Blomsterplantene, slik som denne pasjonsblomsten, er kompliserte vekster. De oppsto for rundt 135 millioner år siden. Før dem kan det ha vært en lang periode hvor det ikke skjedde så mye med floraen.
Blomsterplantene, slik som denne pasjonsblomsten, er kompliserte vekster. De oppsto for rundt 135 millioner år siden. Før dem kan det ha vært en lang periode hvor det ikke skjedde så mye med floraen.

Kanskje gikk plante­evolusjonen i rykk og napp

Amerikanske forskere mener to store omveltninger har vært viktig for planteutviklingen.

Har plantelivet på jorda utviklet seg jevnt og sakte siden de første algene ble til?

Eller har det, som forskere fra Stanford University nå hevder, skjedd hovedsakelig to store omveltninger?

De mener det ikke skjedde så mye på 250 millioner år etter den første av dem.

Så, la oss ta en nærmere titt på disse to rykkene som forskerne omtaler i studien publisert i tidsskriftet Science - og omtalt i en pressemelding fra universitetet.

Hva kom først – planta eller frøet?

Den ene store hendelsen skal ha funnet sted tidlig i plantenes historie, for omtrent 420 millioner år siden. Da skal utviklingen av frø blitt til.

Den andre skal ha skjedd da antallet blomstrende planter skjøt fart. Det var i tidsperioden tidlig kritt for omtrent 100 millioner år siden.

Tidsperspektivet stemmer ganske godt overens med hva Universitetet i Oslo opplyser på sine nettsider.

De første landplantene oppsto for 430 millioner år siden. Og de første blomsterplantene kom i tidsperioden kritt, for omtrent 135 millioner år siden, ifølge denne artikkelen fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Hentet planter rundt universitetet og plukket dem fra hverandre

For å forstå mer gikk forsker Andrew Leslie og kollegene inn for å telle antall deler plantene brukte på reproduksjon. Det kunne fortelle noe om utviklingen og hvor kompliserte plantene var på ulike tidspunkter i jordas historie.

Denne illustrasjonen viser en afrikansk lilje plukket fra hverandre. Denne skal ha 12 deler som brukes til reproduksjon, og det betegner forskerne som mange. Flere av disse delene er ikke på bildet, men skjult inne i frøet og i fruktknuten.
Denne illustrasjonen viser en afrikansk lilje plukket fra hverandre. Denne skal ha 12 deler som brukes til reproduksjon, og det betegner forskerne som mange. Flere av disse delene er ikke på bildet, men skjult inne i frøet og i fruktknuten.

Så de tok for seg 1300 kjente planter som har vokst på land de siste 420 millioner årene. Mange var altså fossile, mens rundt 470 av dem var arter som vokser i dag.

De samlet Leslie inn rundt universitetet sitt og så gikk han til verks med å plukke dem fra hverandre og telle reproduksjonsorganene.

Konklusjonen ble at selv om artene etter den første omveltningen hadde ulike måter å reprodusere seg på, var antallet deler som måtte til for å gjøre det omtrent likt over lang tid.

Sto utviklingen stille i en kvart milliard år?

Nå er det ikke nytt at forskere tar til orde for at frø og blomster har gjort plantene til mer komplekse organismer.

Men Stanford-forskerne håper de kan bidra med økt forståelse for når det skjedde og hvordan.

Det forskerne bak denne studien syns er mest overraskende er en tilsynelatende stillstand i flere hundre millioner år når frøene først var utviklet.

Da ble ikke plantene særlig mer kompliserte på 250 millioner år, hevder de. Det er den konklusjonen de trekker etter å ha talt reproduksjonsorganene i plantene fra ulike tidsepoker.

Men etter det skjedde også en total forvandling. Plantene begynte å blomstre, og ble med det mye mer kompliserte - blant annet ved samspill med insekter.

Det er kanskje ikke hver dag du tenker på det, men blomster gjør ganske fantastiske ting. De produserer fantastiske farger, lukter og fasonger og tiltrekker seg dyr.

Pollinering kan ha skjedd lenge før blomstene ble til

– Insektspollinering og frøspredning med dyr kan ha skjedd så tidlig som for 300 millioner år siden, hevder Leslie.

Bartrærne er eksempler på frøbærende planter. De første ble utviklet for omtrent 280 millioner år siden, ifølge Universitetet i Oslo.
Bartrærne er eksempler på frøbærende planter. De første ble utviklet for omtrent 280 millioner år siden, ifølge Universitetet i Oslo.

Men da snakker han ikke om planter som blomstrer.

Videre sier han at det først er de siste 100 millioner årene hvor insektene har drevet frem en kompleks og mangfoldig flora av blomster og et virkelig finstemt samspill.

Se bare på hvordan bondebønneblomsten og humler med lang tunge har tilpasset seg hverandre helt perfekt, slik forskning.no skrev om tidligere i år.

Suksesshistorie

En ting er i alle fall sikkert: Blomsten og bien er en suksesshistorie, slik UiO omtaler det i en artikkel fra i fjor, publisert på forskning.no.

Der sier også professor emeritus i biologi Klaus Høiland at tidsperspektivet er usikkert.

– Det er umulig å vite nøyaktig når plantene fant på dette med å outsource sin egen sex til biene – og andre insekter – men vi kan tenke oss at det skjedde omtrent på den tiden da dinosaurene vandret på jorden. Det var nemlig da de dekkfrøede blomsterplantene oppsto, fortalte Høiland i artikkelen.

Og da snakker Høiland også om perioden som heter kritt.

Mot slutten av kritt, for omtrent 65 millioner år siden, mener forskere at blomsterplantene hadde rukket å bli dominerende.

Referanse:

Leslie, Andrew B., Simpson, Carl og Mander, Luke. (2021). Reproductive innovations and pulsed rise in plant complexity. Science.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS