Snart vil bildene sprette ut i rommet foran flatskjermen, eller suge deg inn mot tidligere uante dybder bak bilderammen. Tredimensjonale bilder er allerede på vei ut fra kinosalen og inn i TV-butikkene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nettopp som du trodde at den nye, superskarpe flatskjermen i stua var siste skrik, så gir TV-fabrikantene deg lang nese. For framtida er ikke flat. Den stikker ut, og den er dyp. Og det er ikke journalistikken i TV-programmene det er snakk om, men selve fjernsynsbildet.
"(Bilde: 20th Century Fox)"
Mange har alt opplevd tredimensjonal film på kino. Med ufikse briller på nesa har de fulgt marinesoldaten Jake Sully utfor svimlende juv på ryggen av en flyveøgle sammen med sin læremester Neytiri i filmen Avatar. Dybdesyn åpner for en stofflig realisme som flat film ikke kan formidle.
Tredimensjonal film har endelig slått igjennom. Teknologien er moden. 3D-film lever opp til forventningene. Mange nok synes at opplevelsen er verd bryet med å sette 3D-briller på nesen.
Raskere enn du kan få sagt ”masseproduksjon”, så er den samme teknologien på vei inn i TV-stua.
På elektronikkmessen Consumer Electronics Show (CES) i Las Vegas i begynnelsen av januar viste produsentene fram sine 3D-skjermer. 2010 er spådd å bli året da de ivrigste og mest pengesterke vil kjøpe 3D.
"Komplett 3D-anlegg for stua med 3D-fjernsyn, Blu-Ray-spiller og aktive 3d-briller. (Foto: Panasonic)"
Det finnes ulike teknologiske løsninger for 3D-film og fjernsyn, og denne artikkelen forklarer hvordan de virker.
For å lage 3D trengs to bilder, ett til hvert øye. Siden øynene ligger om lag seks centimeter fra hverandre, blir synsvinkelen litt forskjellig. Hold en finger foran øynene, blunk vekselvis med venstre og høyre øye, og se hvordan fingeren flytter seg mot bakgrunnen.
Åpne så begge øynene, og fingeren ”spretter” fram. Synssenteret i hjernen har briljert med sanselig illusjonskunst.
3D-film og fjernsyn må følgelig tas opp med to kameraer, ett for venstre og ett for høyre øye. I praksis er de to kameraene montert sammen i et 3D-kamera.
Så må opptaket vises slik at venstre og høyre øye ser hvert sitt bilde, for eksempel i et apparat med to tittehull. Slike stereoskop-kikkerter var vanlige allerede på begynnelsen av nittenhundretallet. De som har levd noen år, husker kanskje View-Master bildehjulene.
"Figuren viser hvordan venstre og høyre øye ser sirkelen fra litt forskjellig perspektiv (nederst) når den er foran (venstre) og bak (høyre) rutenettet. Den lille forskjellen i perspektiv skaper en opplevelse av dybde i synssenteret i hjernen. Dette kalles stereopsis. (Figur:forskning.no)"
Brille skaper skille
Hvis flere skal se om gangen, må bildene skilles på andre måter. Den enkleste metoden krever briller med fargefiltre, såkalt anaglyf stereoskopi med blågrønt (cyan) bilde til ett øye og rødt til det andre.
Å bruke slike briller er ubehagelig over tid. Forsøkene med 3D-kino på 1950-tallet ble da også et cyanrødt blaff.
Nå har 3D-kino blitt mye bedre, og praktisk mulig med digital kino. Det tekniske hovedskillet går mellom passive og aktive briller. Passive briller har filtre, men de er mer avanserte enn anaglyfbrillene. De aktive brillene inneholder elektronikk. De er dyre og kan lettere gå i stykker. Derfor brukes de mindre på kino.
Annonse
Men de aktive brillene er er bedre egnet for 3D-skjermen i stua. Her trengs ikke så mange briller, og eieren kan ta bedre vare på dem.
Brilleblunk
Prinsippet for aktive briller er at venstre og høyre bilde veksler på skjermen i rask rekkefølge. Brillene ”blunker” i takt med bildevekslingen, styrt av en infrarøde signaler fra skjermen.
Vekslingen krever at 3D-skjermen kan vise flere bilder per sekund enn dagens modeller. I tillegg må den sende ut det infrarøde synkroniseringssignalet. Slike skjermer og briller ble vist på CES-messen.
Sonys tekniske avdeling opplyser at de første 3D-fjernsynsapparatene trolig kommer i salg i Norge i mars-april, eller seinest til sommeren.
