I kambrium-tiden for 530 millioner år siden eksploderte utviklingen av livet over jorda. Dette kalles den kambriske eksplosjonen. Nå har amerikanske forskere sett ekkoet av en enda tidligere eksplosjon av liv, i fossiler fra Avalon-halvøya på Newfoundland.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På den sydligste tuppen av Avalon-halvøya bryter havet over en klippe som kalles Mistaken Point. I 1967 fant den indiske geologistudenten Shiva Balak Misra noen avstøpninger av hittil ukjente bløtdyr på dette stedet. Bløtdyrene hadde levd i sjøen for over 560 millioner år siden.
Disse fossilene stammer fra tidsalderen vi kaller ediacara. Lite har vært kjent om livet på jorda i den tida.
"Dette fossilet fra Mistaken Point-formasjonen på Avalon-halvøya viser avtrykk av en forlengst forsvunnet livsform som har fått navnet Fractofusus andersoni. Den levde i ediacara-tidsperioden, for om lag 565 millioner år siden."
Den kambriske eksplosjonen
Vi vet mer om tidsalderen etterpå, kambrium. Da Charles Darwin oppdaget hvordan livet hadde utviklet seg på jorda, studerte han både levende skapninger og fossiler.
For Darwin var det et mysterium at berglag som var eldre enn kambrium, nesten var tomme for fossiler mens kambriske berglag nærmest sprutet av dem.
Denne plutselige utviklingen av liv i kambrium har fått navnet den kambriske eksplosjonen. Etter kambrium finner vi fossiler av de fleste dyregrupper, blant dem armføttinger, bløtdyr, pigghuder og svamper.
Det første stedet der fossiler fra kabrium ble funnet var Burgess Shale i Canada.
Avalon-eksplosjonen
"Fra Avalon-halvøya"
Nå har paleontologer fra Virginia Tech-universitetet i USA studert fossilene fra tida før kambrium nøyere.
De har funnet ut den kambriske eksplosjonen ikke var den første. Avalon-eksplosjonen fant sted 33 millioner år tidligere, og er oppkalt etter den forblåste halvøya sydøst på Newfoundland.
Avalon-eksplosjonen gav opphav til de aller tidligste livsformene som var større enn encellede organismer: fossiler av løvformede, forgrenede eller spindelformede livsformer.
Disse livsformene døde ut i kambrium, da den neste store livseksplosjonen kom.
Livsformene etter Avalon-eksplosjonen finnes også igjen ved kysten av Kvitsjøen sør for Kola-halvøya i Russland og i Ediacara-åsene sør i Australia. Åsene har gitt navn til ediacara-tidsalderen.
Mønstere av fortida
Paleontologene analyserte ediacara-fossilene ved å samle inn og tallfeste data fra de mange kartleggingene som var gjort tidligere.
På denne måten så de et mønster som gjorde dem sikre på at Avalon-eksplosjonen hadde funnet sted.
Forskerne er uenige om hvor eksplosiv denne utviklingen av liv egentlig var. Det er tross alt snakk om titalls millioner år. Likevel oppstod mange flere nye livsformer enn i årmillionene forut.
Annonse
Flere mulige årsaker
Det er flere teorier om hva som utløste den kambriske eksplosjonen.
En teori er at primitive livsformer hadde frigjort så mye oksygen til atmosfæren at det for første gang ble mulig for mer avanserte dyr å utvikle primitive pusteorganer og utvikle nok energi til å lage bindevev. Bindevev er et viktig byggemateriale i kroppene til mer avanserte dyr.
En tilhørende teori er at hele jorda var dekket av is fram til starten av ediacara. Denne perioden kalles også “snøballen jorda”.
Når vannet er kaldt, kan det ta opp mer oksygen, og derfor kan “snøballen jorda” kanskje ha hjulpet utviklingen av livet videre.
En tredje teori er at en stor katastrofe rammet jorda tidlig i kambrium som utryddet mange livsformer.
Massedød gir nytt liv
Det er et stort tankekors at slike masseutryddelser også kan gi opphav til helt nye livsformer, omtrent som når det spirer etter en skogbrann.
Også pattedyrene fikk hjelp til å utvikle seg videre da dinosaurene ble utryddet på slutten av Kritt-tiden for 65 millioner år siden.
Slik sett kan vi mennesker kanskje takke en global katastrofe for at vi finnes.
Referanse:
The Avalon Explosion: Evolution of Ediacara Morphospace. Shen, Dong, Xiao og Kowalewski. Science, 4. januar 2008.
