Bare Norge gjør krav på territorier både i Arktis og Antarktis. Vi vil eie Sydpolen og vi har land nær Nordpolen.

Vi er sånn sett verdens eneste bipolare land.

Derfor synes Mancilla det er ekstra interessant å få være filosof ved Universitetet i Oslo.

Norge krever enormt område

Politisk filosofi er den delen av filosofifaget som beskjeftiger seg med samfunn og politikk. De fleste politiske partier har for eksempel et eller annet slags filosofisk syn på verden.

Mye handler om hva vi tenker på som rettferdig.

– Hvorfor gjør for eksempel dere nordmenn krav på et område i Antarktis syv ganger så stort som Norge? Er det rettferdig? spør Mancilla litt provoserende.

Filosofen er selv alt annet enn provoserende som person. Men som filosof er det jobben hennes å stille spørsmål.

Filosofer stiller ofte flere spørsmål enn de gir svar.

Møtte polfarere som barn

Da Alejandra var barn i Punta Arenas på sydspissen av Sør-Amerika kom det polfarere på besøk til skolen hennes.

De fortalte ungene om Antarktis-ekspedisjonene de skulle av gårde på.

– Jeg husker godt at vi fikk møte de aller siste polfarerne som hadde med hunder til Antarktis. I dag forbyr miljøprotokollen i Antarktistraktaten å ta med hunder til kontinentet.

Ungene i byen bare to timers flytur unna Antarktis, ble selvfølgelig fascinert.

Denne helgen kan altså unger og voksne i Punta Arenas få se kongen og dronningen i et land helt på den andre siden av Jorda.

Antarktis-filosof

I dag drar det mange forskere til Antarktis. De reiser dit og beskriver det de ser og oppdager. En god del er norske.

– Selv er jeg blitt en annen type forsker. Jeg er mer opptatt av hva som ligger bak det vi mennesker gjør.

Hvorfor er det for eksempel slik at 53 av verdens land er blitt enige om Antarktistraktaten, et sett med regler for hva som kan gjøres i Antarktis? spør Mancilla.

– Og hvorfor er det akkurat disse lovene som gjelder for Antarktis?

Et regelstyrt kontinent

Antarktis-filosofen ønsker altså å se på verdens femte største kontinent med andre øyne enn andre forskere.

Som spesialist på politisk filosofi og global rettferdighet, synes hun selvfølgelig det er interessant at Antarktis er det stedet i verden hvor det internasjonale samfunnet forholder seg aller mest til regler.

Norge, Chile, USA og ni andre land ble i 1959 enige om det ubebodde kontinentets egen «grunnlov» – Antarktistraktaten.

I dag har 41 flere land sluttet seg til traktaten, som blant annet gjør det mulig for Norge å beholde sitt territorielle krav på de to norske «bilandene» Dronning Maud Land i selve Antarktis og Peter I Øy i Sørishavet. Det første er ikke bare enormt men har også en 2000 kilometer lang kystlinje.

Regjeringen slår fast i en stortingsmelding fra 2015 – som, bevisst eller ubevisst, kun få fikk med seg da den kom – at det norske kravet i Antarktis også omfatter selve Sydpolen.

Enige om å være uenige

I realiteten handler Antarktistraktaten om at drøyt 50 land i verden er blitt enige om å være uenige.

Traktaten verken godtar eller forkaster de territoriale kravene som Norge og seks andre land har i Antarktis, men legger dem på is så lenge traktaten gjelder.

I traktatens artikkel 4 heter det at «the treaty does not recognize, dispute, nor establish territorial sovereignty claims; no new claims shall be asserted while the treaty is in force.»

Det hører i tillegg med at Chile, Argentina og Storbritannias krever områder som overlapper hverandre. Og at USA og Russland har forbeholdt seg retten til at også de kan kreve territorier rundt Sydpolen.

Det betyr også at om lag ⅔ av verdens land ikke har sagt hva de mener om Antarktis.

Mye forskning

Hele 30 land driver nå rundt 60 forskningsstasjoner i Antarktis.

Den helårlige forskningsstasjonen Troll er Norges «hovedstad» i Dronning Maud Land. Her forskes det på både geologi, glasiologi, atmosfære, biologi og meteorologi. Troll har også en lang flystripe.

Selve Sydpol-punktet er inntatt av USA med en stor base.

Nordmenn var først i Dronning Maud land

Norske hvalfangere var antakelig de første menneskene som satte føttene sine i det norske territoriet Dronning Maud Land. Det gjorde de på tampen av 1800-tallet.

