Urfolks gener forteller

Forskere har kartlagt genene til australske aboriginer, og mener å ha svar på deres opprinnelse. Det kaster lys over hvordan menneskene har kolonisert kloden.

Publisert
Foto fra omkring 1910 av en mann fra omtrent samme kultur og sted som mannen som donerte hårlokken. (Foto: State Library of Western Australia)
Foto fra omkring 1910 av en mann fra omtrent samme kultur og sted som mannen som donerte hårlokken. (Foto: State Library of Western Australia)

Dypt inne i de knusktørre områdene i det sørvestlige Australia så den opprinnelige australske befolkningen ikke noe til europeere før tre landmålere red forbi en dag i 1893.

Den ene hesten mistet tilfeldigvis en sko, og da Paddy Hannan steg av hesten, oppdaget han at jorden var rik på mineraler og gull.

Det ble starten på en gullfeber som la grunnlaget for byen Kalgoorlie og en jernbane hvor antropologen, dr. A.C. Haddon fra Cambridge University i England, i 1921 gikk av toget på turen fra Perth til Sydney.

Revolusjonerer vårt syn på historien

Haddon var opprinnelig biolog, og en av tesene hans var at slektskap mellom klodens folkeslag kunne bestemmes ut fra hårtype, og derfor endte en hårdott i det som i dag heter Leverhulme Centre for Human Evolutionary Studies i Cambridge.

Her finner man også en håndskrevet lapp med beskrivelse av stedet: «Golden Ridge, nær Kalgoorlie, Vest-Australia», og donoren: en circa 20 år gammel mann fra den australske urbefolkningen.

Denne hårdotten er nå, om lag 100 år senere, grunnlaget i en studie i tidsskriftet Science, som ikke bare kaster nytt lys over australierne, men på hele historien til menneskeheten, skal vi tro forskerne.

Aboriginene var først ute

Med DNA bevart i hårstråene kan en stor internasjonal forskergruppe, ledet av professor Eske Willerslev fra Center for Geogenetik ved Københavns Universitet, for første gang kartlegge aboriginenes arvemateriale – genomet – og vise at moderne mennesker har kolonisert kloden i to utvandringsbølger.

De viser at aboriginene er direkte etterkommere av den første utvandringen fra Afrika, for cirka 70.000 år siden, mens europeere og asiater er etterkommere av den andre bølgen, ca. 30.000 år senere.

– Aboriginene er i virkeligheten etterkommere av dem første menneskelige oppdagelsesreisende, sier Willerslev.

– Mens våre forfedre sitter og biter negler ett eller annet sted i Afrika eller Midtøsten, så reiser disse karene ut i den ukjente verden og når Australia for i hvert fall 50.000 år siden, sier han.

Imponerende reise

Og det har vært en virkelig imponerende reise, som har krevd store overlevelsesevner og stort mot.

De måtte blant annet navigere på åpent hav for å krysse den såkalte Wallacea-skillelinjen og nå fram til det forhistoriske kontinentet Sahul, som senere ble til Australia, Ny-Guinea og Tasmania.

Den nye studien avslører at moderne mennesker har kolonisert kloden i to utvandringsbølger. Den første (røde), for om lag 70.000 år siden, nådde helt til Australia. Den andre (svarte) splittet opp i en europeisk og asiatisk del for 25–38.000 år siden og ble i Sørøst-Asia blandet med etterkommere av den første bølgen. Andre funn peker på at mennesketyper utenfor Afrika, som neandertalere og denisovaer, også er blitt blandet med bølgene av moderne mennesker. (Foto: (Grafikk: Science/AAAS))
Den nye studien avslører at moderne mennesker har kolonisert kloden i to utvandringsbølger. Den første (røde), for om lag 70.000 år siden, nådde helt til Australia. Den andre (svarte) splittet opp i en europeisk og asiatisk del for 25–38.000 år siden og ble i Sørøst-Asia blandet med etterkommere av den første bølgen. Andre funn peker på at mennesketyper utenfor Afrika, som neandertalere og denisovaer, også er blitt blandet med bølgene av moderne mennesker. (Foto: (Grafikk: Science/AAAS))

Arkeologiske funn viser at mennesket ankom Australia for minst 50.000 år siden, men genetiske studier har indikert at de australske aboriginene har vært etterkommere av asiater, og ankommet med en senere innvandringsbølge.

