På nettsiden til Moltemyr Skole i Arendal var Darwins evolusjonsteori frem til i dag beskrevet som en banal historie som forskere er i ferd med å avlive. Disse nettsidene er nå tatt vekk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fra læreplanen i naturfag:
Læreplanen i naturfag for trinn etter tiende sier at elevene skal gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv, og også forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien.
I sjuende trinn skal elevene også beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til.
Skolens nettsider pekte blant annet på ”mange arkeologiske funn der dinosaurer og mennesker opptrer samtidig.”
Moltemyr skole er en offentlig barne- og ungdomsskole med rundt 460 elever.
"De vitenskapskritiske nettsidene til Moltemyr Skole er nå tatt ned. (Illustrasjon: Faksimile av Moltemyr Skoles nettside.)"
- Vitenskapen ikke ydmyke nok
Trond Baugen, fjerdeklasselærer og IKT-ansvarlig på Moltemyr Skole, skriver på skolens nettsider at løsaktige teorier blir presentert som fakta og at vitenskapen ikke er nok ydmyke i forhold til det de ikke vet.
Baugen kritiserer også det faktum at Cappelen Damms lærebok i religion, livssyn og etikk vier fem sider til Darwins utviklingslære og bare 12 linjer til den kristne jula.
- Vitenskapen og forskere er lite flinke til å skille mellom hva de vet og hva de tror. De kan bevise mange forhold, men på mange områder tolker vitenskapsmenn slik som de tror at ting har skjedd; de kommer med hypoteser og teorier, skriver Baugen under mellomtittelen Vitenskapen har liten tillit.
- The Big Bang er en fantasi
Baugen skriver videre at vitenskaplige uttalelser i skolens lærebøker har mistet sin troverdighet, fordi vi ikke får vite hva som er fakta og hva som er teori. Han kommer med tre eksempler.
Det første eksempelet er The Big Bang, som Baugen beskriver som ”en fantasi eller en teori som en del forskere har fordi de ser at materien beveger seg ut fra et sentrum.”
Det andre eksempelet er Darwins utviklingslære, og Baugen skriver blant annet at ”dersom Darwins lære skulle være riktig, ville det dannes nye dyrearter og planter, men det går andre veien; det blir færre arter.”
Det tredje eksempelet handler om geologiske perioder. Her skriver Baugen at ”når vitenskapen sier at geologisk lag fra kambrium er 500 millioner år gammelt så er dette subjektiv gjetning.”
"Moltemyr Skole skriver også "moderne darwinister står for at det første livet ble utviklet ved en uintelligent tilfeldighet, men dette har de heller ikke klart å bevise." (Illustrasjon: Wikimedia Commons)"
- Mennesker og dinosaurer sammen
Også arkeologien fikk gjennomgå på Moltemyrs nettsider. Under tittelen Forbudt Arkeologi sås det sterk tvil om noen av våre mest grunnleggende teorier. Denne siden er fortsatt oppe og går.
- Den etablerte vitenskapen mener at dinosaurene døde ut for ca 65 millioner år siden, mens den eldste form for menneske skal ha oppstått for 4,4 mill. år siden, hevder evolusjonistene. Nå viser det seg at det er mange arkeologiske funn der dinosaurer og mennesker opptrer samtidig. Disse funnene har vitenskapen prøvd å skjule, skriver Moltemyr Skole.
Videre skrives det om tre eksempler på utgravninger hvor det har vært antydet at mennesket levde side om side med dinosaurene.
- Dersom den etablerte vitenskapen skal godta disse funnene, raser hele grunnmuren som de har bygd opp.
Annonse
- I den siste tiden er tidfesting tatt opp til ny vurdering. Vitenskapen har ingen sikker teknikk til å tidfeste ting som har vært levende, eldre enn ca 6000 år. All annen tidfesting kan være meget subjektiv, skriver skolen.
- C14-datering svært pålitelig
Steinar Gulliksen er forsker ved seksjonen for arkometri ved NTNU, og sier at det er sørgelig at det markedsføres tvil om dateringsmetoder.
- Man skal være veldig fast i troen for å argumentere for at man ikke har datert ting som er eldre enn 6000 år, sier Gulliksen til forskning.no.
Han forteller at C14-datering kan brukes til å tidfeste ting tilbake til rundt 40.000 år siden, og at forskere har sjekket metoden ved å se på årringer i eikestokker i elveskjæringer i Tyskland.
Tilbake i tid med trær
Fordi bredden på årringer er klimabetinget - gode somre gir brede ringer, mens kalde år gir smale - kan man kjenne igjen dette mønsteret i trær, og på den måten jobbe seg bakover i tid ved å sette sammen årringer fra eldre og eldre trær.
Ved hjelp av årring-metoden har forskere klart å datere seg svært nøyaktig tilbake til for 14.000 år siden. For å datere ting som går enda lenger tilbake i tid bruker man andre metoder som ser på andre isotoper, forklarer Gulliksen.
Verken Trond Baugen eller rektor ved Moltemyr Skole Egil Mjåvatn var tilgjengelige for kommentar. Utdanningsdirektoratet ville ikke kommentere saken.
