Ekte tårer for fiktive figurer

Hvorfor kommer noen TV-serier og filmer så tett innpå oss?

Publisert
I TV-serien Game of Thrones blir man godt kjent med flere av figurene. Ned Stark blir halshogd foran datteren og millioner av fans. (Foto: HBO Nordic)
I TV-serien Game of Thrones blir man godt kjent med flere av figurene. Ned Stark blir halshogd foran datteren og millioner av fans. (Foto: HBO Nordic)

De aller fleste av oss har sittet foran TV-skjermen med tårer i øynene og klump i halsen i det favorittfiguren vår blir tatt av dage.

Men disse figurene finnes jo ikke i virkeligheten. Så hvorfor knytter vi så sterke bånd til dem?

Helt vs. skurk

Spørsmålet har plaget både filmteoretikere og filosofer og omtales gjerne som fiksjonsparadokset - det at vi reagerer sterkt på ting vi vet ikke er virkelige.

Margrethe Vaage er én av filmteoretikerne som har forsøkt å finne en løsning. Hun viser til noen grunnleggende ting som kan nøste opp i paradokset. 

For eksempel kan enkle virkemidler som et nærbilde av et gråtende ansikt eller svulmende fiolinmusikk vekke følelsemessige reaksjoner.

- Dagens fortellerstil er så rutinert. De vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å vekke følelser hos seeren. Med lyd og bilder kan de få oss til å føle at fortellingens hendelser er tett på kroppen, sier Vaage.

Innholdet i fortellingen har også en effekt på oss.

- En klassisk fortelling er nærmest konstruert for å bli følelsesmessig engasjerende. Vi blir kjent med en kjernegod figur: helten, som vil oppnå et mål. For å oppnå det målet må helten trosse en utfordring, gjerne i form av heltens rake motsetning: skurken, forteller Vaage.

- Avskyen for skurken fremmer medfølelsen vår for helten, fortsetter hun.

Margrethe Bruun Vaage tror TV-serier har brakt oss nærmere inn på fiktive figurer. (foto: Steffen Borge)
Margrethe Bruun Vaage tror TV-serier har brakt oss nærmere inn på fiktive figurer. (foto: Steffen Borge)

I tillegg får vi ofte innsikt i heltens svært personlige tanker og erfaringer. Vaage tror dette skaper et forhold som kan minne om et vennskap.

- Vi er nok ikke under illusjonen av at det er et faktisk vennskap. Men det ligner fordi det skaper noen av de samme responsene vi får i et vennskap.Vi blir lojale overfor figuren, vi vil at de skal lykkes. Vi blir rett og slett partiske, forklarer hun.

Dette tror Vaage kan være forklaringen på hvorfor vi liker figurer med dårlig moral, som for eksempel seriemorderen Dexter fra TV-serien med samme navn. 

- Vi blir så partiske at vi holder med figurene selv når de gjør noe som er umoralsk. Jeg tror nok ikke mange av oss ville innledet et slikt vennskap i virkeligheten. Fiksjonen gir oss frihet til å tøye moralske grenser, forteller Vaage.

Få ville etablert et vennskap med seriemorderen Dexter i virkeligheten. (Foto: Christian Weber, Chesi - Fotos CC)
Få ville etablert et vennskap med seriemorderen Dexter i virkeligheten. (Foto: Christian Weber, Chesi - Fotos CC)

Ingen er trygge

Med TV-seriens inntog, har også flere folkefavoritter måttet avgå med døden, ofte til stor misnøye. Å nevne eksempler fra Game of Thrones og The Wire er nok til å fyre opp særs livlige diskusjoner blant ivrige TV-tittere.

På nettet truer en hærskare av rabiate fans med høylytt opprør dersom manusforfatterne dreper hillbilly-figuren Daryl Dixon i TV-serien The Walking Dead.

Margrethe Vaage tror TV-seriens fremvekst har brakt oss følelsesmessig nærmere de fiktive figurene. Der ruller historien over flere episoder.

- Da bruker vi lengre tid på å bli kjent med personen og vi får forsterket båndet til figurene, i likhet med et vennskap, tror Vaage.

Men kjenner du til serien Game of Thrones, vet du at et av mottoene for serien er «ingen er trygg». Med andre ord kan hvem som helst av hovedfigurene dø, uavhengig av hvor sterke bånd du har knyttet til dem.

- Det har nærmest blitt et sjangerkrav hos kvalitetsserier. Det handler hele tiden om å utfordre og vise at man ikke er redd for å ta livet av sentrale figurer. Seerne kan aldri føle seg helt trygge, sier Vaage.

Om det har skapt mer kynisk TV-seere, er hun ikke like sikker på.

- At hovedfigurene er blitt fritt vilt kan jo i teorien sørge for at vi ikke tør å knytte de samme båndene til dem, men jeg tror vi kommer til å engasjere oss igjen og igjen.

- Fremfor å bli kyniske, hyller vi serie- og filmskapernes uforutsigbarhet ved å diskutere og analysere grepene deres, tror Vaage.

Opprør og kostymer

Foreløpig virker det som om de fleste fortsatt er villig til å leve seg inn i fiksjonsuniverset. Det finnes selvfølgelig forskjellige grader av hvor langt noen er villige til å gå.

- På den ene siden har du ekstreme fans som truer med opprør og bråk dersom favorittfiguren deres blir drept. På den andre siden har du de som sover utenfor kinoen i Ringenes Herre-kostymer en uke før filmpremieren, forteller Vaage.

Å kle seg ut som favorittfiguren sin har blitt vanlig praksis. (foto: Flickr/LaMenta3)
Å kle seg ut som favorittfiguren sin har blitt vanlig praksis. (foto: Flickr/LaMenta3)

Men noen fans har i overkant sterke reaksjoner.

- Det har jo vært tilfeller der en skuespiller har mottatt trusler fordi figuren hun spilte gjorde noe som fansen ikke satte pris på.

Skuespilleren Anna Gunn som spiller Skyler White i Breaking Bad fikk trusselbrev i posten fordi fansen ikke satte pris på hva figuren hennes hadde gjort i serien.

- Heldigvis hører det til sjeldenhetene, avslutter Vaage.