Tam, russisk rev som er et resultat av 60 år med avl. (Bilde: Kingston Photography for the JAB Canid Education and Conservation Center hello@kingstonphoto.net)
I over 60 år har russiske forskere avlet fram tamme rever. Nå er reve-genene analysert.
De russiske forskerne har prøvd å avle fram tamme rever i over 60 år - men de har også avlet fram spesielt aggressive rever. Hva ser forskerne i genene deres?
Vi har mange eksempler på dyr som vi har avlet fram til å leve sammen med oss. Hunder, kyr, geiter og sauer er bare noen av dyrene som har betydd mye i menneskenes historie.
Men disse dyrene endrer seg mye i fra å være vill til å bli tam. Dyrene får andre pelsfarger, endret ansiktsform, mindre tenner og en hel rekke andre endrede egenskaper. Dette kalles domestiserings-syndromet som du kan lese mer om i denne saken.
Et veldig berømt forskningsprogram som har gått siden 1950-tallet har som mål å forstå hva som skjer i overgangen fra vill til tam. I 1959 ble det startet et avlsprogram med rever ved et russisk forskningsinstitutt.
Forskjellige program
Nå har de mest menneskevennlige og «tamme» revene blitt valgt ut og avlet videre på i mer enn 50 generasjoner, og de har endt opp med en mye tammere og mer hundelignende rev.
På slutten av 1960-tallet startet et annet avlsprogram ved instituttet, med mål om å avle fram den mest menneskefiendtlige reven de kunne, en rev som var langt unna den tamme varianten. I tillegg hadde de en revefamilie som ikke har blitt avlet fram med noe spesielt mål, som en kontrollgruppe.
Disse tre forskjellige revelinjene gir forskerne en mulighet til å sammenligne genetiske endringer som kan knyttes til tam oppførsel, og kanskje til noe av det som styrer dyrenes atferd.
Nå har en stor internasjonal forskergruppe benyttet sjansen til å undersøke genene til disse forskjellige revene, og de mener å ha funnet mange forskjellige gen-kandidater som påvirker reve-atferden.
Ligner på hund
Forskerne finner mange titalls områder i revenes gener som viser tydelige tegn på å ha endret seg, sammenlignet med «vanlige», ville rever.
De tamme revene viser hundelignende atferd, og da er det kanskje ikke så overraskende at forskerne også så likheter mellom det tamme revgenomet og områder i hundegenomet som er foreslått som mulige domestiseringsgener.
Spesielt et gen som henger sammen med signalstoffer mellom nevroner i hjernen blir trukket fram av forskere som en het kandidat til et sentralt «domestiserings-gen».
Forskerne håper at dette arbeidet kan bli et slags utgangspunkt for en biologisk modell som kan være med på å forklare atferd, kanskje til og med være med på å forklare atferdsproblemer hos mennesker.
Referanser:
Kukekova mfl: Red fox genome assembly identifies genomic regions associated with tame and aggressive behaviours. Nature ecology & evolution, 2018. DOI: 10.1038/s41559-018-0611-6. Sammendrag