Spør en forsker: Når ble europeerne hvite?

En leser er lei av sin bleke, skandinaviske hud. Hun vil gjerne vite hvorfor og når forfedrene hennes sluttet å være mørke.

Publisert
Siden mennesket forlot Afrika, har hudfargen tilpasset seg de nye vilkårene under en mindre kraftig sol. Det betyr at europeere i dag er lyse i huden. Men overgangen fra mørk til lys fant sted mye senere enn man skulle tro. (Foto: Colourbox)
Siden mennesket forlot Afrika, har hudfargen tilpasset seg de nye vilkårene under en mindre kraftig sol. Det betyr at europeere i dag er lyse i huden. Men overgangen fra mørk til lys fant sted mye senere enn man skulle tro. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Folinsyre er nødvendig for blant annet å omdanne en rekke aminosyrer i kroppen.

Dessuten brukes det til komponenter i DNA og RNA og til produksjonen av røde blodlegemer.

Under graviditeten trenger fosteret masse folinsyre til å danne celler.

Folinsyremangel kan føre til alvorlige fosterskader, blant annet ryggmargsbrokk.

Folinsyre i huden brytes i ned av solen, og dessuten brytes det langsomt ned i kroppen og må fornyes gjennom kosten regelmessig.

Charlotte fra København forsøker hver sommer å få litt mer farge, men lysebrun blir hun aldri. Det er hun misfornøyd med, og derfor har hun skrevet til Spør en forsker:

«Hvis alle stammer fra Afrika, må vi vel ha vært mørke i huden en gang. Når ble vi så lyse, og hvorfor ble vi egentlig det?»

Vi har sendt spørsmålet videre til professor i evolusjonsstudier ved Aarhus universitet, Peter C. Kjærgaard.

– Det er et utrolig interessant spørsmål som rommer noen artige evolusjonære overraskelser, men også noen relevante raseperspektiver, sier professoren og tar oss med på en tidsreise tilbake til menneskehetens opprinnelse.

Sjimpanser ligner europeere

For fem til syv millioner år siden ble slektslinjen vår skilt fra sjimpansenes.

Selv om sjimpanser ser mørke ut, er de bleke under den svarte pelsen. Det var våre tidligste forfedre også.

Langsomt begynte de imidlertid å miste pelsen, noe som faktisk skjedde for å beskytte det som skiller oss mest fra de andre primatene – hjernen.

– I takt med at hjernene våre utviklet seg, ble de også mer følsomme overfor varme. En stigning på bare 4–5 grader i kroppen gir oss heteslag eller får oss til å besvime. Derfor var det viktig for forfedrene våre at de kunne kvitte seg med varme raskt. Det gjorde de blant annet ved å kaste pelsen, forteller Kjærgaard.

Opp på to

Forfedrene våre begynte også å gå oppreist. Dermed ble overflatearealet som var utsatt for solens stråler mindre, og de fikk også litt mer luft om ørene. Dessuten utviklet de flere svettekjertler.

Etter hvert som den oppreiste gangen og det varmetransporterende systemet ble perfeksjonert, ble forfedrene våre gradvis flinkere til å jakte. De kunne løpe lenger og samtidig kvitte seg med varmen. Det gjorde dem i stand til å jage dyr på den åpne savannen.

– Når forfedrene våre beveger seg vekk fra skogene og ut på savannen, støter de på et nytt problem – solen. Den bleke huden fungerte fint under trekronene, men på savannen var solen mye kraftigere, forteller Kjærgaard.

Brutt ned av solen

Som mange nordeuropeere vet, er sterk sol og blek hud en dårlig kombinasjon. Det var det også for flere millioner år siden.

Solens kraftige stråler bryter raskt ned folinsyren i kroppen, noe som går ut over både sædproduksjonen og fosterdannelsen. Det hindret hele artens overlevelsesmuligheter.

– Det var nøyaktig den samme problematikken som i dag. Derfor utviklet forfedrene våre, for omtrent 2,5 til 1,5 millioner år siden, en mørkere hud for å redusere nedbrytningen av folinsyre i kroppen. Det skjer samtidig med at Homo-slekten oppstår, forklarer Kjærgaard.

De første europeerne var mørke

Den mørke huden var glimrende til å beskytte forfedrene våre mot den afrikanske solen på savannen. Men som alle vet, nøyde de seg ikke med bare Afrika.

For 1,8 millioner år siden beveger den første bølgen seg ut av Afrika – slekten Homo erectus.

Homo erectus ble imidlertid ikke lysere når de dro lenger nord.

– Både Homo erectus, Homo habilis og Homo heidelbergensis har antagelig vært mørke i huden. De ble ikke lysere etter at de forlot Afrika. Det store spørsmålet er jo hvorfor Homo sapiens ble det, forteller Kjærgaard.

