– Vi må bli mer langsiktige i utvinning og bruk av ressurser. Men evolusjonsmessig er vi ikke gode til å forsake dagens behov til beste for de ufødte, konstaterer biologiprofessor Dag O. Hessen ved lanseringen av boken «Hvordan tenke langsiktig» av Roman Krznaric nylig. Hilde Nagel, rådgiver i Tankesmien Agenda (t.h.).
– Vi må bli mer langsiktige i utvinning og bruk av ressurser. Men evolusjonsmessig er vi ikke gode til å forsake dagens behov til beste for de ufødte, konstaterer biologiprofessor Dag O. Hessen ved lanseringen av boken «Hvordan tenke langsiktig» av Roman Krznaric nylig. Hilde Nagel, rådgiver i Tankesmien Agenda (t.h.).

– Vi må tenke mer som ekorn, som sanker nøtter for å klare seg gjennom vinteren, sier filosof

Vi må tenke som ekorn for å redde klimaet og prioritere våre ufødte barn, mener Roman Krznaric. – Biologien gjør det ikke lett for oss å tenke langsiktig, innvender biolog Dag Hessen.

Nylig deltok biologiprofessor Dag Hessen på lansering av Roman Krznaric`s nye bok «Hvordan tenke langsiktig», i regi av Tankesmien Agenda.

Vi må bli flinkere til å spare ressurser til fremtidige generasjoner, er forfatterens hovedbudskap.

- Vi må sikre dem ren luft, vann og mat når de vokser opp.

Roman Krznaric mener vi må overstyre marshmallows-hjernen vår, som fristes av kortsiktig belønning, til fordel for eikenøtt-hjernen, og sikter til ekorn.

Det var hans 12 år gamle sønn som inspirerte ham til å skrive boken, fortalte forfatteren på videolink fra London.

Nå må vi sette alle kluter til, og stoppe utvinning og bruk av fossil energi for å redde klimaet på vegne av våre ufødte barn, mener Krznaric.

Katedral-tenkning

I boken dykker Roman Krznaric inn i historien og menneskesinnet for å vise at menneskeheten alltid har hatt en iboende evne til å planlegge for kommende slekter.

- Det mye god inspirasjon å finne fra historien når det gjelder beundringsverdige, langsiktige investeringer, mener forfatteren.

Katedralbygging er et av eksemplene på at våre forfedre ikke alltid levde fra hånd til munn. De investerte penger og langsiktig arbeid i å bygge praktfulle, storslåtte katedraler i Europa, som ofte ikke ble ferdige før 500 år etter byggestart.

- Dette er langsiktige investeringer som igangsetterne ikke fikk glede av i sin egen levetid, understreket forfatteren.

Frøbanken på Svalbard er imponerende

Suezkanalen er et annet eksempel han trekker frem.

- Den tok 18-19 år å bygge, men har betydd enormt for skipsfarten.

Forfatteren mener Norge er interessant i langsiktig tenkning. Han trekker frem to eksempler herfra.

- Oljefondet og Frøbanken på Svalbard, som lagrer frø fra vekster vi har i dag slik at de holder i tusen år, er imponerende langsiktig tenkning, sa han.

Frøene skal sikre at vi kan så arter som kan bli utryddet.

Ambivalent til oljefondet

Selv om mange oljerike stater hittil har tenkt kortsiktig gevinst, skiller Norge seg positivt ut. Det solide, norske oljefondet, er et godt eksempel på langsiktig tenking for å sikre landets fremtidige generasjoner, mener han.

Men samtidig er han kritisk til hvordan Norge har tjent pengene.

- Norge har skapt fondet på en negativ måte, ved å utvinne ikke-fornybar fossil energi.

Norge kommer langt ned på skalaen i langsiktig tenkning på grunn av utvinning av fossil energi, mener han.

Politikere er for kortsiktige

Roman Krznaric prøver med boken å få oss til å tenke på hvordan vår generasjon vil bli bedømt av våre barn når de blir voksne.

- Hvordan vil vi bli husket? Blir vi gode forfedre for våre barn og barnebarn?

- Jeg tenker på min sønn som nå er 12 år, og hva han vil komme til å tenke om meg, om hva jeg sa, gjorde eller ikke gjorde ut fra det vi nå vet om klimautfordringene, sa han.

Han er frustrert over kortsiktigheten i politiske avgjørelser. Og mener mange politikere har for lite fokus på etiske betraktninger, er redd for å ta upopulære beslutninger og for opptatt av å bli gjenvalgt.

Tenke mer som ekorn

Vi må slutte å bruke opp alle ressursene nå, uten å tenke på at vi overleverer kloden i dårligere forfatning til våre barn, med alle klimaendringene det medfører.

- Vi må tenke mer som ekorn, som sanker nøtter for å klare seg gjennom vinteren, sa han.

Norge kommer langt ned på skalaen for katedraltenkning når landet utvinner fossil energi, mener han.

- Dere utvinner fortsatt gass og olje, og er på henholdsvis 8. og 15. plass i verden på dette miljøfiendtlige feltet, sa Roman Krznaric.