I desember 1911 ble Roald Amundsen og hans menn de første til å nå selve Sydpolen.

– At nordmenn var først et sted, er selvfølgelig én måte å begrunne kravet på et territorium. Det finnes lange tradisjoner for krav som dette, forteller filosofen.

For eksempel vil knapt noen stille spørsmål ved at nordmenn har krav på landet Norge. Det er jo nordmenn som har vært her i mange generasjoner og har skapt en kultur og en livsstil i det norske landskapet.

Men er det rettferdig?

Men det finnes også en annen og mer pragmatisk måte å begrunne krav på et territorium.

– Da handler det om hvem som behøver territoriet. At et territorium kan yte en gruppe mennesker visse tjenester.

Noen vil sikkert se på dette som en mer rettferdig måte å tildele retten til et territorium, mener Mancilla.

– I tillegg er jo ikke Antarktis et sted hvor det bor mennesker fast. Kan da en gruppe mennesker fra ett bestemt land, hevde at det er de som har rett til dette territoriet?

– Hva om andre har mer brukt for det enn dem, spør Mancilla.

Drar vi dette argumentet enda lengre, er det for eksempel mulig å stille spørsmål ved om Canada alene skal kontrollere hele det store Nord-Canada?

Eller om Russland alene skal ha rett til hele Sibir?

Store deler av landområdene i disse landene er jo nesten helt uten canadiere og russere.

Traktaten er under press

Den 1. desember i år er det 60-årsdagen for Antarktistraktaten.

Traktaten har ikke gjennomgått vesentlige endringer siden 1991, da en egen miljøprotokoll ble undertegnet.

Under markeringen i desember vil det helt sikkert bli slått fast at traktaten har fungert bra.

– Likevel er Antarktistraktaten under press, innvender filosofen.

Turisme, mineraler, olje og forskning

Turismen til Antarktis vokser voldsomt, med stadig flere cruiseskip på besøk. Norske Hurtigruten er nå en av de største reiselivsaktørene i Antarktis.

Forskningsaktiviteten vokser også raskt.

– Mange land er ute etter mineraler, olje og gass. Dagens traktat tillater ikke slik ressursutnytting, men noen land ønsker å sette i gang.

Kun fiske er tillatt og er en voksende virksomhet i havet rundt kontinentet. De norske fiskeriinteressene i Antarktis er betydelige. Norske selskaper står bak om lag halvparten av all krillfangsten i området og tar årlig ut rundt 150.000 tonn.

Kina sier nå åpent ut at de krever å få være mer til stede både i Arktis og Antarktis. Tyrkia vil være med, det samme vil et land som Ukraina. Brasil har krevd egne områder i Antarktis.

– I tillegg kan utviklingsland som verken har hatt råd til å sende av gårde ekspedisjoner eller sende forskere til Antarktis, komme til å hevde at også de har rett til ressursene der.

Og hva om menneskeskapte klimaendringer begynner å påvirke Antarktis kraftig?

– Er Antarktistraktaten i stand til å stå imot alt dette presset? undres filosofen.

Uenighet lagt på is

Mye av det man har vært uenige om i Antarktis, har man altså bare lagt på is.

– Men det finnes flere konflikter i polområdene som man ikke bare kan la være å snakke om, advarer politikk-filosofen.

Og hva skjer i år 2048 når Antarktistraktens miljøprotokoll åpner for at den igjen kan drøftes av signaturlandene? Kommer mineralsultne land som Kina og Sør-Korea da til å godta at de ikke kan lete etter verdifulle mineralressurser på kontinentet?

Alejandra Mancilla har til nå publisert et par artikler fra forskningen sin og flere er på vei.

Filosofen er likevel åpen på at Antarktis-prosjektet hennes «Political Philosophy Looks to Antarctica» så langt kan ha skapt flere spørsmål enn det har gitt svar. Samtidig berømmer hun Forskningsrådet og Universitetet i Oslo for at de lar henne få drive forskning som dette.

Referanser og kilder:

Alejandra Mancilla: «The Moral Limits of Territorial Claims in Antarctica», Ethics and International Affairs, nr 3/2018.

Alejandra Mancilla: «Four Principles to Justify Claims to Jurisdiction and to Natural Resources in Antarctica», kommer i The Yearbook of Polar Law, 10/2019.

«Norge utvider Dronning Maud Land helt frem til Sydpolen», Aftenposten, 19.07.2015

«Krever mer av Arktis», Aftenposten, 01.12.2009.

«Derfor er Antarktis viktig for Norge – og verden», NTB-artikkel, 29.03.2019