Vi deler blodtype med apene

Mennesker, gorillaer, gibboner og mange andre aper har samme blodtyper, viser ny forskning. - Provoserende, kommenterer dansk professor.

Publisert
Forskere har funnet ut at alle aper har det samme blodtypesystemet som mennesker. ABO-systemet ble utviklet i en felles slektning for 20 millioner år siden. (Foto: Thomas Tolkien, Wikimedia Commons)
Forskere har funnet ut at alle aper har det samme blodtypesystemet som mennesker. ABO-systemet ble utviklet i en felles slektning for 20 millioner år siden. (Foto: Thomas Tolkien, Wikimedia Commons)

Om blodtyper:

Blodtype avgjøres av karbohydratkjeder på overflaten av de røde blodlegemene.

Standardinnstillingen er blodtype O. Med en ekstra galaktose blir blodtypen B. Med en ekstra N acetylgalactosamin blir blodtypen A.

Hvis de røde blodlegemene både har karbohydratkjeder med en ekstra galaktose og en ekstra N-acetylgalactosamin, blir blodtypen AB.

Blodtyper er blant annet årsak til at kvinner kan få komplikasjoner under graviditet. Hvis barnet har en annen blodtype kan kroppen komme til å betrakte det som et fremmedlegeme.

Derfor har naturen utviklet mekanismer som i de fleste tilfellene motvirker disse komplikasjonene.

Blodtypenes evolusjonære fordel må derfor veie opp for slike kostnader og risikoen for dødsfall for både mor og barn.

(kilde: videnskab.dk)

Blodtypenes evolusjonære betydning, har vært debattert i forskningskretser i tiår.

Forskere har vært i tvil om blodtyper har oppstått i én art for millioner av år siden, eller om de har oppstått i forskjellige primater flere ganger gjennom tiden.

En internasjonal forskergruppe mener nå at blodtyper kan ha blitt utviklet i en fjern slektning for hele 20 millioner år siden.

Konklusjonen er basert på en analyse av genene som ligger bak blodtypene hos mer enn 30 forskjellige apearter.

Det er en provoserende melding, mener Peter C. Kjærgaard, som er professor i evolusjonsstudier ved Aarhus universitet i Danmark.

– Hvis blodtyper har eksistert i millioner av år, har de hatt en klar evolusjonær fordel som vi ikke kjenner til. Det er en provokasjon mot forståelsen vi har av blodtyper som utviklingshistorisk mekanisme og en oppfordring til at vi studerer det nærmere, sier han.

Studien er denne uken publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS, av forskere fra blant annet amerikanske University of Chicago.

– Ingenting overlever 20 millioner års utviklingshistorie uten å gi individet en fordel i å videreføre genene sine. Men hva den fordelen er, og hvorfor det er to forskjellige blodtyper som gir den – det er det store spørsmålet, forteller Kjærgaard.

Blodtype som en gibbon

En av de overraskende konklusjonene i den nye studien er at blodtypen din ligner mer en gibbon enn på naboen din, såfremt både du og gibbonen har blodtype A, mens naboen har blodtype B.

Vår normale forståelse av artsdeling blir satt på litt av en prøve når individer fra en art på noen områder har mer til felles med individer fra en annen art enn individer fra egen art.

Forkastet en blodtype

Studien har også noen andre interessante konklusjoner: blant annet at sjimpanser og bonoboer (dvergsjimpanser) har forkastet deler av blodtyperegisteret.

På et eller annet tidspunkt i utviklingshistorien har begge arter forkastet blodtype B, mens sjimpanser – etter at de to artene oppsto når noen individer havnet på den andre siden av Kongoelva for 2,2 millioner år siden – ikke lenger har blodtype O.

Det gir enda flere grå hår i hodet på evolusjonsforskerne.

– Det er en fantastisk studie som kommer med ny og svært interessant kunnskap. Men den kommer med flere spørsmål enn svar.

– Hvis blodtyper gir en så stor fordel evolusjonært, hvorfor har noen nyere arter kvittet seg med dem? Og hvorfor gjør vi ikke det selv, spør Kjærgaard.

Referanse:

The ABO blood group is a trans-species polymorphism in primates, PNAS, doi: 10.1073/pnas.1210603109

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.