevet Torah behandles med samme respekt. Den oppbevares i den hellige arken, oftest et tildekket område av synagogen som er vendt mot Jerusalem.

Likevel er det en viktig forskjell mellom altervinen og Torah. Altervinen er et rent symbol. En flaske gjæret saft kan ikke eksplisitt uttrykke idéer og påstander. Det kan tegnene i Torah.

Eksperimenter spør, virkeligheten svarer

Det vil si – de kan bare uttrykke idéer og påstander hvis menneskene som skriver og leser har et språk. Språket er en tillit til og en enighet om at tegn og ord har en bestemt mening.

Og denne tilliten og enigheten peker mot en langt mer almen kobling mellom fysisk form og menneskelig mening enn de spesielle kravene som stilles til en Torah for at den skal bli en Torah.

De peker også mot en like nødvendig tillit og enighet for at naturvitenskapens teorier skal si noe om virkeligheten.

Naturvitenskapens mest rendyrkede tegnspråk er matematikken. For en utenforstående er matematiske formler ikke annet enn meningsløse mønstre. Det er menneskene som skriver meningen inn i de meningsløse mønstrene.

Mønstrene hjelper oss til å strukturere tanker, til å formulere hypoteser. Med eksperimenter spør vi om hypotesene er riktige, og virkeligheten svarer.

Lar tegnene overta

Så kan vi innvende: Her ligger den viktige forskjellen mellom meningen bak vitenskapelige teorier og meningen bak Torah.

Torah og andre religiøse skrifter kan ikke prøves ut mot virkeligheten. Det finnes ingen vitenskapelige eksperimenter som kan bekrefte eller avkrefte troen.

Den store faren med en religiøs skrift, er at den skapende strømmen av mening kan snus. Da er det ikke lenger menneskene som skriver meningen inn i tegnene. Det er tegnene som skriver meningen inn i menneskene.

Det er ikke hånden som styrer skriften. Skriften styrer hånden. Sagt på en annen måte: Menneskene lar tegnene overta.

Når en skrift blir hellig, kan den bli livsfarlig. Hellige skrifter kan gjøre mennesker maktesløse. Vi lar skriftene bli herrer, og gjør oss selv til slaver.

Torah i den gamle Glockenstrasse-synagogen i Köln i Tyskland. (Foto: Willy Horsch,Wikimedia Commons)
Torah i den gamle Glockenstrasse-synagogen i Köln i Tyskland. (Foto: Willy Horsch,Wikimedia Commons)

 Ikke bare religiøse skrifter

Resultatet av slike hellige skrifter og dogmene som de løfter mot oss, ser vi ikke bare i religionens blodige historie. Politiske ideologier har produsert like dødelige maktskrifter.

Og selv liberale vestlige samfunn har symboler som i utgangspunktet er like blottet for eksplisitt mening som katolikkenes altervin, men som likevel er i ferd med å ta makten fra menneskene. De kalles penger.

Så kommer det store og vanskelige spørsmålet: Er de naturvitenskapelige teoriene også i ferd med å ta makten fra oss?

Destillert virkelighet

Naturvitenskapen har tjent oss i flere århundrer. Den har latt oss skape verktøy som for første gang i menneskenes historie kan løfte oss alle ut av sykdom og materiell nød.

Men vitenskapens teorier er menneskeskapt mening. Teoriene er menneskenes hittil mest ambisiøse forsøk på å beskrive sitt eget møte med virkeligheten. De er ikke virkeligheten.

Teoriene forsøker på den enkleste og mest elegante måten å lage almene beskrivelser hvordan vi samhandler med verden. Teoriene er destillerte, stiliserte beskrivelser av virkeligheten. De er tolket virkelighet.

 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Åpne barn, tolkende voksne

På mange måter er menneskets mentale reise fra magisk tenkning inn i rasjonaliteten den samme mentale reise som et barn gjør når det blir voksent.

Barnet mister sin evne til å oppleve verden utolket og umiddelbart, men vinner evnen til å gripe og begripe verden, gjennom å se mønstre i kaos.

Så viktig er denne evnen for oss, at vi til og med ser mønstre i kaos der det ikke er mønstre, slik som i Rorschach-testen.

