Forfedrene våre reiste seg på bakbeina fordi de skulle bruke hendene til å hamstre med. Det lærte oss å gå på to bein, ifølge en oppsiktsvekkende internasjonal studie.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forfedrene våre lærte å gå på to bein fordi de skulle bruke hendene til å samle inn verdifulle matvarer. Orangutangen, sjimpansen og gorillaen kan kaste lys over hvordan forfedrene våre utviklet seg til mennesker. (Foto: Colourbox)
Bipedalisme:
Evnen til å gå, stå og løpe på to bein heter bipedalisme. Det ble utviklet blant dinosaurer og er nedarvet i fuglene.
Mennesker er blant ganske få pattedyr som er bipedaler. Det er mange bipedaler i gruppen av dyr som inkluderer kenguruer.
En stor gruppe dyr står på to bein i noen situasjoner; det gjelder blant annet bjørner, rotter, bevre og vaskebjørner.
Hva fikk forfedrene våre til å reise opp seg og gå på to bein? Spørsmålet har plaget evolusjonsforskere lenge.
Nå har en rekke av verdens ledende forskere – fra USA, England, Portugal og Japan – funnet en del av svaret ved å se på vår nærmeste slektning, sjimpansen. Konklusjonene får støtte fra to eksperimentelle observasjonsstudier.
Mennesket går på to bein fordi forfedrene våre skulle bruke hendene til å bære så mye mat som mulig. Det skjedde for for seks millioner år siden, og sjimpansene gjør det i dag.
Kaster lys over menneskets utvikling
Resultatene er nylig offentliggjort i tidsskriftet Current Biology.
– Det er en svært lovende studie som først og fremst demonstrerer hvor viktig det er å studere nålevende primater for å forstå menneskets utvikling, kommenterer en begeistret Peter Kjærgaard, som er professor i evolusjonsstudier ved Aarhus Universitet i Danmark.
Kjærgaard er en av Danmarks ledende forskere på evolusjonsområdet og sjefredaktør på Evolution.dk og Darwinarkivet.dk.
Reiste seg for å bære mat
Forskerne observerte at sjimpanser skifter fra å gå på alle fire til å gå på bakbeina når den finner sjeldne matvarer den vil ha for seg selv.
Sjimpansen vil frigjøre hendene for å få med seg en større mengde. Forskergruppen tror menneskets forfedre gjorde det samme for seks millioner år siden. Dermed begynte utviklingen av den oppreiste gangen.
Andre forskere har kritisert slik bruk av primatologi. De mener at atferden til en nålevende ape ikke kan brukes til å beskrive atferden til et dyr som levde for seks millioner år siden. Men den internasjonale forskergruppen er overbevist om at primatologien yter et viktig bidrag.
En modell for de tidlige menneskene
– Sjimpansene gir oss en modell for de samme betingelsene som våre tidlige forfedre levde under. Noen ganger vil noe så enkelt som å bære noe føre til oppreist gange, sier Brian Richmond, førsteamanuensis i antropologi ved GW's Columbian College og Arts and Sciences i en pressemelding.
Richmonds får støtte av Peter Kjærgaard:
– Dette gir, sammen med genetikk og de fossile funnene, muligheten for å komme nærmere en forklaring på utviklingen av vår egen art, sier han.
Kjemper om sjeldne ressurser
Forskerne studerte aper i en skog i nærheten av Kyoto i Japan. Forskerne stilte opp forskjellige scenarier med nøtter fra oljepalmer og cuolanøtter. Nøtter fra oljepalmer er lett tilgjengelige for apene i deres naturlige miljø, noe cuolanøttene ikke er.
I tre forskjellige forsøk fikk apene:
Annonse
bare nøtter fra oljepalmer
nøtter fra oljepalmer og noen få cuolanøtter
mest cuolanøtter
Forsøkene viste at når den sjeldne cuolanøtten var tilgjengelig, sto apene fire ganger så ofte på bakbeina.
Det frigjorde hendene slik at de kunne bære flere av gangen. Dessuten kranglet apene mer om de sjeldne ressursene.
Oppreist gange endret anatomien
I en annen studie fikk forskere sjimpanser til å konkurrere om en rekke sjeldne ressurser. Her viste det seg at 35 prosent av apenes aktiviteter involverte oppreist gange, og igjen var det koblet til å bære så mye som mulig av gangen.
Forskerne mener at permanent oppreist gange har utviklet seg fra konkurransesituasjoner som til slutt har ført til anatomiske endringer. Det har gitt en fordel i kampen om ressursene.
– Denne studien viser hva en av årsakene til oppreist gang kan være. Det er dessuten et godt eksempel på at vi har mye å vinne ved å bruke primatstudier for å forstå vår egen utvikling, sier Peter Kjærgaard.