"Prinsippet bak aktive 3D-briller: Fjernsynet viser vekselvis venstre og høyre bilde i rask rekkefølge. Brillene synkroniseres av et infrarødt signal fra fjernsynsapparatet slik at brilleglassene åpner og lukker for riktig bilde til riktig øye. (Figur: forskning.no)"
Andre metoder
Men 3D-film kan også vises med små skjermer inne i selve brillene. Ennå er slike briller dyre og relativt tunge, og bildet har ikke full HD-kvalitet. Men hvis mange nok kan overtales til å sette dem på nesen, vil sirkelen være sluttet tilbake til de første stereoskopene.
Det finnes også prototyper på 3D-fjernsyn som ikke krever briller. Skjermene ligner 3D- postkortene med loddrette plastriller over bildet. Ulempen er at seeren må ha en bestemt avstand til skjermen, og at bildet blir mindre skarpt.
Ikke for alle
Noen vil ha liten glede av 3D-teknologien. En amerikansk studie fra 1997 viser at en femtedel av befolkningen har redusert eller manglende dybdesyn. For dem vil 3D-briller gi liten eller ingen effekt. De vil i verste fall fremkalle svimmelhet.
På kino kan dette bli et problem. På TV-skjermen hjemme er det enklere å tilpasse slik at brukeren bare ser ett bilde uten briller.
Annonse
Michelle og Barack Obama ser overføring fra Superbowl i 3D.
Dataspill og Blu-Ray
Uten noe å se på, vil salget av 3D-fjernsyn stanse. Her kan dataspillene fungere som en adrenalin-innsprøytning, slik at sirkulasjonen av 3D-utstyr kommer i gang. World of Warcraft og mange andre dataspill er i utgangspunktet laget i 3D. ”Gamere” er teknologiske trendsettere, og med 3D-briller på nesen kan de også få ferten av 3D-film.
17. desember i fjor lanserte Blu-Ray Disc Association den nye standarden for høyoppløselig 3D-video. Avspillerne kommer neppe før til høsten, men Sonys Playstation 3 skal kunne oppgraderes til å vise 3D Blu-Ray.
De første 3D-filmene vil bli amerikanske filmer som Beowulf, Ice Age og Avatar. Men den første norske animasjonsfilmen i 3D vil kanskje lyse opp på kinolerret og fjernsynsskjermer i 2012.
- Dette blir en spillefilm for de miste basert på bøkene til forfatteren Bjørn Rørvik, forteller Eli Stangeland i produksjonsselskapet Bug Revestreker i Bergen.
Når den lille naive grisungen med rett hale og hans lure kompis reven legger ut på en eventyrlig ferd mot havet, kan vi trolig oppleve dybden i de sjarmerende rufsete landskapene til illustratør Per Dybvik. Bugg har også laget en 3D-reklamefilm for kino.
"Fuji FinePix Real 3D W1 er foreløig det eneste konsumentkameraet for 3D stillbilder og video. (Foto: Fuji, pressebilde)
Vil du selv gjøre opptak i 3D, må du foreløpig investere tungt i proffutstyr eller kjøpe digitalkameraet Fuji FinePix Real 3D W1. Det ble lansert i fjor sommer, og kan ta 3D stillbilder eller video i lav oppløsning. Kameraet får blandede kritikker.
3D-sendinger kommer
Kringkastingsselskapene planlegger også for 3D. Den amerikanske sportskanalen ESPN annonserte 5. januar at den vil starte opp en ny 3D-kanal fra sommeren 2010, med minimum 85 direkteoverføringer fra blant annet FIFA World Cup.
Discovery Channel annonserte samme dag at den vil starte en ny 3D-kanal i samarbeid med Sony og Imax Corporation, som alt lenge har produsert 3D-filmer for sine storlerrets kinoer.
Annonse
Informasjonsdirektør i Canal Digital Jørgen Thaule opplyser at selskapet er interessert i å videreformidle 3D-kanaler så fort som mulig, men kunne ikke gi noen bestemt startdato.
NRK planlegger allerede sin første prøveproduksjon. I slutten av april i år skal et 3D-kamera fange inn utsynet fra førerhuset på Flåmsbana, forteller programsjef i NRK Hordaland, Rune Møklebust. Opptaket skal vises på Nordiske mediedager i mai, men ikke kringkastes i 3D i første omgang. Det tekniske er ennå ikke på plass.
Men nettstedet NRK Beta opplyser at NRK1 vil sende den internasjonale Grand Prix-finalen og andre utvalgte programmer i HD allerede i år, og når den digitale standardorganisasjonen MPEG Industry Forum 5. januar i år annonserte en ny standard for blant annet HD 3D-kringkasting, da vil det bli mulig også for NRK og andre norske fjernsynskanaler å hive seg ganske raskt rundt og gi oss fjernsyn med dybde – og ikke bare i journalistikken.
