Det er aldri ens egen skyld hvis man får kreft eller diabetes, for ingen er ansvarlige for egen helse, ifølge dansk filosof.
AnneRinggaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Oppgjør med teori:
I avhandlingen sin slakter Martin Marchman Andersen teorier om at individer kan være ansvarlige for egen helsetilstand, og at ulikhet i helse derfor i visse tilfeller kan være rettferdig. Særlig angriper han den britiske epidemiologien Margaret Whiteheads definisjon av når ulikhet i helse er rettferdig eller urettferdig.
I artikkelen «The concept and principles of equality and health» fra 1992 stiller Whitehead opp en rekke forskjellige premisser for dette. Whiteheads artikkel blir brukt som veiledning av WHO og er ifølge Google Scholar blitt sitert over 1100 ganger.
I dag – 20 år senere – stiger ulikheten i befolkningens helse jevnt, samtidig med at det er politisk fokus på å få folk til å leve sunnere. Derfor er temaet relevant, mener Martin Marchman Andersen.
Bare visse former for sosialt forårsaket ulikhet i helse er urettferdig, konkluderer Whitehead, men Andersen utfordrer premissene hennes og stiller opp nye argumenter for at ulikhet i helse aldri kan rettferdiggjøres.
I kvanteverdenen finnes virkninger uten årsak:
I den mikroskopiske kvanteverdenen finnes det kanskje vilkårlige begivenheter, for eksempel at et elektron plutselig og tilsynelatende uten grunn skifter bane.
Noen mener at dette viser at vilkårlige handlinger og begivenheter er mulig, men det betyr ikke at mennesket har en fri vilje, sier Martin Marchman Andersen:
– Slike kvantesprang er kanskje vilkårlige, siden vi ikke kan forutsi dem, men det betyr ikke at folk er ansvarlige for handlingene sine. For hvis vi virkelig kan handle vilkårlig, har vi ikke tatt et bevisst valg om å gjøre det. Så selv om det skulle være tilfeldige handlinger som ikke er resultater av kausalkjeder, betyr det neppe at vi er ansvarlige for dem, sier Andersen.
Verken røykere, overspisere, alkoholikere, øko-friker, mosjonister eller noen andre er ansvarlige for sin egen helse, konkluderer en ny filosofisk avhandling.
– Man kan ikke være ansvarlig for noe som helst når man ikke har en fri vilje, og det er det ingen grunn til å tro at vi har. Det er alltid en årsak til at vi handler som vi gjør, sier filosof Martin Marchman Andersen, som nettopp har forsvart sin doktoravhandling på Københavns Universitets Institut for Medier, Erkendelse og Formidling i Danmark.
Ansvar og ulikhet
Helse har sammenheng med sosiale vilkår, og de som har lite, har også den dårligste helsen. Og jo lenger utdannelse, jo sunnere er livet.
– Derfor diskuterer man ofte ulikhet på helsefeltet. Diskusjonen har stor innflytelse på hvordan helsegodene blir fordelt, så det er viktig å få presise teoretiske svar, sier Martin Marchman Andresen, som i sin avhandling tar et oppgjør med en holdning om at en viss ulikhet på helsefeltet derfor er rettferdig.
Determinert til usunn livsstil
Selv om noen kan slutte å røyke, slanke vekk de overflødige kiloene og legge om livsstilen, er det enkelte individet aldri ansvarlig for om han eller hun klarer det, mener Andresen.
Mennesket kan ikke være ansvarlig for egen helse eller noe som helst annet, for ingen av oss er herre over de valgene vi treffer i livet. Det er alltid en årsak til at vi handler og lever som vi gjør, og den årsaken har vi som individer ikke fullstendig kontroll over, argumenterer han:
– Du kan selvfølgelig endre livsstilen din og leve sunt, men du kan aldri være ansvarlig hvis du ikke greier det. Livet vårt og valgene våre er alltid determinert av de mulighetene vi har, av oppvekst, miljø, genetikk, sosiale forhold, samfunnsstrukturer og andre forhold vi ikke har innflytelse over. Det er en uendelig lang liste av årsaker til at et menneske handler på en bestemt måte.
Den frie viljen skutt ned
Vi kan bare være ansvarlige for helsen vår hvis vi har mulighet for å handle annerledes enn vi gjør, for eksempel spise sunnere, slutte å røyke eller trene mer. Men den muligheten har vi ikke alltid, ifølge Andersen, for vi har ikke noen fri vilje.
– Fri vilje er ikke et spørsmål om vi er kan gjøre hva vi vil, men om vi kan bestemme hva vi vil, sier han.
Vitenskap handler om å finne årsaker
Hvis vi som individer har en fri vilje, ville vi uten videre kunne starte nye kjeder av årsaker og virkninger, såkalte kausalkjeder, som verken er forårsaket av noe annet (pre-determinert) eller vilkårlige.
– Det er vanskelig å se hvordan det skulle være mulig. For hvis et individ foretar seg noe som ikke er pre-determinert, så følger det at denne begivenheten ikke har noen årsak. Men det er uforenelig med vårt vitenskapelige verdensbilde, hvor vi forklarer begivenheter, inkludert menneskelige handlinger, ved å finne årsakene som ligger bak, sier Andersen.
Ulikhet er urettferdig
Det er altså alltid en årsak til at folk lever usunt, og den årsaken kan de ikke kontrollere, konkluderer filosofen.
Annonse
Derfor kan man ikke bruke det personlige ansvaret som en begrunnelse for at storrøykere, overvektige eller andre med en usunn livsstil skal betale mer enn andre for å få medisinsk behandling, eller at de skal bakerst i køen.
Fordeler ved ulikhet
Likevel kan det være gode grunner til å late som vi har et personlig ansvar. Politikere kan for eksempel prøve å få befolkningen til å endre atferd og leve sunnere ved å appellere til ansvarsfølelsen deres.
– Det er forskjell på om folk er ansvarlige og å holde folk ansvarlige, sier Andersen.
I løpet av ph.d.-studiene sine har Andersen publisert artikler i flere internasjonale vitenskapelige tidsskrifter innen fagfeltet folkehelse og etikk.