Den ble utviklet av den sveitsiske psykologen Hermann Rorschach for å få innsyn i hvordan pasienten opplever virkeligheten ved å bruke sin personlighet til å tolke den.

Den samme evnen til å gjenkjenne mønstre og tolke virkeligheten er også vår svakhet når vi skal avgi vitnemål, for eksempel i en rettssak. Vi ser det vi har behov for å se, og overser det som erfaringen har lært oss er uvesentlig.

En helt annerledes naturvitenskap

I hvor stor grad har naturvitenskapens teorier gjort oss blinde for andre måter å tolke virkeligheten på? Ikke i den forstand at vi skal oppgi evnen til å tolke, til å lage elegante, almene teorier.

Men har du først sett en løve i en Rorschach-krusedull, er det vanskelig å se et lam.

Det virkelig spennende spørsmålet vi kan stille, er derfor: Kunne vi tenkt oss et formelt system for å beskrive verden som er like strengt eksperimentelt underbygget som det vi har i dag, men som likevel er helt annerledes?

Naturvitenskapen har paradoksalt vokst seg mektig og nyttig på en fruktbar illusjon: Forskeren står utenfor fenomenet som studeres. 
 (Foto: Gary W. Meek/Georgia Tech)
Naturvitenskapen har paradoksalt vokst seg mektig og nyttig på en fruktbar illusjon: Forskeren står utenfor fenomenet som studeres. (Foto: Gary W. Meek/Georgia Tech)

«Me scientist. You universe»

Naturvitenskapen livnærer seg fortsatt på illusjonen om at forskeren er adskilt fra fenomenet som studeres. Som Tarzan ville sagt det: «Me scientist. You universe».

Men forskeren er ikke utenfor verden. Forskeren er i verden, og av verden.

Et naturvitenskapelig eksperiment er derfor ikke en utenforstående forskers manipulasjon og studie av virkeligheten. Den er virkeligheten som samhandler med virkeligheten.

Nye grep og begrep

Innbakt i det første spørsmålet finnes det derfor et annet: Finnes det helt andre måter å samhandle på som vi ennå ikke har oppdaget? Eller – har vi kanskje oppdaget dem?

Jeg liker tanken på at et lite barn – med åpne sanser og åpent sinn – et sted i en fjern avkrok av verden har stilt sin mor eller far et uskyldig spørsmål, som peker vinkelrett ut fra våre innlærte måter å erfare verden på.

Den voksne overhører kanskje spørsmålet, og kimen til en vitenskapelig renessanse visner på steingrunn. Men det er mange milliarder barn i verden.

Før eller siden vil et barn stille et lignende spørsmål som vil få en voksen til å undre. Og så kan kanskje menneskene få et helt nytt grep og begrep om verden.

Leke oss ut av dogmene

Den skrivende roboten skal pensle ut Torah på papirrullen i Det jødiske museet i Berlin helt fram til januar 2015.

Roboten i Det jødiske museet i Berlin skriver Torah på en papirrull som er 80 meter lang. 
 (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Roboten i Det jødiske museet i Berlin skriver Torah på en papirrull som er 80 meter lang. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

 Kunstnergruppen robotlab har nettopp ment å vekke tilskueren til slike problemstillinger som hvordan mening skapes.

- Installasjonen kontrasterer fascinasjonen ved lek med oppfyllelsen av en religiøs forpliktelse, står det på plakaten i muséet.

At Det jødiske museet i Berlin tillater seg en slik lek med den mest ortodokse jødiske troen, gir for meg et stort framtidshåp.

Ikke bare for jødisk tro, men for menneskenes evne til å leke seg ut av ethvert dogme som er i ferd med å stivne og ta makten fra det som er vårt viktigste evolusjonære fortrinn og vår største glede: Å leke med verden.

Lenker:

Video fra Associated Press som viser roboten i arbeid

robotlab, den tyske kunstnergruppen bak bios [torah]

Robot writes Torah at Berlin’s Jewish Museum, artikkel på nettstedet phys.org.

Introducing the World’s First Torah-Writing Robot, artikkel på nettstedet til Time Magazine

Torah-Writing Robot At Berlin’s Jewish Museum Is Four Times Faster Than A Rabbi, artikkel på nettstedet Huffington Post.