Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Erik Svensson studerer øyenstikkeren, og viser at toleranse mellom fiende og offer også finnes blant artsfrender. (Foto: Erik Svensson)"
Det finnes mange eksempler på såkalt samevolusjon i planteriket, hvor angriper og bytte i stor grad påvirker hverandres utvikling.
For eksempel er det i mange plantestudier påvist tette evolusjonære bånd mellom parasitt og vertsplante.
En artikkel av de svenske forskerne Erik Svensson og Lars Råberg, i det siste nummeret av tidsskriftet Trends in Ecology & Evolution, tar for seg utviklingen av slike venn-fiende-forhold i dyreverdenen.
De to mener at toleransefenomenet, eller det at byttedyr og ofre velger å leve ved siden av fiendene sine i stedet for å slåss tilbake, har større innvirkning på evolusjon i dyreriket enn man har trodd til nå.
Tolererer gjøken
De fleste av oss kjenner til at gjøken legger eggene sine i andre fuglers reir. I løpet av sesongen legger hunngjøken opptil 20 egg som den fordeler rundt hos andre.
Det er alltid risiko for at den ufrivillige nye gjøkeforelderen skal reagere på det fremmede egget og hive det ut av redet, men den sjansen er gjøken villig til å ta.
Samtidig er det ikke alltid lett for den ufrivillige gjøkungemora å se om et egg er hennes eller ikke, og kaster hun et egg ut av reiret er det alltid en sjanse for at hun kvitter seg med feil egg.
Dessuten legger gjøken merke til de fuglene som kaster ut gjøkeeggene, og det hender at de kommer tilbake og ødelegger reirene.
Svensson og Råberg peker på at det finnes studier som viser at skjærer som lever i nærheten av gjøk kompenserer for denne risikoen ved å legge flere egg.
De skriver at en av grunnene til dette kan være å minimere risikoen for at eggene deres skal bli ødelagt av en sint gjøk, noe som betyr at offeret prøver å leve med fiendenærværet i stedet for å kjempe aktivt imot.
Fiender av samme art
Erik Svensson studerer selv øyenstikkere og har vist at forhold mellom fiende og offer også oppstår blant medlemmer av samme art.
Når øyenstikkere parer seg, begynner hunnen å legge egg nesten med en gang etter befruktning.
Til tross for at hunnene allerede er befruktet, utsettes de for konstante paringsforsøk og uønsket oppmerksomhet fra andre hanner. Dette fører til at hun legger færre egg enn hun kunne gjort hvis hun fikk lov til å være i fred.
For å takle dette utvikler noen hunner en høyere toleranse for paringsstress, og de greier å legge nesten like mange egg til tross for de innpåslitne hannene.
Mus med malaria
Annonse
Lars Råberg har studert toleansefenomenet hos mus, og har gjennomført et eksperiment hvor han har infisert ulike musefamilier med malaria.
Da oppdaget han at de ulike musene ikke ble like syke selv om de hadde det samme antallet parasitter i seg, og han spekulerer i om hvor følsom et offer er for en fiende også kan ha å gjøre med toleranse.
- Toleransens rolle i slike forhold har tidligere blitt diskutert mye i forhold til planteverdenen. Vi mener toleranse kan være vel så viktig som motstand i samevolusjon mellom fiende og offer i dyreverdenen, sier Erik Svensson i en pressemelding.
