DNA fra den 7500 år gamle europeiske urbonden er omtrent utryddet fra dagens Europa. Våre egentlige stamfedre er 35 000 år gamle jegere, viser steinalderskjeletter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En internasjonal forskergruppe har klart å hente ut lesbare DNA-sekvenser fra 24 skjeletter fra yngre steinalder. Flere av DNA-typene forskerne fant er nærmest utryddet i dagens Europa, og viser at nåtidens europeere neppe er av bondeslekt.
- I den tilgjengelige verdensomspennende databasen med 35 000 moderne DNA-prøver er det færre enn 50 europeere som har disse gamle bonde-DNA-typene, sier genetiker Peter Forster ved University of Cambridge.
Arkeologer og genetikere fra Storbritannia, Tyskland og Estland deltok i undersøkelsen, der til sammen 57 skjeletter fra steinaldergraver i Tyskland, Ungarn og Østerrike ble undersøkt.
Bondeslekt eller jegerslekt
Hvem dagens europeere nedstammer fra har vært livlig diskutert (se Bønder frå Midtausten siviliserte Europa.). Kommer vi fra de første europeiske steinalderbøndene fra bare 7500 år siden? Eller har vi langt eldre stamfedre - jegerfolk som slo seg ned i Europa for 35 000 år siden etter å ha jaget bort neandertalerne?
- Hittil har de fleste fagfolk ment at dagens europeere nedstammer fra de første jordbrukerne 7500 år siden. Våre nye data viser at disse bøndene ikke er våre stamfedre, sier professor Joachim Burger fra Mainz universitet.
Europas urbønder
Hvem vi nedstammer fra kan fortelle mye om hvordan Europa ble befolket. Flere teorier om europeernes opphav har vært luftet:
Asiatiske krigerfolk invaderte og koloniserte Europa i bronsealderen
Jordbrukere som jaktet på nytt land innvandret fra Midt-Østen via Tyrkia og fortrengte jegerfolk
Jegerfolk fra eldre steinalder ble værende, men lærte seg jordbruk
Invasjonsteorien har blitt mer eller mindre droppet, i mangel av funn som støtter denne hypotesen.
Men utbredelsen av jordbruk er sentral i Europas historie. For omtrent 10 000 år siden begynte mennesker å dyrke jorda, og oppfinnelsen spredde seg kjapt fra Egypt og Midt-Østen til Europa. Etter tusenvis av år med jakt og nomadeliv gikk europeerne på ganske kort tid over til å slå seg ned, bygge hus og drive gård.
Like språk, ulikt DNA
"Peter Forster"
Men var det bøndene selv, eller ideen om jordbruk som spredte seg over kontinentet?
Skjedde omveltningen så raskt fordi innvandrende jordbrukere fortrengte jegerne? Den anerkjente britiske arkeologen Colin Renfrew mener en jordbruksinnvandring også kan spores i utbredelsen av de europeiske språkene.
Jordbrukere med et opprinnelig indoeuropeisk språk kom fra Tyrkia og spredde seg utover i Europa, og endret både leveviset og språket. Likheter og forskjeller i ord og lyder viser hvordan utbredelsen skjedde, mener Renfrew.
Men DNA-analyser har komplisert bildet. Det viste seg at arvestoffet er ulikt mellom Europa og Asia (se Molekylærarkeologi), og at opp mot 80 prosent av europeernes DNA stammer fra eldre steinalder - lenge før jordbruksrevolusjonen.
Så kanskje de europeiske jegerne rett og slett stjal jordbruksideen og begynte å pløye selv?
DNA fra stammødre
Annonse
Funnene fra den nye skjelettundersøkelsen peker i samme retning. Forskerteamet undersøkte mitokondrielt DNA som nedarves på kvinnesiden, fordi det gir en bedre pekepinn på faktisk utbredelse av folkegruppen. Kvinner ville holde seg til sin gruppe, mens menn - og deres DNA - kunne dra på oppdagelsesferd eller hærtokt og dø langt hjemmefra.
En fjerdedel av de undersøkte skjelettene hadde en karakteristisk mitokondriell DNA-type som var utbredt blant sentraleuropeiske bønder fra yngre steinalder. Hos dagens europeere har denne DNA-typen en frekvens (dvs. hvor ofte den dukker opp) som er 150 ganger lavere, ned til under 0,2 prosent av den kvinnelige arverekken.
- Dette viser at de første steinalderbøndene ikke hadde noen stor genetisk innvirkning på dagens europeiske kvinnelige arverekke. Våre funn bekrefter teorien om en paleolittisk (eldre steinalder) avstamning for nåtidens europeere, skriver forskerne.
Datasimulasjoner
I tillegg til DNA-prøvene kjørte forskerne datasimuleringer som kartla sannsynlig utvikling for den spesielle DNA-typen over de siste 7425 år (275 generasjoner med levetid på 27 år) fra en gruppe på 3500 fruktbare kvinner.
Datamodellen anslo hvor raskt genmaterialet ville endre seg. Med en antatt inn-og utvandring fra folkegruppen på en prosent per generasjon ville ikke “urbonde-DNAet” komme ned på dagens lave europeiske nivå i løpet av 7425 år, ifølge datamodellen.
- Disse simuleringene bekrefter at de første bøndene i sentral-Europa hadde liten suksess i å etterlate et genetisk spor i den kvinnelige arverekken, konkluderer forskerne i rapporten.
Trenger flere DNA-prøver
Men hvordan jordbruket ble innført og hvorfor urbøndene omtrent er forsvunnet fra eureopeisk DNA er fortsatt uklart.
- Vi trenger en større mengde DNA-prøver fra mennesker av europeisk avstamning for å finne ut mer om hva som skjedde med de første jordbrukerne og deres sjeldne DNA, sier Peter Forster.
Nå vil han og kollega Arne Röhl samle spyttprøver fra europeere for videre undersøkelser. Hvem vet - kanskje også du har en urbonde i deg?
Referanse: W. Haak, P. Forster, B. Bramanti, S. Matsumura, G. Brandt, M. Tänzer, R. Villems, C. Renfrew, D. Gronenborn, K. W. Alt og J. Burger: “Ancient DNA from the First European Farmers in 7500-Year-Old Neolithic Sites”