Evolusjonen hjelper oss ikke i klimakampen. - Vi mennesker er biologisk mindre utstyrt til å tenke mer langsiktig. Vi liker fortsatt fet og søt mat, selv om vi i den vestlige verden ikke lenger risikerer å sulte i hjel hvis vi ikke lagrer energi, påpekte Dag O. Hessen. image caption
Evolusjonen hjelper oss ikke i klimakampen. - Vi mennesker er biologisk mindre utstyrt til å tenke mer langsiktig. Vi liker fortsatt fet og søt mat, selv om vi i den vestlige verden ikke lenger risikerer å sulte i hjel hvis vi ikke lagrer energi, påpekte Dag O. Hessen. image caption

Haster mer å legge om kursen

Dag O. Hessen er helt enig med sin britiske forfatterkollega i at vi må bli mer langsiktige i utvinning og bruk av ressurser.

– Vi må finne en bedre balanse mellom nåtidens og fremtidens behov, sa biologiprofessor Dag Hessen ved Universitet i Oslo.

Klimaendringene har blitt mer tydelige for oss den siste tiden.

Ikke bare viser klimarapporten at vi har mindre tid enn før, til å nå 2-gradersmålet. Nå begynner vi også å merke at det haster mer å legge om kursen.

- Stadig mer ekstremvær som flommer, orkaner og branner den siste tiden viser tydelig at vi har dårlig tid, sa Hessen.

Populær samfunnsfilosof

Samfunnsfilosofen Roman Krznaric er oppvokst i Australia, og tok utdanning i politisk sosiologi i London. Han er en av de ledende populære samfunnsfilosofene i England og har grunnlagt fakultetet The School of Life i London. Han har gitt ut en rekke bøker. I høst ble boken The good Ancestor på norsk under tittelen «Hvordan tenke langsiktig» på forlaget Res Publica.

Evolusjonen hjelper oss ikke

Men Hessen trekker frem at vi har et handicap. Evolusjonen hjelper oss ikke på riktig vei.

- Vi mennesker er biologisk mindre utstyrt til å tenke mer langsiktig. Vi liker fortsatt fet og søt mat, selv om vi i den vestlige verden ikke lenger risikerer å sulte i hjel hvis vi ikke lagrer energi, påpekte han.

Riktignok kan vi klare å motstå å ta en ekstra sjokoladebit, eller en veldig attraktiv person, så vi kan overstyre våre umiddelbare lyster. Men vi er ellers ikke gode til å forsake dagens behov til beste for de ufødte, konstaterer biologiprofessoren.

Vi har også vent oss til dagens komfort, og det skal mye til for oss å motstå komfort med tanke på klimaets påvirkning og følgene for våre ufødte barn.

- Vi vil ikke tilbake til å spise kald grøt og fryse i en kald hytte, understreket han.

Vekst har vært en suksess

Roman Krznaric erkjenner at det jobber mange titusener i oljeindustrien, og at kutt i klimagasser krever at vi må finne nye bein å stå på økonomisk.

Kan grønn teknologi erstatte hele pengetapet?

Forfatteren har tro på grønn teknologi, innovasjon og sirkulær økonomi. Han mener det bare skorter på politisk vilje.

- I Amsterdam har de bestemt at de skal ha en 100 prosent sirkulær økonomi innen 2030. Det går an, bare det er politisk vilje til å ta tøffe beslutninger, mener han.

Økonomisk vekst har gitt velferd

Hessen er mer kritisk, og har ikke store håp om at dette er nok.

- Økonomisk vekst har vært en suksess, det har ført til bedre velferd, minte han om.

Han tror grønn vekst er mulig, men ikke nok som erstatning for den økonomien vi har i dag.

- Det er naivt å tro at det vil være hele løsningen. Resirkulering er dyre løsninger, det koster mye å få til.

Må bli forelsket i naturen

Roman Krznaric mener det er et problem med dagens markedsøkonomi at investorer krever rask avkastning hele tiden.

- Og hittil har det lønt seg å bruke ressurser fortløpende, supplerte Hessen.

Men nå er situasjonen omvendt. Vi må spare på naturen, og gripe inn i minst mulig grad.

Vi trenger bare å få dekket basisbehov, rent luft, rent vann og mat, mener Krznaric.

- Vi må bli forelsket i fjordene og resten av naturen for å ta vare på den, sa han entusiastisk.

Hessen er enig i at forbruksøkonomien og nyliberalismen kommer i konflikt med dette.

Dessverre gir ikke evolusjonen oss noen oppskrift på hvordan vi skal holde fingrene av fatet.

To tanker i hodet på en gang

- Men vi er utstyrt med evnen til å tenke lenger frem, samtidig som vi planlegger for dagen i dag, mener han. Og viser til psykologen David Kahnemans berømte bok «Tenke fort og langsomt».

Kahneman er kjent som forsker på atferdsøkonomi og beslutningspsykologi og fikk Sveriges riksbanks økonomipris til Alfred Nobels minne i 2002.

Hessen mener utfordringen er å få politikerne mer bevisste på konsekvensene av bare å tenke kortsiktet gevinst. Han håper alle politikere leser boken.

Men Hessen understreket at dette også er velgernes ansvar, ditt og mitt. Vi må alle tenke mer langsiktig.

- Regjeringer er avhengig av fortsatt økonomisk vekst i sine budsjetter. Vi må komme oss ut av dette.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS