Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne vesle knokkelen forteller at Australopithecus afarensis ikke bare gikk på bakken, men også klatret i trærne. Skulderblad fra en tre år gammel hunn, kalt Selam, som levde for 3,3 millioner år siden. (Foto: David J. Green)
Nye undersøkelser av et 3,3 millioner år gammelt skjelett av en hunn kalt Selam forteller at hennes art, Australopithecus afarensis, ikke hadde sagt farvel til trærne.
A. afarensis kunne gå oppreist som et menneske.
Det har imidlertid vært uenighet om i hvilken grad den også levde deler av livet i trærne.
Selam ble opprinnelig funnet i Dikika i Etiopia i 2000. De nye undersøkelsene av anatomien hennes tyder på at hun var tilpasset et liv både på bakken og i trærne.
Forskerne har i tillegg til Selam også sett på andre tilgjengelige fossiler av A. afarensis og mener disse støtter konklusjonen.
Nøkkel
Nøkkelen ligger i skulderbladene, som hos Selam har likhetstrekk med nålevende aper som gorilla, sjimpanse og orangutang.
Skulderbladene hos mennesker er ikke godt tilpasset klatring med hendene høyt over hodet.
Dette skyldes blant annet plasseringen av den skålformede fordypningen i skulderbladet der overarmen møter skulderen. Hos oss mennesker peker denne rett ut til siden.
Hos aper som lever deler av livet i trærne peker denne skåla mer oppover. Dette gjør aper flinkere til å klatre i trær og henge i greiner.
[gallery:1]
En annen forskjell i anatomien er skulderkammen som går tvers over skulderbladet hos mennesker. Konturene av denne kammen kan kjennes under huden øverst på skuldrenes ryggside.
Hos aper går denne ikke rett over skulderbladet i vannrett retning som hos mennesker, men på skrå oppover mot “toppen” av skuldrene.
På begge disse punktene ligner skulderbladene hos Selam mer på en ape enn et menneske.
Klatret
De to forskerne som nå presenterer sine funn i tidsskriftet Science er begge tilknyttet universiteter i USA: David J. Green arbeider ved Midwestern University i Illinois og Zeresenay Alemseged ved California Academy of Sciences i San Francisco.
Annonse
De konkluderer med at A. afarensis var flink til å klatre. Anatomien tyder på at det å kunne bruke armene til å klatre og holde balansen oppe i trærne var en vesentlig del av måten den overlevde på.
Samtidig påpeker forskerne at skuldrene ikke er helt lik det man finner hos noen nålevende aper.
Dette kan reflektere at A. afarensis sto med en fot i hver leir.
Fossilet av Selam med høyre skulderblad synlig under kraniet. (Foto: Zeray Alemseged/Dikika Research Project)
Skjelettet av Selam lå ”støpt” inne i en blokk av sandstein da det ble funnet. Det har tatt mange år med møysommelig arbeid å frigjøre de to skulderbladene slik at de kunne undersøkes.
Skulderblader er spinkle knokler og går fort i stykker. Ingen andre funn av A. afarensis har like godt bevarte skulderblader som Selam.
Skjelettet av den tre år gamle hunnen er derfor av svært stor verdi.
Bindeledd
Tenker vi oss menneskets utvikling som en rett linje, kan vi plasser punktet der våre forgjengere skilte lag med sjimpansene for 8-6 millioner år siden i den ene enden og oss selv - Homo sapiens - i den andre enden.
A. afarensis plasserer seg midt på denne streken.
Det mest kjente eksemplaret er Lucy, som ble funnet i Etiopia i 1974.
A. afarensis eller en av dens Australopithecus-slektninger antas å ha gitt opphav til menneskeslekten Homo.
Annonse
Referanser:
David J. Green og Zeresenay Alemseged: “Australopithecus afarensis Scapular Ontogeny, Function and the Role of Climbing in Human Evolution,” Science 26. oktober 2012
Susan Larson: “Did Australopiths Climb Trees?” Science 26. oktober 2012
