Parasitt styrer dopamin-produksjon

Ny studie forklarer hvorfor Toxoplasma-parasitten klarer å manipulere mus slik at de mister frykten for katter, og ender i fiendens gap.

Publisert
Toxoplasmaceller med datterceller på innsiden. Bilde fra studie i PLoS Pathogens, 2006. (Foto: Ke Hu og John Murray)
Toxoplasmaceller med datterceller på innsiden. Bilde fra studie i PLoS Pathogens, 2006. (Foto: Ke Hu og John Murray)

Toksoplasmose:

Forårsaket av encellet parasitt, T. gondii. Etter primærinfeksjon kan sykdommen senere reaktiveres hos personer med immunsvikt.

Primærinfeksjon hos gravide er alvorlig pga. fare for overføring til barnet og skader på nervesystemet, syn og hørsel.

Risiko for smitte er ca. 20 ganger større i sydlige land i Europa sammenliknet med Norge. Risikofaktorer for smitte i Norge er:

Konsum av rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, uvaskete grønnsaker, frukt og bær, direkte kontakt med avføring fra katter.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Parasitten Toxoplasma gondii tar rett og slett styringen over musehjernens produksjon av dopamin.

Det rapporterer forskere ved University of Leeds, England, i tidsskriftet PLoS One.

Dopamin er et signalstoff som videreformidler beskjeder til hjerneområder som regulerer frykt, samt belønning og nytelse.

Dopaminet kan også påvirke spenningssøkende atferd, humør og søvnmønster.

Det er første gang forskere viser at T. gondii både kan sette i gang dopaminproduksjon, og dessuten øke nivåene til mange ganger høyere enn normalt.

Fullfører oppdraget

Forskere har tidligere vist hvordan gnagere lokkes i døden av Toxoplasma-parasitten, som har en klar hensikt med manipuleringen.

Når parasitten systematisk styrer musens atferd, sørger den samtidig for at den kan returnere til vertsdyret sitt, katten.

Dermed kan parasittens seksuelle syklus fullføres; nye egg modnes og klekkes. En ny parasittgjeng står klar til å føre arven videre.

Føre til schizofreni?

Mus blir manipulert av Toxoplasma-parasitten. Rett i fanget på katten. (Foto: Colourbox)
Mus blir manipulert av Toxoplasma-parasitten. Rett i fanget på katten. (Foto: Colourbox)

De engelske forskerne spekulerer på om T. gondii også kan påvirke menneskelig atferd, og på den måten føre til sykdom.

Mikrobiolog Glenn McConkey mener for eksempel at funnet kan kaste nytt lys over behandling av nevrologiske sykdommer som er på en eller annen måte er dopamin-relaterte, som schizofreni og Parkinsons.

I studien viser forskerne til at for lav produksjon av signalstoffet kan forårsake utbrudd av den nevrologiske lidelsen.

De trekker fram studier som rapporterer om schizofrene med høye dopaminnivåer. Samtidig legger de også til at faktorene bak sykdommen kan være mange.

- Løse koblinger

Det foreligger ingen sikker dokumentasjon på at toksoplasma-parasitten klarer å manipulere mennesker, for eksempel til endret dopaminproduksjon.

Elling Ulvestad er professor i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen. Han stiller seg sterkt tvilende til at parasitten har mulighet til å styre menneskelig atferd.

- Koblingene til schizofreni er veldig løse. Det disse forskerne viser er at det er en sammenheng mellom toksoplasma-infeksjon og dopaminproduksjon hos mus. De peker på en mekanisme som fører til endret atferd, sier Ulvestad til forskning.no.

Elling Ulvestad (Foto: .)
Elling Ulvestad (Foto: .)

- For parasittens del er dette sannsynligvis en evolvert egenskap, man kan si at den naturlige seleksjonen har virket der; parasitten velger musen for å styre den og fullføre sitt mål med tilværelsen, fortsetter han.

Ikke avvise helt

Professoren mener vi ikke skal avvise at toksoplasma-parasitten kan gjøre noe med mennesker.

- Men jeg synes det blir å trekke spekulasjonene for langt å tillegge parasitten manipulerende atferd hos mennesker, og å koble den til utvikling av alvorlige psykiske lidelser som schizofreni.

- Mennesket er en evolusjonær blindgate for parasitten, den kapsles inn i cyster i muskulaturen og dør, den kan ikke fullføre sin syklus og formere seg i mennesker, sier Ulvestad.

 (Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))
(Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))

UiB-professoren minner om at nesten ingen mennesker som smittes får symptomer eller blir syke av parasitten. (Se faktaboks for mer informasjon)

Overføringsverdi? 

- Hovedgrunnen til at jeg så sterkt tviler på en overføringsverdi av disse funnene fra mus til mennesker, er den evolusjonære forklaringen, fortsetter Ulvestad.

Han mener det er forståelig at forskerne i diskusjonsdelen av studien spekulerer i overføringsverdi til mennesker.

- De ønsker å peke på mekanismer som er gyldige også for oss, men ikke alle musestudier er egnet til det, legger Ulvestad til.

Referanse:

Emese Prandovszky, Elizabeth Gaskell, Heather Martin, J. P. Dubey, Joanne P. Webster, Glenn A. McConkey. The Neurotropic Parasite Toxoplasma Gondii Increases Dopamine Metabolism. PLoS ONE, 2011; 6 (9): e23866 DOI: 10.1371/journal.pone.0023866