Et fossil av en øgle med sterkt reduserte bein har vakt en viss oppsikt. Ikke fordi det er uvanlig av øgler utvikler reduserte lemmer, men fordi dette fossilet er fra den perioden da gruppene øgler og slanger utviklet seg vekk fra hverandre.

Dermed kan dette “hissing link” kaste lys over denne viktige eviolusjonære hendelsen.

Vi har lenge visst at slangene og øglene for cirka 100 millioner år siden utviklet seg fra en felles firbent og landlevende forfar som de fleste av oss ikke ville kunne skille fra en vanlig øgle, men detaljene er selvsagt ikke helt på plass.

Dette nye fossilet fra Slovenia kan fylle inn noen av dem. Det var Michael Caldwell, ved University of Alberta, i Edmonton som ledet teamet som fant fossilet - på et museum i Italia.

Her hadde det ligget og støvet ned i mer enn 100 år. Han sier at øglen, som de ga navnet Adriosaurus microbrachis - «kortarmet slange»- tilhørte den gruppen øgler de mener er nærest i slekt med slangene.

Et liv i vann

Fossilet viser altså en lang, slank øgle med nokså små bakbein og sterkt reduserte forbein. Kroppen er godt tilpasset et liv i vann.

Ribbeina er tunge og tykke, noe som antagelig ville hindret at dyret ble liggende og duppe i overflaten.

Kroppen er utstyrt med flere ryggvirvler enn vanlig, noe som ga en lang, fleksibel kropp, med hvilken øglen kunne svømme med elegante, slangeliknende bevegelser - i hvertfall hvis den la de små, reduserte beina inntil kroppen.

Og interessant nok, er fossilet altså fra samme tidsperiode som kjente slangefossiler - med bakbein. Disse er blant annet funnet i Midtøsten.

Det var altså på denne tiden noen øgler la om til en livsstil som overflødiggjorde beina, eller kansklje til og med gjorde dem til et hinder.

Ikke forfar til dagens slanger

Man kan tenke seg at et liv under jorda kunne fremme en slik utvikling, men også en tilværelse i vannet kan tenkes å ha samme virkning. Adriosaurus microbrachis levde som sagt antagelig i havet.

Men forskerne tror ikke Adriosaurus var forfar for dagens slanger, og kan dermed heller ikke si at de første slanger utviklet seg i havet.

Reduksjon av lemmene er vanlig hos øgler, blant dagens øgler har slik reduksjon funnet sted hele 25 ganger.

Noe av det dette fossilet forteller, er at samme prosess også pågikk den gang for 100 millioner år siden.

Og, dengang som i dag, var det altså forlemmene som gikk først.

Referanse:

Palci, Alessandro and Caldwell, Michael W. 2007. Vestigial forelimbs and axial elongation in a 95 million-year-old non-snake squamate. Journal of Vertebrate Paleontology 27 (1): 1-7.