Forskere ved University of Manchester mener at hvis de tidligste mennesker manglet Akillessene, slik sjimpanser og gorillaer gjør, ville dette sterkt redusere deres evne til å løpe.

- Forskningen vår støtter oppfatningen om at de første menneskene gikk på ekte tobent vis, og ikke slik for eksempel sjimpansene gjør, sier dr Bill Sellers i en pressemelding.

- Men alt tyder på at de, som sine nære slektninger, manglet Akillessene. Dette ville ikke påvirke ganglaget, men derimot vært et hinder for raske løp. Toppfarten ville være halvert, og energiforbruket samtidig fordoblet.

Dette høres ikke veldig lovende ut for et dyr som skal overleve i kamp med løver og hyener, for ikke å snakke om et dyr som skal endre spisevaner fra å være planteeter til jeger.

En stor fjær

For forskere som vil vite mer om vår tidlige utvikling, vil det derfor være viktig å få rede på når de tidlige menneskene utviklet akillessenen.

Oppreist gange synes å være det første som virkelig skiller oss fra våre slektninger apene, men forskerne har også ment at evnen til å løpe tok noe lenger tid å utvikle, og at denne evnen er en sentral egenskap når det gjelder å skille oss fra våre nære slektninger.

Bill Sellers og hans kolleger brukte datamodeller for å undersøke saken. De har tidligere gjort liknende studier av ulike dinosaurers eventuelle evne til å løpe.

De nye datamodellene baserte de på det berømte skjellettet Lucy, en 3,2 millioner år gammel Australopithecus afarensis funnet i Etiopia, og fotspor av tidligere hominider fra Laetoli i Tanzania.

Studiene viste at akillessenen fungerer som en stor fjær som bevarer energi når vi løper. Når forskerne fjernet senen fra modellen, ble evnen til å løpe sterkt redusert.

Studien ble publisert på The BA Festival of Science.