Villeplene fra Tian Shan-fjellene i Sentral-Asia er en forløper til det moderne eplet. (Foto: Martin R. Stuchtey)
Hvordan ble eplet slik vi kjenner det?
Store dyr hjalp eplet med å spre seg før slutten av siste istid, men så sa det stopp fram til vi mennesker begynte å frakte frukt rundt, ifølge forsker.
Hvordan ble eplet slik vi kjenner det i dag?
Det diskuterer forskerne stadig. For det moderne eplet er en hybrid mellom minst fire typer villepler.
En forsker i Tyskland mener at store dyr, også kalt megafauna, spilte en viktig rolle i å spre frø over avstander. Deretter kom mennesket på banen.
– Eplet på kjøkkenet ditt kan takke vandrende megafauna og handelsfolk på silkeveien for sin eksistens, sier forsker Robert Nicholas Spengler i en pressemelding fra Max Planck-instituttet i Tyskland.
Langsom eller kjapp utvikling?
Villepler er mindre og surere enn de saftige, søte vi plukker opp i butikken.
Hvordan ble eplene større og til noe vi dyrker i hagen?
Spengler oppsummerer diskusjonen om eplets utvikling i tidsskriftet Frontiers in plant science.
Mange forskere mener eplet gjennomgikk en langsom prosess for å bli tilpasset menneskene, gjennom tusenvis av år med møysommelig dyrking. Slik utvikling var typisk for kornslag som hvete og ris.
Spengler utfordrer dette synet og støtter teorien om at utviklingen av det moderne eplet skjedde ganske raskt. For vi har trolig bare dyrket det i rundt 3-4000 år.
Mennesker fraktet epler
Antakelig høstet folk villepler allerede for 10 000 år siden. Det antyder i hvert fall frø funnet i arkeologiske utgravinger i Europa og Asia.
Menneskene tok siden med seg epler på handelsruta silkeveien mellom Europa og Asia. Eplene fra øst ble krysset med epler i vest og skapte det moderne eplet.
Forsker Spengler tror det har skjedd til dels tilfeldig, ved at bier tok seg av pollineringen.
Men mennesket så kanskje at krysningene fikk større frukt og favoriserte disse trærne.
Vi har trolig påvirket eplets evolusjon gjennom kloning og poding, altså å få to trær til å vokse sammen ved å feste snittede kvister mot hverandre. Slik kan vi lage nye epletrær.
Store dyr spredte frø
Det skjedde en god del i eplets utvikling lenge før mennesket kom på banen. Når forskerne studerer eplets gener og undersøker fossil frukt, ser de at det ble utviklet allerede for flere millioner år siden.
Villepler vokser ofte i åpne landskap, og ville nok passet bra på slettene på den tida.
Eplet faller ikke langt fra stammen, sies det. Men for et eplefrø er det faktisk viktig å komme seg et stykke vekk fra opphavet. Da har det større sjanse for å klare seg.
Kanskje ble eplet større for å tiltrekke seg store dyr som kunne frakte det over avstander slik at det kunne formere seg, spekulerer forskeren.
Fugler var trolig ikke nyttige nok bærere på savannen, siden eplet tilpasset seg slik at det ble for stort til at fugler kan svelge det.
Atskilt i istida
Alt fra villhester til hjortedyr kan tenkes å ha spist epler.
De bar frøene i magen og bæsjet dem ut et annet sted. Slik kunne eplet spre seg til nye miljøer der det møtte andre typer epler. Det skapte hybrider, krysninger mellom ulike planter.
Men under siste istid ble eplet genetisk isolert.
Mange av de store dyrene døde ut mot slutten av istida, som var over for om lag 10 000 år siden. Eplet manglet vertsdyr som kunne frakte det rundt.
Så begynte altså menneskene å forholde seg til eplet, og kontakten ble gjenopprettet.
Referanse:
Robert Nicholas Spengler: Origins of the Apple: The Role of Megafaunal Mutualism in the Domestication of Malus and Rosaceous Trees. Frontiers in plant science, 27. mai 2019. Doi: 10.3389/fpls.2019.00617.
