Charles Darwin var en nysgjerrig kar.

Han brukte flere tiår på å forske på krepsdyr, korallrev og klassifisere planter og dyr, før han i 1859 presenterte evolusjonsteorien for verden.

I årene fram til 1872 hadde han også blitt nysgjerrig om alle mennesker nikker eller rister på hodet når de vil kommunisere et «ja» eller et «nei».

Derfor sendte han spørreskjemaer til misjonærer og andre som var kontakt med fjerne sivilisasjoner.

Resultatene kom i boken «The Expression of the Emotions in Man and Animals» fra 1872.

Nå har den samme nysgjerrigheten rammet Simon Minke fra Nørrebro i København. Han har skrevet følgende i en e-post:

«Hvorfor nikker vi for «ja» og rister på hodet for «nei»? Jeg leste en gang en bok av zoologen Desmond Morris, og han skrev at det har å gjøre med bevegelsene våre som barn, når vi fikk morsmelk. Det kan vel ikke være hele forklaringen? Hvorfor er bevegelsene universelle? Og hvordan har de oppstått?»

I Bulgaria er det omvendt

Charles Darwin kom fram til at risting betyr «nei» i veldig mange ulike kulturer.

Men det gjelder ikke overalt.

I Bulgaria er det faktisk omvendt. Her rister man på hodet når man vil si «ja», og nikker når man vil si «nei».

Det samme gjelder i Albania, Hellas og til og med noen steder i Sør-Italia, der grekernes innflytelse gjennom historien har vært spesielt stor.

Har du reist i India, vil du sikkert også ha stiftet bekjentskap med det tradisjonelle indiske nikket, der betydningen er avhengig av posisjonen til øyenbrynene og farten på nikkingen.

I denne videoen får du forklaringen på indernes system, som er mer komplisert enn vårt. (Video: This Is Barry)

Det finnes enda flere eksempler på at man gjør det annerledes rundt i verden. Det kan du lære mer om i bunnen av artikkelen.

Morsmelk er en god forklaring

Når bevegelsene ikke er universelle, blir det vanskeligere å finne et utvetydig svar på spørsmålet.

Likevel har vi gjort et forsøk.

Henrik Høgh-Olesen, som er professor i psykologi ved Aarhus Universitet, mener det er «en plausibel teori» at det å riste på hodet for å si «nei» kan ha noe med amming å gjøre.

– Vi har det jo med å riste på hodet når noe plager oss, og ikke bare når vi vil si «nei». Når vi ikke vil ha noe å spise, rister vi på hodet, forteller Høgh-Olesen, som blant annet forsker på evolusjonær psykologi og primatologi.

– Så den bevegelsen ser ut til å være medfødt. Eller så kommer den i hvert fall fra et veldig tidlig stadium, når man ikke ville ha melk, legger han til.

Mer usikkert med «ja»

Når det gjelder nikking, er Høgh-Olesen litt mer usikker.

– Mennesker er sosialt-hierarkiske dyr, og når vi signaliserer underkastelse, gjør vi oss mindre eller senker hodet og ser ned. Denne gesten kan ha blitt ritualisert, slik at vi nikker når vi hilser på hverandre for å signalisere at vi er fredelige og ikke vil utfordre den andre, sier han.

– Vi nikker også når vi er enige i andres synspunkt, og underkaster oss altså dennes perspektiv, legger han til.

En annen teori knytter seg også til morsmelken. Den går på at spedbarn, som jo ikke ser så godt enda, søker morens bryst ved å bevege hodet oppover.

Andre teorier går på at nikkingen er en mer moderat variasjon av bukket, som man i mange kulturer har brukt for å hilse og vise anerkjennelse.

Ingen av teoriene kan imidlertid bekreftes entydig.

Kultur og biologi går hånd i hånd

En av årsakene til at det kan være vanskelig å finne sikre forklaringer på disse spørsmålene, er at det er en utfordring å bestemme om bevegelser er kulturelt eller biologisk bestemt.

Det påpeker Jesper Givskov Sørensen, førsteamanuensis i biologi ved Aarhus Universitet. Han er ekspert på evolusjon, genetikk og seleksjon.

– Slike spørsmål er vanskelige for biologer. For det er vanskelig å skille kultur og biologi, forteller han.

Den gode gamle debatten om arv og miljø er altså ikke alltid så lett å holde styr på.

Smilet var en fryktgrimase

Henrik Høgh-Olesen poengterer også at noen ting, slik som å riste på hodet når man sa «nei» til morsmelk, kan ha utviklet seg fra noe evolusjonært til å ta form i ulike kulturelle variasjoner.

Et godt eksempel på noe tilsvarende er smilet, forteller Høgh-Olesen.

– Smilet var opprinnelig en fryktgrimase, som man brukte når man passerte et alfadyr, og det har senere blitt til et sosialt signal, forteller han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.