D-vitamin gjorde utslaget

En vanlig forklaring på at hvite mennesker er hvite, er knyttet til produksjonen av D-vitamin i kroppen.

Opptaket av D-vitamin fra solen stiger jo lysere huden er. Derfor gir det god mening at forfedrene våre ble lysere når de beveget seg nordover.

Men det er ikke hele svaret, forteller Kjærgaard.

– Dietten vår har i hundretusenvis av år bestått av mye vilt, fisk og planter med et høyt innhold av D-vitamin. Derfor trengte ikke forfedrene våre å skifte hudfarge for å få i seg nok. Det morsomme er: Det gjorde de heller ikke, forteller Kjærsgaard.

Bøndene ble hvite

Selv etter at forfedrene våre hadde forlatt Afrika, forble de mørke i huden i lang tid.

Først for mellom 10 000 og 6000 år siden begynte europeernes hudfarge å endre seg. Det viser nyere genetiske studier.

Utviklingen skjedde når vi begynte å drive landbruk og spise husdyr. Her var D-vitamininnholdet lavere, og plutselig oppsto behovet for en blekere hud.

Peter C. Kjærgaard (til venstre) arbeider med et stort internasjonalt prosjekt med forskere fra Cambridge University, Harvard University, Turkana Basin Institute i Kenya samt Aarhus universitet. Prosjektet skal bringe sammen biologiske og kulturelle data for å svare på det helt store spørsmålet: Hva gjør mennesker til mennesker? På bildet ser vi til høyre Richard Leakey, som også er en del av prosjektarbeidet. Leakey er en del av den legendariske Leakey-familien av paleontologer som har vært med på å forme forståelsen vår av menneskets opprinnelse. (Foto: Peter C. Kjærgaard)
Peter C. Kjærgaard (til venstre) arbeider med et stort internasjonalt prosjekt med forskere fra Cambridge University, Harvard University, Turkana Basin Institute i Kenya samt Aarhus universitet. Prosjektet skal bringe sammen biologiske og kulturelle data for å svare på det helt store spørsmålet: Hva gjør mennesker til mennesker? På bildet ser vi til høyre Richard Leakey, som også er en del av prosjektarbeidet. Leakey er en del av den legendariske Leakey-familien av paleontologer som har vært med på å forme forståelsen vår av menneskets opprinnelse. (Foto: Peter C. Kjærgaard)

I arktiske områder, hvor føden fremdeles primært består av fisk, har ikke befolkningen blitt så lyse, selv om de bor i områder med svært lite sol.

Misvisende bilder

Bilder av neandertalere og tidlige Homo sapiens er nesten alltid bleke i huden. Det er helt feil.

Det var Cro-magnon-mennesket som kom til Europa for om lag 40 000 år siden. Man har sett for seg at de var ferdigutviklede europeere med lys hud og det hele. Men de var faktisk mørke.

– Vi har hatt en svært lang og uheldig tradisjon for å avbilde forfedrene våre i vårt eget bilde. Det passer fint til selvforståelsen vår, men ikke med de vitenskapelige dataene. Forfedrene våre var altså ikke bleke. Men rekonstruksjonskunstnerne har gitt oss det vi vil ha: et bilde vi kan speile oss i, forteller Kjærgaard.

Nye rekonstruksjoner i Danmark

Dette blir det rettet på i Danmark om noen få år. Peter C. Kjærsgaard har innledet et samarbeid med noen av verdens ledende rekonstruksjonskunstnere om nye figurer til Moesgaard Museum i Århus.

De blir den mest omfattende samlingen av rekonstruksjoner som noensinne er laget i Danmark. Og fargen – ja, den blir mørk.

– Jeg gleder meg veldig til vi får et bilde som støtter de vitenskapelige dataene, forteller Kjærgaard henrykt.

Den bleke mann er en nykommer

Peter C. Kjærgaard mener også at et bilde av forfedrene våre som mørke kan være med på å endre på oppfatningen av hudfarge som en sosial markør.

I århundrer har mennesker brukt hudfarge til å dele folk i raser og rasehierarkier. Men hudfarge er egentlig bare et evolusjonært redskap for å håndtere solens stråler – ikke noe annet.

– Reiser man sørover, kan man ikke se når en hudfarge endrer seg til en annen. Det skjer gradvis. Ser man på et kart over hvor mye solstråling som treffer jorden på ulike breddegrader, stemmer det godt med endringene i hudfarge i urbefolkningen.

– Den hvite europeeren passer ikke inn i bildet, siden han er nykommer på evolusjonstreet. På den måten håper jeg at vitenskapelige data kan være med på å endre på forståelsen av hudfarge som noe evolusjonært og ikke noe rasemessig, sier Kjærgaard.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.