Gigantenes tid er for lengst forbi.

Selv om vi fortsatt har elefanter og flodhester, er det i dag langt mellom dyr som veier mer enn 800 kilo.

Men i perioden Pleistocen, for noen titusener av år, siden fantes det flust: Mammuter, flere elefantarter, mastodonter og kjempedovendyr, i tillegg til enorme neshorn og kjempedigre versjoner av hjorter og lamaer og mye mer.

Fra kunnskapen vår om kjempedyr som lever i dag, som elefanter, vet vi at de ofte har dramatisk innvirkning på miljøet der de lever. De kan faktisk gjøre store ødeleggelser i naturen. Og dermed stiller forskerne seg følgende spørsmål om verden før istida:

Med så mange megadyr i omløp, hvorfor ble ikke miljøet gradvis ødelagt?

For store til å tas?

Rovdyr, svarer Blaire Van Valkenburgh University of California, LA.

Og det kan jo høres selvfølgelig ut. Rovdyr har jo en tendens til å holde bestandene av plantespisere nede.

Men ifølge Van Valkenburgh og hans kollegaer har det vært allment akseptert at de kjempestore planteeterne som mammut og mastodont rett og slett var for digre til at rovdyra fikk has på dem.

Men nå har forskerne altså gått over saken på nytt.

I Pleistocen fantes det mange flere store rovdyr enn i dag, og flere av dem var vesentlig større enn nålevende løver og hyener. Mange steder levde kanskje to eller tre slike arter i samme område.

Forskerne har samlet dataene vi har om både dagens store rovdyr og byttedyr og de som levde for lenge siden, og matet hele materialet inn i et dataprogram.

Hadde evne til å begrense

Nå antyder beregningene at de utdødde jegerne faktisk kunne gjøre kål på selv de største kjempene.

Når mammutene og mastodontene var unger og unge voksne, var de små nok til at digre sabeltanntigrer og kjempehyener kunne felle dem.

– Rovdyra i Pleistocen hadde evne til å begrense populasjonene av kjempeplanteetere, og gjorde det trolig også, konkluderer Van Valkenburgh og co i en artikkel i PNAS.

Om datamodellene faktisk gir et riktig bilde av virkeligheten i verden før siste istid, er imidlertid en annen sak. Det kan kanskje framtidig forskning og nye funn fra fortida være med på å avgjøre.

Men i mellomtida skader det vel ikke å la seg fascinere litt over forskernes tegnede forestillinger av fordums dramatikk.

Referanse:

B. V. Valkenburgh, M. W. Hayward, W. J. Ripple, C. Meloro & V. L. Roth, The impact of large terrestrial carnivores on Pleistocene ecosystems, PNAS, oktober 2015. Sammendrag.