Spørsmålet er relevant for aboriginenes identitet og eierskap til kontinentet, og er politisk så ømtålig at aboriginenes råd har forbudt australske forskere å samle inn arvemateriale.

Men hårdotten fra Cambridge går utenom forbudene fordi den allerede var donert for 100 år siden. Dessuten er den et godt forskningsmateriale fordi den stammer fra en person som neppe har noe nytt europeisk eller asiatiske i seg.

Godkjenning fra lokale aboriginer

Likevel reiste Willerslev, av etiske hensyn, til Kalgoorlie for å legge fram de ferdige resultatene for aboriginenes regionale råd, Goldfields Land and Sea Council.

Rådet representerer de kulturelle og muligens biologiske etterkommerne til den personen som donerte håret.

– Til alles overraskelse var de veldig positive og syntes det var veldig interessant, så de ga meg en skriftlig godkjennelse, sier Willerslev, som imidlertid ikke vil spekulere på hvordan reaksjonen hadde vært med et annet resultat.

– Men man kan jo gjette, sier han.

– Jeg tror det at jeg kunne presentere resultatene, hadde en temmelig stor betydning.

Eldste befolkning utenfor Afrika

Han kunne vise dem en sammenligning av det nye arvematerialet med 1220 individer fra 79 andre befolkningsgrupper i Asia, Europa og Afrika. Den tyder på at både europeere, østasiater og australiere stammer fra den samme gruppen for om lag 70.000 år siden.

Men europeere og østasiater ligner hverandre mer enn de ligner australiere, og funn tyder på at østasiatene og europeerne først splittet opp for 25-38.000 år siden.

Det må bety at aboriginene er etterkommere av en svært tidlig utvandringsbølge som beveger seg med ekspressfart mot Australia, hvor kulturen deres har eksistert i hele 50.000 år. Dermed er det den eldste kontinuerlige befolkningen utenfor Afrika.

Et bilde tatt under mikroskop av det 90 år gamle håret fra Australia. (Foto: Silvana Tridico/Science/AAAS)
Et bilde tatt under mikroskop av det 90 år gamle håret fra Australia. (Foto: Silvana Tridico/Science/AAAS)

Tilbake i Midtøsten eller Afrika blir europeernes og asiatenes forfedre værende i ytterligere 30.000 år, før en ny utvandringsbølge begynner, mot Europa og Asia.

Nytt bilde av evolusjonen

Scenariet med de to bølgene forklarer også hvorfor tidligere studier har pekt på aboriginene som innvandrende asiater – men det er ikke australierne som er asiater, det er omvendt, tror forskerne nå.

Bildet av menneskets evolusjon holder på å endre seg, mener Rasmus Nielsen fra University of California, Berkeley og Københavns Universitet, som blant annet har stått for de statistiske analysene.

– Da man fikk de første DNA-studiene var det en klar oppfatning av at mennesker utviklet seg i Øst-Afrika og migrerte ut og fortrengte alle andre menneskegrupper utenfor Afrika, sier han.

Kan ha utviklet seg i forskjellige områder på samme tid

Mange forskere har de siste ti årene vært overbevist om en utvandringsbølge, døpt «Out of Africa-teorien», hvor en ny mutasjon føder en kreativ intelligens.

Dette gir muligheter for en overlegen teknologi som lar forfedrene våre å innta hver eneste en avkrok av kloden.

Denne modellen har fortrengt det som tidligere var den rådende teorien, at mennesket utviklet seg samtidig mange steder i verden og så utvekslet gener med hverandre.

Men med den nye oppdagelsen av to utvandringsbølger – og nye funn av at mange mennesker bærer på DNA fra neandertalerne – tegner det seg nå etterhvert et langt mer komplekst bilde.

– Vi tror fortsatt det moderne mennesket utviklet seg i Afrika, men det ligner mer en multiregional modell enn det gjorde for 10–15 år siden, sier Nielsen.

Flere overraskelser er på vei

Og Eske Willerslev spår at vi bare er ved begynnelsen av en større revisjon.

– Det er nok mye større variasjon i menneskeheten utenfor Afrika enn man trodde.

Både Willerslev og Nielsen forteller at mange flere genomkartlegninger av urfolk er på vei i de nærmeste årene.

De vil gi oss større innblikk i både menneskers ulikhet og i forhistorien vår, blant annet nøyaktig hvor afrikanerne utvandret fra: Var det fra Øst-Afrika eller det sørlige Afrika, slik noen forskere har foreslått?

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.