Forskere har funnet det hittil eldste beviset for at forfedrene våre mesket seg med dyr fra havet. De fete oljene fra fiskene er en av forklaringene på at hjernene våre begynte å vokse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: iStockphoto)
For 1,95 millioner år siden samlet en gruppe av våre eldste slektninger seg på stranden ved en sjø eller elv i Kenya.
De fanget fisk og andre dyr fra vannet og slo dem i stykker med steinredskaper. Det store etegildet bød blant annet på en malle, en skilpadde og en krokodillefot.
Nå har forskere gravd fram hundrevis av fiskebein og tusenvis av steinredskaper som de mette forfedrene etterlot seg. Funnet er enestående fordi det setter en ny dato for når hominider - samlebetegnelse for mennesker og menneskeaper - begynte å spise dyr fra vannet.
Det skriver ScienceNow, og resultatet er nylig blitt offentliggjort i Proceedings of the National Academy of Sciences.
Fiskeoljer ble hjernefôr
Forskere har lenge spekulert på om hjernene våre begynte å vokse for omkring to millioner år siden, da vi begynte å spise kjøtt. Noen har ment at fisk også var en del av kosten, for de inneholder fettsyrer som omega-3 og omega-6, som er avgjørende for hjernevekst.
Problemet var bare at det – bortsett fra 1,8 millioner år gamle fiskebein funnet i Tanzania – ikke var mulig å bevise at fisk inngikk i dietten så tidlig i menneskets evolusjon.
Homo erectus er den første menneskearten med markant større hjerne, og den utviklet seg for 1,8 millioner år siden. Derfor måtte inntaket av fiskeoljene ha begynt enda tidligere.
Beviset dukket opp tett på funnstedet for de eldste fossilene av Homo erectus, ved Koobi Fora i Kenya. Det var arkeologen David Braun som gjorde funnet i 2004. På det tidspunktet var han fremdeles bare student ved Rutgers University, New Jersey, USA.
Funnet inkluderer tusenvis av primitive steinflak og forskjellige knokkelrester fra minst 48 forskjellige fiske- og dyrearter.
Alt kjøtt ble fortært
Forskerne bak funnet presiserer at disse «apemenneskene» ikke var kresne. De holdt seg ikke bare til havets frukter, men spiste også antiloper, flodhester og neshorn.
– De spiste alle former for dyr de kunne få fatt i, forteller medforfatter Brian Richmond, paleontolog ved George Washington University, USA.
Nøyaktig hvilken grein av menneskets stamtre som har satt tennene i mallen og skilpadden, kan forskerne bare gjette på. Det er ikke funnet skjeletter på utgravingsstedet, men Australopithecus-slekten og forskjellige tidlige medlemmer av Homo-slekten er funnet i nærheten.
Begge slekter har forholdsvis små hjerner, så det passer godt med teorien om at de begynte å søke mot vannet etter kjøtt og de viktige fiskeoljene, noe som fikk hjernene våre til å ekspandere i retningen av det moderne mennesket.
